Utslett

Dette er bibelversene som snakker om Utslett

Salmene 116 : 11
11 Jeg sa i min angst: «Alle mennesker lyver.»

Ordspråkene 14 : 29
29 Den som er sen til vrede, har stor innsikt, den bråsinte viser hvor dum han er.

Ordspråkene 19 : 2
2 Iver uten kunnskap er av det onde, den som har hastverk, trår feil.

Ordspråkene 21 : 5
5 Den flittiges planer gir alltid vinning, men hastverk fører bare til tap.

Ordspråkene 25 : 8
8 så vær ikke for snar til å reise sak. For hva vil du gjøre til sist når din neste fører skam over deg?

Ordspråkene 29 : 20
20 Ser du en som lar munnen løpe av med seg, er det større håp for dåren enn for ham.

Forkynneren 5 : 2
2 Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord.

Forkynneren 7 : 9
9 Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.

2. Mosebok 2 : 12
12 Moses så seg om til alle sider, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.

Apostlenes gjerninger 7 : 25
25 Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke.

4. Mosebok 20 : 12
12 Men HERREN sa til Moses og Aron: «Dere trodde ikke på meg og helliget meg ikke foran øynene på israelittene. Derfor skal dere ikke få føre denne forsamlingen inn i landet som jeg har gitt dem.»

Dommerne 11 : 39
39 Da de to månedene var omme, kom hun tilbake til faren, og han gjorde med henne som han hadde lovet. Hun hadde aldri vært sammen med noen mann. Siden har det vært en skikk i Israel

2. Samuelsbok 6 : 7
7 Da ble HERREN brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han gjorde dette, og han døde der ved Guds paktkiste.

2. Samuelsbok 16 : 4
4 Da sa kongen til Siba: «Alt som tilhører Mefibosjet, skal fra nå av være ditt.» Siba svarte: «Jeg bøyer meg dypt! Måtte jeg alltid ha din velvilje, min herre konge!»

2. Samuelsbok 19 : 29
29 Kongen svarte: «Du trenger ikke å si mer. Jeg bestemmer at du og Siba skal dele jordeiendommen.»

1. Kongebok 12 : 15
15 Kongen hørte ikke på folket, for HERREN hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo.

2. Krønikebok 35 : 1 – 296

1 Så holdt Josjia påske for HERREN i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
2 Kongen satte prestene til deres oppgaver og oppmuntret dem til tjenesten i HERRENS hus.
3 Og til levittene, som underviste hele Israel og var innviet til HERREN, sa han: «Sett den hellige paktkisten i tempelet som Israels konge Salomo, sønn av David, har bygd. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Nå skal dere tjene HERREN deres Gud og hans folk Israel.
4 Gjør dere klare, familie for familie og skift for skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet.
5 Still dere opp i helligdommen etter den inndelingen i familier som gjelder brødrene deres av folket, og etter den familieinndelingen som gjelder for levittene.
6 Så skal dere slakte påskelammet. Dere skal hellige dere og gjøre alt i stand for brødrene deres, slik at det blir gjort etter HERRENS ord gjennom Moses.»
7 Josjia ga folket lam og kje fra småfeet, i et antall av tretti tusen, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, og dessuten tre tusen okser. Alt dette kom fra kongens egen eiendom.
8 Også stormennene kom med frivillige gaver til folket og prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde hovedansvaret for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre påskelam og tre hundre okser.
9 Og de som var ledere for levittene, Konanja, hans brødre Sjemaja og Netanel, Hasjabja, Je’iel og Josabad, ga fem tusen påskelam og fem hundre okser til levittene.
10 Slik ble tjenesten ordnet. Prestene stilte seg på plassene sine, og levittene stilte seg opp skift for skift, slik kongen hadde påbudt.
11 Påskelammene ble slaktet, og prestene tok blodet og stenket det, mens levittene flådde dyrene.
12 Det som skulle brukes til brennofferet, la de til side for å gi det til folket slik det var inndelt i familier. De skulle ofre det til HERREN slik det står skrevet i Moseboken. Det samme skulle de gjøre med oksene.
13 Påskelammet stekte de over ilden etter forskriftene, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. Så skyndte de seg å bære det ut til hele folket.
14 Siden laget de i stand til seg selv og til prestene. For Arons sønner, prestene, var opptatt med å bære fram brennoffer og fett helt til det ble natt. Derfor laget levittene i stand til seg selv og til prestene, Arons sønner.
15 Sangerne, Asafs sønner, sto på plassene sine slik som David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde bestemt, mens portvaktene sto ved hver sin port. Ingen av dem trengte å forlate tjenesten, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand til dem.
16 Slik ble hele tjenesten for HERREN ordnet den dagen så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på HERRENS alter, slik kong Josjia hadde påbudt.
17 De israelittene som var til stede den gangen, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager.
18 En slik påske var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som den Josjia feiret sammen med prestene og levittene, alle judeerne og de israelittene som var til stede, og med dem som bodde i Jerusalem.
19 Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påske ble feiret.
20 En tid etter at alt dette hadde hendt og Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen i Egypt, opp til kamp ved Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia dro ut imot ham.
21 Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Juda-konge? Det er ikke mot deg jeg drar ut i dag, men mot det kongehuset jeg ligger i strid med. Og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Slutt med å sette deg opp mot Gud, som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.»
22 Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han forkledde seg og ville kjempe imot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men dro ut til kamp på Megiddo-sletten.
23 Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til mennene sine: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.»
24 Mennene fikk ham da ut av stridsvognen og over i den andre vognen hans og kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt på sine fedres gravplass, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
25 Jeremia stemte i en likklage over Josjia, og siden den gangen har alle sangerne og sangerinnene sunget om Josjia i likklagene sine. Det ble en fast skikk i Israel, og de er skrevet ned blant likklagene.
26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og den trofaste kjærligheten han viste, i samsvar med det som står skrevet i HERRENS lov,
27 alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det står skrevet i boken om Israels og Judas konger.