Dette er bibelversene som snakker om hellig nattverd
1. Korinter 11 : 26
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
Johannes 6 : 53 – 58
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
Lukas 22 : 19 – 20
19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20 [172] På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
1. Korinter 11 : 24 – 27
24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!»
25 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!»
26 For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.
27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.
1. Korinter 11 : 28
28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.
Johannes 6 : 53
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
Matteus 26 : 26 – 28
26 [135] Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.»
27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det!
28 [136] For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.
Apostlenes gjerninger 2 : 42
42 [12] De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
Johannes 6 : 51
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
Jesaja 53 : 5
5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
1. Korinter 11 : 27 – 29
27 Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod.
28 Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret.
29 For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
Johannes 6 : 33
33 Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.»
Lukas 24 : 30
30 [192] Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem.
Johannes 8 : 12
12 Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Johannes 4 : 14
14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Matteus 4 : 1 – 25
1 [13] Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen.
2 Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten.
3 Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!»
4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
5 Da tok djevelen ham med til den hellige byen, stilte ham ytterst på tempelmuren
6 og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»
7 Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
8 Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet
9 og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.»
10 Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
11 Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.
12 Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea.
13 Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Naftalis land.
14 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja:
15 [14] Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea,
16 det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram.
17 Fra da av begynte Jesus å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!»
18 [15] En gang Jesus gikk langs Galileasjøen, fikk han se to brødre: Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Han sa til dem: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
20 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
21 Da han gikk videre, fikk han se to andre brødre: Jakob, sønn av Sebedeus, og broren Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus og bøtte garn. Han kalte dem,
22 og straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
23 [16] Siden dro Jesus omkring i hele Galilea; han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket.
24 [17] Ryktet om ham spredte seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som hadde vondt og led av forskjellige sykdommer og plager, både de som hadde onde ånder, de månesyke og de lamme, og han helbredet dem.
25 [18] Store folkemengder fulgte ham fra Galilea og Dekapolis, fra Jerusalem og Judea og fra landet bortenfor Jordan.
2. Mosebok 12 : 1 – 51
1 HERREN sa til Moses og Aron i Egypt:
2 [18] Denne måneden skal være nyttårsmåneden deres. Den skal være den første måneden i året.
3 Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.
4 Men hvis husstanden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta ett sammen, alt etter hvor mange de er. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette.
5 Lammet må være et årsgammelt værlam uten feil. Dere kan ta enten et lam eller et kje.
6 Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Og i skumringen skal hele forsamlingen av Israels menighet slakte det.
7 Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på bjelken over døren i de husene hvor de spiser det.
8 Kjøttet skal de spise samme natt. Det skal være stekt over ilden, og de skal spise det med usyret brød og bitre urter.
9 Dere må ikke spise det rått eller kokt i vann. Nei, det skal være stekt over ilden med hode, føtter og innvoller.
10 Dere må ikke la noe bli igjen til morgenen etter. Er det noe igjen om morgenen, skal dere brenne det opp.
11 [19] Slik skal dere spise det: Med kjortelen bundet opp om livet, sko på føttene og stav i hånden. Spis det i all hast! Det er påske for HERREN.
12 Denne natten skal jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er HERREN.
13 [20] Men blodet skal være det merket som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
14 Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for HERREN, dere skal feire i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.
15 I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere fjerne all surdeig fra husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, fra den første til den sjuende dagen, skal støtes ut fra Israel.
16 Den første dagen skal dere holde en hellig samling, den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den maten som hver av dere trenger, skal dere lage til.
17 Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for på denne dagen førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.
18 Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måned skal dere spise usyret brød.
19 I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser noe som er syret, skal støtes ut av Israels menighet, enten han er innflytter eller født i landet.
20 Dere må ikke spise noe som er syret. Hvor dere enn bor, skal dere spise usyret brød.
21 Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!
22 Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet fra skålen på bjelken over døren og på de to dørstolpene. Ingen av dere må gå ut gjennom døren til huset sitt før om morgenen.
23 [21] For HERREN skal dra gjennom landet for å slå egypterne. Og når han ser blodet på bjelken og de to dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset for å slå dere.
24 Dette skal dere holde, og det skal være en evig ordning for deg og dine etterkommere.
25 Når dere så kommer inn i det landet HERREN har lovet å gi dere, skal dere holde denne skikken ved lag.
26 Og når barna deres spør: Hva er dette for en skikk?
27 skal dere svare: Det er påskeoffer for HERREN fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne, men sparte husene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilba.
28 Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det HERREN hadde gitt Moses og Aron påbud om, det gjorde de.
29 Midt på natten slo HERREN i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte hos farao, som satt på sin trone, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle de førstefødte dyr i buskapen.
30 Den natten sto farao opp, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et høyt skrik i Egypt, for det fantes ikke et eneste hus uten noen døde.
31 Mens det ennå var natt, sendte han bud etter Moses og Aron og sa: «Bryt opp og dra bort fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå av sted og tjen HERREN slik dere ba om!
32 Ta også med dere småfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!»
33 Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet så fort som mulig. «Ellers dør vi alle sammen», sa de.
34 Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var hevet. De bandt kappene sine om bakstetrauene og bar dem på skuldrene.
35 Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær.
36 Og HERREN lot egypterne få godvilje for folket så de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne.
37 [22] Så brøt israelittene opp fra Ramses og dro til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.
38 Mange slags mennesker fulgte med dem, i tillegg til en stor flokk av småfe og storfe.
39 Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de usyrede kaker, som ikke var hevet. For de ble jaget ut av Egypt og kunne ikke vente lenger. Derfor hadde de heller ikke rukket å få med seg mat til reisen.
40 Israelittene hadde da bodd i Egypt i 430 år.
41 På dagen da de 430 årene var til ende, dro alle HERRENS hærer ut av Egypt.
42 Det var en våkenatt for HERREN da han førte dem ut av Egypt. Denne natten tilhører HERREN. Denne natten skal alle israelitter våke i slekt etter slekt.
43 HERREN sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal spise av det.
44 Men hver slave som er kjøpt for penger, og som du har latt omskjære, kan spise av det.
45 Ingen fremmed som bor eller arbeider hos deg, kan spise av det.
46 Lammet skal spises i ett og samme hus. Kjøttet må ikke tas ut av huset, og beina må ikke brytes på lammet.
47 Slik skal hele Israels menighet gjøre.
48 Om innflytteren som bor hos deg, vil holde påske for HERREN, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han være med og holde høytid. Han skal være som en som er født i landet. Men ingen uomskåret kan spise av det.
49 En og samme lov skal gjelde for den som er født i landet, og for innflytteren som bor hos dere.»
50 Dette gjorde alle israelittene. De gjorde alt som HERREN hadde gitt Moses og Aron påbud om.
51 Den samme dagen førte HERREN israelittene ut av Egypt, hærskare for hærskare.
Johannes 15 : 7
7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.
Leave a Reply