vitenskap

Dette er bibelversene som snakker om vitenskap

Salmene 111 : 2
2 HERRENS gjerninger er store, Dalet ד alle som elsker dem, grunner på dem. He ה

Job 38 : 4 – 30
4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det!
5 Hvem har fastsatt jordens mål — det vet du vel? Hvem trakk målesnoren over den?
6 Hvor ble jordens pilarer slått ned, og hvem la hjørnesteinen
7 [39] mens alle morgenstjerner jublet og alle gudesønner ropte av fryd?
8 Hvem stengte for havet med porter da det fosset fram fra morslivet,
9 da jeg kledde havet med skyer og svøpte det i skodde,
10 da jeg satte grense for det, stengte med slå for porten?
11 Jeg sa: «Hit kommer du, men ikke lenger. Her brytes dine stolte bølger.»
12 Har du noen gang kalt morgenen fram eller vist morgenrøden dens sted
13 [40] så den kan ta tak i jordens ender og riste de lovløse bort?
14 Da omformes jorden som leire under et stempel, alt trer fram som i ny drakt.
15 De urettferdige mister det lyset de hadde. Armen de løftet, blir knust.
16 Har du nådd fram til havets kilder? Har du gått rundt på urdypets bunn?
17 [41] Har dødens porter vist seg for deg, har du sett dødsskyggens dører?
18 Forstår du viddene på jorden? Si fra hvis du kjenner alt dette.
19 Hvor går veien til lysets bolig, og hvor holder mørket til?
20 Du kan bringe mørket til landet der det bor, om du kjenner stiene dit!
21 Du vet det, for du var vel født den gangen! Ja, dine dagers tall er stort.
22 Har du nådd fram dit snøen har sitt kammer, og sett lageret med hagl
23 som jeg sparer til trengselstider, til dagen med kamp og krig?
24 Hvor går veien dit lyset deler seg og østavinden blåser ut over jorden?
25 Hvem laget løp for styrtregnet, vei for torden og brak,
26 så det regnet over land der ingen bor, i ørkenen hvor det ikke er mennesker?
27 Regnet mettet det øde landet så gresset grodde grønt.
28 Har regnet noen far? Hvem har avlet duggdråpene?
29 Hvilket morsliv kommer isen fra? Hvem har født rimet som faller fra himmelen?
30 Vannet kler seg ut som stein, dypets overflate dekkes av is.

Jesaja 40 : 12
12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd, måle himmelen med utspente fingre? Hvem kan samle jordens støv i et mål, veie fjellene med vekt og haugene på vektskåler?

Salmene 104 : 5
5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes.

1. Mosebok 1 : 1
1 [1] I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

Jesaja 40 : 22
22 Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.

Forkynneren 1 : 6 – 7
6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen.
7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne.

Forkynneren 1 : 13 – 17
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke og granske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er et ondt strev Gud har gitt menneskene å plage seg med.
14 [3] Jeg betraktet hver gjerning som blir gjort under solen. Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp. Det som mangler, kan ingen telle.
16 Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har vunnet større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap.
17 Jeg la meg på hjertet å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.

1. Timoteus 6 : 20
20 [21] Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg! Vend deg bort fra det ugudelige og tomme snakket og innvendingene fra den kunnskapen som bare er kunnskap i navnet.

Job 26 : 7
7 Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting.

Romerne 1 : 20
20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Job 38 : 4
4 Hvor var du da jeg grunnla jorden? Fortell det, hvis du vet det!

Kolosserne 1 : 17
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

1. Mosebok 1 : 27
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.

Job 26 : 7 – 14
7 Han har spent nordhimmelen ut over det øde rom, hengt jorden opp over ingenting.
8 Han binder vannet i skyene, men skylaget revner ikke.
9 Han skjuler sin trone, brer skyer rundt den.
10 Rundt havet trekker han en grense; himmelranden skiller lys fra mørke.
11 Himmelsøylene vakler, skremt av hans trussel.
12 [31] Med sin kraft har han rørt havet opp, med sin klokskap knust Rahab.
13 [32] Vinden hans blåser himmelen klar. Hans hånd sårer den flyktende slangen.
14 Se, alt dette er bare randen av hans vei; det er som å høre en hvisking. Men når hans makt tordner, hvem kan da forstå det?

1. Mosebok 1 : 1 – 31
1 [1] I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 [2] Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»
7 [3] Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik.
12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år.
15 De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik.
16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik.
25 Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.
30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Ordspråkene 8 : 27
27 Jeg var der da han grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet,