vandre i tro

Dette er bibelversene som snakker om vandre i tro

2. Korinter 5 : 7
7 For vi vandrer i tro, uten å se.

Hebreerne 11 : 6
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Ordspråkene 3 : 5 – 6
5 Stol på HERREN av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt!
6 Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.

2. Korinter 4 : 16 – 18
16 Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17 De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.
18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Hebreerne 11 : 1 – 40
1 [21] Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
5 I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, enda hun var ufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.
12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.
13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden.
14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake.
16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde fått løftene
18 og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
19 Han regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake — i dette ligger et forbilde.
20 I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21 [22] I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.
22 I tro talte Josef da han lå på det siste, om israelittenes utgang fra Egypt, og han ga påbud om hva de skulle gjøre med knoklene hans.
23 I tro gjemte foreldrene til Moses gutten i tre måneder da han var født. For de så at det var et vakkert barn, og lot seg ikke skremme av kongens ordre.
24 I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av faraos datter.
25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige.
28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte hos israelittene.
29 [23] I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det samme, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager.
31 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.
32 [24] Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.
33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver,
34 slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.
35 Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.
36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet.
38 Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Romerne 10 : 17
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Romerne 4 : 1 – 25
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han?
2 [11] Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.
8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.
9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
10 Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
14 Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
15 Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16 Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
19 Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble han regnet som rettferdig.
23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.

Hebreerne 11 : 1
1 [21] Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

1. Peter 3 : 15
15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.

2. Timoteus 3 : 16
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

Efeserne 2 : 8 – 9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Apostlenes gjerninger 2 : 38
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Romerne 1 : 17
17 [4] For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

1. Johannes 1 : 8
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Hebreerne 11 : 3
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.