Tyveri og tyver

Dette er bibelversene som snakker om Tyveri og tyver

2. Mosebok 20 : 15
15 Du skal ikke stjele.

5. Mosebok 5 : 19
19 Du skal ikke stjele.

Matteus 19 : 18
18 «Hvilke?» spurte han. Jesus svarte: «Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,

Lukas 18 : 20
20 Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.»

Romerne 13 : 9
9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.

2. Mosebok 21 : 16
16 Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham.

2. Mosebok 22 : 4
4 Hvis det som er stjålet, ennå finnes i live hos ham, enten det er en okse, et esel eller et lam, skal han gi dobbel erstatning.

2. Mosebok 22 : 15
15 Men var eieren til stede, skal han ikke gi erstatning. Var dyret leid, skal han likevel ha leien.

3. Mosebok 6 : 7
7 Dette er loven om grødeofferet: Arons sønner skal bære det fram for HERRENS ansikt, fram til alteret.

3. Mosebok 19 : 11
11 Dere skal ikke stjele, og dere skal ikke lyve, og dere skal ikke fare med svik mot landsmenn.

3. Mosebok 19 : 13
13 Du skal ikke undertrykke din neste eller røve noe fra ham. Du skal ikke la lønnen til en dagarbeider ligge natten over hos deg.

5. Mosebok 23 : 25
25 Når du kommer inn på en annen manns kornåker, kan du plukke aks med hånden. Men sigd må du ikke bruke på annen manns korn.

Salmene 50 : 18
18 Ser du en tyv, slår du følge med ham, med ekteskapsbrytere gjør du felles sak.

Salmene 62 : 10
10 Småfolk er bare et pust, stormenn er en løgn, på vektskålen vipper de opp, lettere enn et vindpust er de alle.

Salmene 119 : 61
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.

Ordspråkene 6 : 31
31 [12] Men blir han grepet, må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg alt han har i sitt hus.

Ordspråkene 21 : 7
7 Lovløses voldsferd river dem bort, for de nekter å gjøre det som er rett.

Jesaja 61 : 8
8 For jeg er HERREN, som elsker rett og hater ran og urett. I troskap gir jeg dem lønn og slutter en evig pakt med dem.

Jeremia 2 : 26
26 Slik tyven blir til skamme når han blir tatt, skal israelittene bli til skamme, konger og ledere, prester og profeter.

Jeremia 7 : 10
10 Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?

Esekiel 22 : 29
29 Folket i landet øver vold, ran og rov. De er harde mot hjelpeløse og fattige og undertrykker innflytterne uten rett.

Hosea 4 : 2
2 Forbannelse og løgn og drap og tyveri og ekteskapsbrudd brer om seg, med blod følger mer blod.

Nahum 3 : 1
1 Ve den blodige byen, full av svik og full av plyndring, aldri mangler den bytte.

Sakarja 5 : 3
3 Han sa: «Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. Ennå har ikke de som stjeler, fått straff etter forbannelsen, og heller ikke de som sverger.

Matteus 6 : 20
20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.

Matteus 15 : 19
19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.

Markus 7 : 22
22 ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet.

Markus 11 : 1 – 360

1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit!
3 Og om noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.’»
4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.
5 Noen av dem som sto der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
6 De svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de gå.
7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
8 Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring.
9 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»
11 Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.
12 Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.
13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener.
14 Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det.
15 [89] Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
16 [90] og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen.
17 Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18 Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.
19 Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen.
20 Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av.
21 Peter husket Jesu ord og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.»
22 Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik.
24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres — tro at dere har fått det, og dere skal få det.
25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.
26 [91] {{ Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres misgjerninger.}}»
27 Igjen kom de inn i Jerusalem. Mens han gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
28 og sa: «Med hvilken fullmakt gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»
29 Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
30 Johannes-dåpen, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»
31 De drøftet det med hverandre og sa: «Om vi svarer: ‘Fra himmelen’, vil han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’
32 Eller skal vi svare: ‘Fra mennesker’?» Men de fryktet folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.
33 Så svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.»