utakknemlige mennesker

Dette er bibelversene som snakker om utakknemlige mennesker

1. Korinter 4 : 7
7 Hvem har satt deg høyere enn andre? Hva annet har du enn det du har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du som om det ikke var en gave?

1. Tessaloniker 5 : 16 – 18
16 Vær alltid glade,
17 be uavbrutt,
18 takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

Lukas 6 : 35
35 Nei! Elsk deres fiender, gjør godt og lån bort uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

Kolosserne 1 : 3
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.

Esekiel 18 : 32
32 Jeg krever ikke at noen skal dø, sier Herren GUD. Vend om, så skal dere leve!

Jesaja 61 : 1
1 Herren GUDS ånd er over meg, for HERREN har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet,

1. Johannes 2 : 1 – 29
1 [2] Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.
3 [3] På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
5 Men Guds kjærlighet er i sannhet blitt fullendt i den som holder hans ord. Slik kan vi vite at vi er i ham.
6 [4] Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
7 [5] Mine kjære! Det er ikke et nytt bud jeg skriver til dere, men et gammelt bud som dere har hatt fra begynnelsen av. Dette gamle budet er det ordet dere har hørt.
8 Likevel er det et nytt bud jeg skriver om, et bud som er sant i ham og i dere. For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.
9 Den som sier han er i lyset, men hater sin bror, er ennå i mørket.
10 Den som elsker sin bror, blir i lyset og fører ikke noen til fall.
11 Men den som hater sin bror, er i mørket og vandrer i mørket. Han vet ikke hvor han går, for mørket har blindet øynene hans.
12 Dere barn, jeg skriver til dere fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.
13 Dere fedre, jeg skriver til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg skriver til dere fordi dere har seiret over den onde.
14 Ja, barn, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner Far. Dere fedre, jeg har skrevet til dere fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen av. Dere unge, jeg har skrevet til dere fordi dere er sterke: Guds ord blir værende i dere, og dere har seiret over den onde.
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.
16 For alt som er i verden — kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier — det er ikke av Far, men av verden.
17 For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.
18 [6] Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
19 De kom fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært av oss, ville de blitt hos oss. Slik skulle det bli klart at ikke alle er av oss.
20 [7] Men dere er alle salvet av Den hellige og kjenner sannheten.
21 Jeg skriver ikke til dere fordi dere ikke kjenner sannheten, men fordi dere kjenner den og vet at ingen løgn kommer fra sannheten.
22 Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
23 Den som fornekter Sønnen, har ikke fellesskap med Faderen. Den som bekjenner Sønnen, har også fellesskap med Faderen.
24 La det som dere har hørt fra begynnelsen, bli værende i dere. For dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere bli værende i Sønnen og i Faderen.
25 Og dette er det han har lovet oss: det evige liv.
26 Når jeg skriver dette, tenker jeg på dem som fører dere vill.
27 Men salven dere har fått fra ham, blir værende i dere, så dere trenger ikke opplæring fra noen. For hans salve lærer dere om alt, og den er sann og uten løgn. Bli da i ham, slik den har lært dere.
28 Ja, bli i ham, barn! Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.
29 Når dere vet at han er rettferdig, skjønner dere at den som gjør det som er rett, er født av ham.

4. Mosebok 14 : 27
27 Hvor lenge skal denne onde menigheten klage til meg? Jeg har hørt hvordan israelittene klager over meg.

Lukas 17 : 17 – 19
17 Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni?
18 Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?»
19 Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

Salmene 109 : 1 – 31
1 Til korlederen. Av David. En salme. Jeg lovsynger deg, Gud, vær ikke taus!
2 For lovløse og svikefulle åpner sin munn mot meg. De taler til meg med løgn på tungen,
3 omringer meg med hatefulle ord og strider mot meg uten grunn.
4 Elsker jeg, svarer de med anklager. Likevel ber jeg.
5 De gir meg ondt for godt, hat for kjærlighet.
6 Send en lovløs mot ham, la en anklager stå fram ved hans høyre side!
7 La ham gå domfelt fra retten, la hans bønn bli regnet som synd!
8 La hans dager bli få og en annen overta hans oppdrag!
9 La hans barn bli farløse, hans kone bli enke!
10 La barna flakke omkring og tigge, gå tiggergang fra ødelagt hjem.
11 La en långiver ta alt han eier, fremmede plyndre frukten av hans strev.
12 La ingen vise ham miskunn eller vise nåde mot hans farløse barn.
13 La etterkommerne hans bli utryddet og navnene strøket i neste slektsledd.
14 Måtte HERREN minnes hans fedres skyld, hans mors synd må ikke strykes ut.
15 Måtte HERREN alltid ha dem for øye og utrydde minnet om dem på jorden.
16 For han tenkte aldri på å vise miskunn, men jaget de hjelpeløse, fattige og motløse for å drepe dem.
17 Han elsket å forbanne, la ham selv bli forbannet! Han ville ikke velsigne, la velsignelse flykte fra ham!
18 Han kledde seg i forbannelse som kappe. La den trenge inn i ham som vann, inn i knoklene som olje.
19 La den bli som klærne han tar på, som et belte han alltid bærer!
20 La dette være HERRENS lønn til dem som anklager meg og taler ondt om meg.
21 Du, GUD Herre, gjør slik med meg for ditt navns skyld. Din miskunn er god, berg meg!
22 For jeg er hjelpeløs og fattig, mitt hjerte er såret.
23 Jeg går bort som skyggene når de blir lange mot kveld; jeg ristes av som en gresshoppe.
24 Knærne svikter fordi jeg faster, jeg blir mager, det er ikke fett på kroppen.
25 Jeg er blitt til spott, de rister på hodet når de ser meg.
26 Hjelp meg, HERRE, min Gud, frels meg i din miskunn
27 så de forstår at det kommer fra din hånd, at du har gjort dette, HERRE.
28 De forbanner, men du velsigner. De reiser seg, men blir til skamme. Din tjener skal glede seg.
29 La dem som anklager meg, kle seg i vanære og hylle seg i skam som i en kappe!
30 Jeg vil prise HERREN med høy røst, midt i skaren vil jeg lovsynge ham.
31 For han står ved den fattiges høyre side og hjelper ham mot dem som dømmer.

