zion

Dette er bibelversene som snakker om zion

Salmene 132 : 13
13 For HERREN har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig:

Jesaja 60 : 14
14 Barna til dem som plaget deg, skal komme og bøye seg ned for deg. Alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg HERRENS by, Sion, som tilhører Israels Hellige.

Salmene 87 : 2
2 Av alle Jakobs boliger elsker HERREN Sions porter høyest.

Salmene 48 : 11
11 Gud, der ditt navn er kjent, blir du lovsunget, helt til jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferd.

Jesaja 35 : 10
10 de som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.

Jesaja 51 : 3
3 HERREN trøster Sion, trøster alle ruinene hennes. Han gjør ørkenen hennes lik Eden, ødemarken lik HERRENS hage. Jubel og glede skal være i henne, takkoffer med sang og spill.

Jesaja 49 : 14
14 Sion sier: «HERREN har forlatt meg, Herren har glemt meg.»

Salmene 78 : 68 – 72
68 Men Judas stamme valgte han, og Sion-fjellet, som han elsker.
69 Han bygde sin helligdom lik den høye himmelen, lik jorden, som han grunnla for alltid.
70 Han valgte ut David, fra sauekveen hentet han sin tjener.
71 Han førte ham bort fra søyene så han skulle gjete Jakob, hans folk, og Israel, hans eiendom.
72 Han gjette dem med et helt hjerte og ledet dem med kyndig hånd.

Jesaja 3 : 1 – 26
1 Se, Herren, hærskarenes HERRE, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav: hver støtte av brød og hver støtte av vann,
2 hver kriger og stridsmann, dommer, profet, spåmann og eldste,
3 femtimannsføreren og den fornemme mannen, rådgiveren, trollmannen og den dyktige åndemaneren.
4 Så gir jeg dem gutter til ledere, villstyringer skal herske over dem.
5 Folket blir undertrykt, mann av mann og nabo av nabo, gutten setter seg opp mot den gamle, den lave mot den høye.
6 Når en mann tar tak i en annen i farshuset og sier: «Du har en kappe, du skal være høvding for oss, din hånd skal råde over denne ruinhaugen»,
7 da skal den andre ta til orde og si: «Jeg kan ikke forbinde sår, og i huset mitt finnes verken brød eller klær. Sett ikke meg til høvding over folket!»
8 For Jerusalem har snublet, og Juda har falt, for med ord og gjerninger står de HERREN imot, og de setter seg opp mot hans herlighet.
9 [8] Ansiktene deres vitner mot dem. Som Sodoma kunngjør de sin synd og skjuler den ikke. Ve dem! De fører ulykke over seg selv.
10 Salig er den rettferdige, for det går ham godt, og han skal nyte frukten av sine gjerninger.
11 Ve den urettferdige, ham går det ille, han får igjen for det han har gjort.
12 Folket mitt blir undertrykt av småbarn, og kvinner hersker over det. Mitt folk, lederne dine villeder deg og fører deg på villspor.
13 HERREN trer fram for å føre sak, han står opp for å dømme folkene.
14 [9] HERREN holder rettergang med de eldste og stormennene i folket sitt. «Det er dere som har beitet vingården snau, det er rov fra de fattige i husene deres!
15 Hvorfor knuser dere mitt folk og kverner i stykker den hjelpeløses ansikt?» sier Herren, hærskarenes GUD.
16 HERREN har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, blunker med øynene, tripper omkring og klirrer med fotringene sine,
17 vil Herren la Sions døtre få hodet fullt av skurv, og HERREN vil snaue skallene deres.
18 Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene,
19 øredobbene, armbåndene og slørene,
20 turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene,
21 fingerringene og neseringene,
22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene,
23 speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene.
24 Da blir det stank i stedet for godlukt, reip i stedet for belte, flintskalle i stedet for frisyre, sekkestrie i stedet for stasklær, svimerke i stedet for skjønnhet.
25 Mennene dine skal falle for sverd, hæren skal falle i krig.
26 Sions porter skal sørge og klage, hun sitter forlatt på jorden.

Salmene 65 : 1 – 4
1 Til korlederen. En salme av David. En sang.
2 Lovsangen tilhører deg, Gud, på Sion, for deg skal løftene bli innfridd,
3 du som hører bønner, til deg kommer alle mennesker.
4 Når vår skyld blir for sterk for oss, tilgir du våre lovbrudd.

Jesaja 40 : 9
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»

Jesaja 35 : 6 – 10
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken.
7 Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og siv.
8 Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke dårer, skal gå seg vill.
9 Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der,
10 de som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.

Salmene 9 : 11
11 De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. HERRE, du forlater ikke dem som søker deg.

Jesaja 33 : 14
14 [96] Synderne på Sion er slått av skrekk, angst griper de ugudelige: «Hvem av oss kan bo ved en fortærende ild, hvem av oss kan bo ved evige flammer?»

Romerne 9 : 33
33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Salmene 87 : 5
5 For om Sion heter det: «Hver og en er født her.» Den høyeste selv har grunnfestet byen.

Jesaja 51 : 16
16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd. Jeg har spent ut himmelen og grunnlagt jorden og sagt til Sion: «Du er mitt folk.»

Salmene 2 : 2 – 6
2 [4] Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede.
3 «La oss slite i stykker lenkene og kaste reipene deres av oss!»
4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem.
5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel:
6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesaja 33 : 20
20 Se på Sion, våre høytiders by! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg boplass, et telt som ikke skal flyttes, med plugger som aldri skal rykkes opp, og snorer som ikke skal slites av.

Salmene 137 : 1
1 [176] Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.