være en velsignelse for andre

Dette er bibelversene som snakker om være en velsignelse for andre

Matteus 5 : 16
16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Filipperne 2 : 3 – 4
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.
4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.

Filipperne 2 : 1 – 30
1 Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet,
2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.
4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.
5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
6 [7] Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, [8]
7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 [9] Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!
12 [10] Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt.
13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
14 Gjør alt uten murring og misnøye,
15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen
16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves.
17 [11] Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle.
18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg.
19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere.
20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere.
21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak.
22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.
23 Jeg håper å sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med saken min,
24 men i Herren er jeg trygg på at jeg snart skal komme selv.
25 [12] Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat, og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte.
26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.
27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre.
29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham.
30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.

1. Mosebok 12 : 1 – 20
1 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg!
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.
3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
4 Så dro Abram, slik HERREN hadde sagt ham, og Lot dro sammen med ham. Abram var 75 år gammel da han brøt opp fra Harran.
5 Og Abram tok med seg sin kone Sarai og sin nevø Lot og alle eiendelene de hadde samlet seg, og folkene de hadde skaffet seg i Harran. De brøt opp for å dra til landet Kanaan. Da de kom til Kanaan,
6 [58] dro Abram gjennom landet helt til helligstedet Sikem, til More-eika. Den gangen bodde kanaaneerne i landet.
7 HERREN viste seg for Abram og sa: «Jeg vil gi dette landet til din ætt.» Og der bygde Abram et alter for HERREN, som hadde vist seg for ham.
8 [59] Derfra flyttet han opp i fjellandet øst for Betel og slo opp teltet mellom Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for HERREN og påkalte HERRENS navn.
9 [60] Siden brøt Abram opp og dro fra sted til sted mot Negev.
10 Det var hungersnød i landet. Da dro Abram ned til Egypt for å bo der som innflytter, for nøden var stor i landet.
11 Da han nærmet seg Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg: Jeg vet at du er en vakker kvinne.
12 Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve.
13 Kan du ikke si at du er søsteren min? Så går det meg godt for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!»
14 Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var svært vakker.
15 Og faraos stormenn fikk se henne og roste henne for farao. Så ble kvinnen hentet til faraos hus.
16 Og farao gjorde godt mot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
17 Men HERREN lot svære plager ramme farao og hans hus på grunn av Sarai, Abrams kone.
18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
19 Hvorfor sa du at hun er din søster, slik at jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og gå!»
20 Farao påla noen menn å sende ham bort sammen med hans kone og alt han eide.

Lukas 6 : 31
31 Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

Efeserne 2 : 10
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

2. Korinter 9 : 8 – 11
8 Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.
9 For det står skrevet: Han strødde ut og ga til de fattige, hans rettferd skal alltid vare.
10 Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt.
11 Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi. Og så skal takken stige opp til Gud når vi overbringer gaven.

Matteus 7 : 12
12 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.

3. Johannes 1 : 11
11 Min kjære, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud. Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Matteus 6 : 31 – 33
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jakob 5 : 16
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

Matteus 6 : 1 – 34
1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 [29] Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør,
4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.
8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
9 [30] Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.}}
14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.
16 [32] Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet,
18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
22 [33] Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.
23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
24 [34] Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

1. Peter 3 : 15
15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.

Hebreerne 11 : 6
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Efeserne 1 : 3
3 [2] Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen.

1. Johannes 3 : 2
2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.

Salmene 40 : 1 – 3
1 Til korlederen. En salme av David.
2 Jeg ventet og håpet på HERREN. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop.
3 Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste.

Hebreerne 10 : 24
24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.