voldelige forhold

Dette er bibelversene som snakker om voldelige forhold

Ordspråkene 20 : 30
30 Sviende sår renser bort det onde, slag renser de innerste rom.

Ordspråkene 21 : 9
9 Bedre å bo i en krok på taket enn å dele hus med en trettekjær kvinne.

Ordspråkene 26 : 3
3 Svepe til hesten, tømmer til eselet og ris til dårenes rygg!

Ordspråkene 15 : 1 – 33
1 Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme.
2 Vises tunge gir god kunnskap, men dumhet strømmer fra dårers munn.
3 HERRENS øyne er alle steder, de våker over onde og gode.
4 En legende tunge er et livets tre, en falsk tunge knuser livsmotet.
5 Den dumme forakter sin fars formaning, klok er den som lar seg vise til rette.
6 Den rettferdiges hus rommer stor rikdom; det den urettferdige vinner, fører til ulykke.
7 Vises lepper strør ut kunnskap, det gjør ikke dårens hjerte.
8 HERREN avskyr urettferdiges offer, rettskafnes bønn har han glede i.
9 HERREN avskyr den urettferdiges vei, men elsker den som jager etter rettferdighet.
10 Streng straff får den som går bort fra stien, den som hater tilrettevisning, skal dø.
11 Dødsrike og avgrunn ligger åpne for HERREN, hvor mye mer da menneskehjertet.
12 Spotteren misliker å bli vist til rette, han går ikke til de vise.
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs.
14 Et klokt hjerte søker kunnskap, men dårens munn lever av dumhet.
15 For en fattig er alle dager onde, den fornøyde gjør hver dag til en fest.
16 Bedre å ha lite og frykte HERREN enn å ha stor rikdom med uro.
17 Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet enn oksestek med hat.
18 Den som er sint, volder trette, den som er sen til vrede, får striden til å stilne.
19 For den late er veien som tornekratt, for de rettskafne er stien en ryddet vei.
20 En klok sønn er til glede for sin far, en tåpelig mann forakter sin mor.
21 Dumhet gleder den vettløse, den forstandige holder rett kurs.
22 Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes.
23 Glad blir den som kan gi svar. Hvor godt med et ord i rette tid!
24 For den forstandige fører livsveien oppover, slik unngår han dødsriket der nede.
25 HERREN river ned de hovmodiges hus, men enkers grensestein lar han stå.
26 HERREN avskyr den ondes tanker, men vennlige ord er rene.
27 Den som jakter på vinning, setter huset over styr, den som hater bestikkelser, skal leve.
28 Den rettferdige tenker før han taler, men ondskap strømmer fra urettferdiges munn.
29 HERREN er langt borte fra de urettferdige, men han hører de rettferdiges bønn.
30 Strålende øyne gleder hjertet, et godt budskap gir marg i bein.
31 Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise.
32 Den som ikke tar imot formaning, forakter seg selv, den som lar seg vise til rette, kjøper seg innsikt.
33 Frykt for HERREN oppdrar til visdom, ydmykhet kommer før ære.

1. Peter 3 : 7
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.

1. Korinter 7 : 15
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.

1. Korinter 7 : 1 – 40
1 [26] Når det gjelder det dere skrev om, så er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin kone og hver kvinne sin ektemann.
3 Mannen skal oppfylle sin forpliktelse overfor kvinnen, og hun overfor ham.
4 Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen. På samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kvinnen.
5 Dere skal ikke nekte hverandre samliv hvis dere ikke er blitt enige om det for en tid, for å leve i bønn. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal sette avholdenheten deres på prøve.
6 Dette er ment som en tillatelse, ikke som et påbud.
7 Jeg skulle ønske at alle var som jeg. Men enhver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8 Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de fortsetter å være som jeg.
9 Men dersom de ikke kan være avholdende, må de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin.
11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13 Og dersom en kvinne har en ikke-troende mann og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
14 For den ikke-troende mannen blir regnet som hellig på grunn av sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir regnet som hellig fordi mannen er en troende bror. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er ikke den troende broren eller søsteren bundet. Gud har kalt dere til fred.
16 For vet vel du, kvinne, om du kan redde din mann? Og vet vel du, mann, om du kan redde din kone?
17 Derfor skal enhver leve sitt liv der Herren har satt ham, der han var da Gud kalte ham. Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene.
18 Om noen ble kalt som omskåret, skal han ikke prøve å forandre det. Om noen er blitt kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.
19 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å holde Guds bud.
20 Enhver skal forbli der han var da han ble kalt.
21 Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! Men kan du bli fri, så velg heller det.
22 For den som var slave da Herren kalte ham, er Herrens frigitte, og den som var fri da han ble kalt, er Kristi slave.
23 Dere er kjøpt, og prisen betalt. Så bli ikke slaver av mennesker.
24 Mine søsken, enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og være der for Gud.
25 [27] Når det gjelder de unge jentene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg sier min mening, siden Herren i sin godhet lar meg være troverdig.
26 På grunn av den nødstid vi lever i, mener jeg det er godt for et menneske å bli værende som det er.
27 Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet, så finn deg ingen kone.
28 Om du likevel gifter deg, synder du ikke, og om en ung jente gifter seg, synder hun ikke. Men de gifte kommer til å møte vansker i livet, og det vil jeg gjerne spare dere for.
29 For det sier jeg, brødre: Det er stadig kortere tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde,
30 de gråtende som om de ikke gråt, de glade som om de ikke gledet seg, de som kjøper noe, som om de ikke eide det,
31 og de som bruker verdens goder, som om de ikke brukte dem. For verden slik den nå er, går under.
32 Jeg vil at dere skal slippe bekymringer. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren.
33 Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone,
34 og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge bånd på dere, men for at dere skal leve sømmelig og holde dere trofast og helhjertet til Herren.
36 [28] Om noen mener at han kommer inn i et usømmelig forhold til kjæresten sin fordi han er i sin fulle kraft, og det må så være, da skal han gjøre som han vil: La dem gifte seg, han synder ikke med det.
37 Men den som står fast i sitt forsett og ikke er under tvang, men har herredømme over sin egen vilje og i sitt hjerte har bestemt seg til å la kjæresten forbli jomfru, han gjør vel i det.
38 Så gjør altså den rett som gifter seg med kjæresten sin, og den som ikke gifter seg, gjør bedre.
39 En kvinne er bundet så lenge mannen hennes lever. Dersom mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40 Men hun vil være lykkeligere om hun lever alene, etter min mening. Og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.

1. Timoteus 3 : 2
2 [11] En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,

Titus 3 : 1
1 Du skal minne dem om å underordne seg styresmaktene og myndighetene, rette seg etter dem og være villige til å gjøre alt som er godt.

Efeserne 5 : 22
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.

Matteus 18 : 15 – 17
15 [98] Dersom din bror gjør en synd {{mot deg}}, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.
16 Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort.
17 [99] Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.

Matteus 5 : 29
29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.

1. Korinter 7 : 12
12 Til de andre sier jeg — dette er mine ord, ikke Herrens: Dersom en bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.

Lukas 16 : 18
18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Matteus 19 : 3 – 9
3 Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?»
4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne
5 og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’
6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?»
8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»

Matteus 5 : 31 – 32
31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Ordspråkene 16 : 25
25 En vei som synes å være den rette, kan likevel ende i døden.

Matteus 19 : 9
9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.»