1. Timoteus 2 : 1 – 15
1 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.
2 Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt.
3 Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over,
4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,
6 [8] han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyrdet da tiden var inne,
7 [9] og for det er jeg innsatt som herold og apostel. Jeg sier sannheten, jeg lyver ikke. Jeg er lærer for folkeslagene i tro og sannhet.
8 [10] På hvert sted vil jeg at mennene skal be med løftede og rene hender, uten sinne og strid.
9 På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær,
10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.
11 En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt.
12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller bestemme over mannen, hun skal være stille.
13 For Adam ble skapt først og så Eva.
14 Og det var ikke Adam som lot seg lokke, men kvinnen lot seg lokke og brøt budet.
15 Men hun skal bli frelst gjennom barnefødselen — bare de viser forstand og lever i tro, kjærlighet og hellighet.

Forkynneren 3 : 14
14 Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham.

1. Korinter 2 : 1 – 16
1 [9] Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.
2 For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.
3 Svak, redd og skjelvende opptrådte jeg hos dere.
4 Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis.
5 For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
6 Likevel forkynner vi en visdom for dem som er modne. Men det er ikke en visdom som tilhører denne verden og denne verdens herskere, de som går til grunne.
7 Nei, vi forkynner et mysterium, Guds skjulte visdom. Før tidenes begynnelse hadde Gud bestemt at den skulle føre oss fram til herligheten.
8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre.
9 [10] Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham,
10 det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud.
11 Hvem andre enn menneskets egen ånd vet hva som bor i et menneske? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.
12 Vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal forstå hva Gud i sin nåde har gitt oss.
13 Om dette taler vi med ord som Ånden har lært oss, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss. Det åndelige tolker vi med ord som hører Ånden til.
14 Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bedømmes bare på åndelig vis.
15 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.
16 For hvem kjente Herrens sinn så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi sinn!

Jesaja 1 : 1 – 31
1 [1] Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2 Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4 Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5 Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6 Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7 Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8 Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9 Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10 [2] Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14 [3] Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15 Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20 Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21 Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22 Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23 Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24 [4] Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25 [5] Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26 Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27 Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28 Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29 [6] Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30 Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.

Esekiel 18 : 23
23 Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren GUD. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.

2. Kongebok 1 : 1 – 18
1 Moab gjorde opprør mot Israel etter Ahabs død.
2 [1] Ahasja falt ut gjennom gittervinduet i sin loftssal i Samaria og ble hardt skadet. Da sendte han bud av sted og sa: «Gå og spør Baal-Sebub, guden i Ekron, om jeg vil overleve denne skaden.»
3 [2] Men HERRENS engel sa til Elia fra Tisjbe: «Stå opp og gå i møte med sendebudene fra kongen i Samaria og si til dem: Er det ingen Gud i Israel siden dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
4 Derfor sier HERREN: Du skal ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.» Så gikk Elia.
5 Sendebudene vendte da tilbake til kongen. «Hvorfor kommer dere alt tilbake?» spurte han.
6 De svarte: «Det kom en mann imot oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier HERREN: Er det ingen Gud i Israel siden du sender bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.»
7 Kongen spurte dem: «Hvordan så han ut, den mannen som kom imot dere og snakket slik til dere?»
8 De svarte: «Det var en hårete mann med et skinnklede bundet om livet.» Da sa han: «Det var Elia fra Tisjbe!»
9 Nå sendte kongen en femtimannsfører med sine menn av sted til Elia. Da han nådde toppen av berget hvor Elia satt, sa han til ham: «Gudsmann, kongen sier: Kom ned!»
10 Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann: Ild skal fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og ild fór ned fra himmelen og fortærte føreren og hans femti menn.
11 Så sendte kongen en annen femtimannsfører og hans menn, og han sa til Elia: «Gudsmann, så sier kongen: Skynd deg og kom ned!»
12 Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild fare ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
13 For tredje gang sendte kongen en femtimannsfører og hans menn til ham. Da denne tredje føreren var kommet opp, falt han på kne foran Elia og bønnfalt ham: «Gudsmann», sa han, «tenk på hvor dyrebart livet er for meg og disse femti tjenerne dine.
14 Ild fór ned fra himmelen og fortærte de to forrige førerne og deres menn. Nå må mitt liv være dyrebart i dine øyne!»
15 HERRENS engel sa til Elia: «Gå ned med ham og vær ikke redd ham!» Da sto han opp, fulgte med føreren ned til kongen
16 og sa til ham: «Så sier HERREN: Fordi du sendte bud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron, som om det ikke var noen Gud å spørre i Israel, skal du ikke stå opp fra den sengen du har lagt deg i. Du skal dø.»
17 Og Ahasja døde, slik som HERREN hadde sagt gjennom Elia. Ahasja hadde ingen sønn, derfor ble hans bror Joram konge etter ham. Dette skjedde i det andre året Joram, sønn av Josjafat, var konge i Juda.
18 Det som ellers er å fortelle om Ahasja og det han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.