troshelbredelse

Dette er bibelversene som snakker om troshelbredelse

Jakob 5 : 15
15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.

Jakob 5 : 13 – 16
13 Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger.
14 [11] Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.

2. Korinter 12 : 7 – 10
7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg — for at jeg ikke skal bli hovmodig.
8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
10 [39] Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Matteus 9 : 27 – 31
27 [46] Da Jesus gikk videre derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»
28 Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre», svarte de.
29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.»
30 Og straks ble øynene deres åpnet. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.»
31 Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen der.

Apostlenes gjerninger 19 : 11 – 12
11 Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus’ hender.
12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fór ut av dem.

Lukas 8 : 50
50 Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»

1. Mosebok 1 : 1 – 31
1 [1] I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 [2] Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»
7 [3] Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik.
12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år.
15 De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik.
16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik.
25 Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.
30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

5. Mosebok 28 : 1 – 68
1 Hvis du nå vil adlyde HERREN din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal HERREN din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden,
2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot HERREN din Gud:
3 Velsignet er du i byen og velsignet ute på marken!
4 Velsignet er frukten av ditt morsliv, frukten av din åkerjord og frukten av din buskap, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!
5 Velsignet er din kurv og ditt bakstetrau!
6 Velsignet er du når du går inn, og velsignet er du når du går ut!
7 Når fiender angriper deg, skal HERREN gjøre det slik at du beseirer dem. Om de kommer mot deg på én vei, skal de flykte for deg på sju.
8 HERREN skal befale velsignelse over deg, over din matbod og i alt ditt arbeid. Ja, HERREN din Gud skal velsigne deg i det landet som han gir deg.
9 Dersom du holder budene fra HERREN din Gud og går på hans veier, vil HERREN gjøre deg til sitt hellige folk, slik han med ed har lovet deg.
10 [49] Da skal alle folk på jorden få se at HERRENS navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg.
11 HERREN skal gi deg rikelig av det som godt er, både frukt av ditt morsliv og frukt av din buskap og frukt av din åkerjord, på den jorden HERREN med ed lovet dine fedre at han ville gi deg.
12 HERREN skal åpne sitt velfylte forrådskammer, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn i rett tid og velsigne alt dine hender gjør. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv trenger du ikke å låne.
13 [50]HERREN vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid komme høyere, aldri lavere, så sant du lyder budene fra HERREN din Gud som jeg gir deg i dag, så du holder dem og gjør etter dem.
14 Du skal ikke vike av fra noen av de budene jeg gir deg i dag, verken til høyre eller venstre, ikke følge andre guder og ikke dyrke dem.
15 Men hvis du ikke adlyder HERREN din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg:
16 Forbannet er du i byen og forbannet ute på marken!
17 Forbannet er din kurv og ditt bakstetrau!
18 Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din åkerjord, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!
19 Forbannet er du når du går inn, og forbannet når du går ut!
20 HERREN skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg.
21 HERREN skal la pesten bli hengende ved deg til den gjør ende på deg i det landet du nå går inn i for å legge det under deg.
22 [51]HERREN skal slå deg med tæring og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornsot og svartrust, og det skal forfølge deg til du går til grunne.
23 Himmelen over hodet ditt skal bli til bronse og jorden under deg til jern.
24 HERREN skal forvandle regnet over landet ditt til sand og støv. Fra himmelen skal det falle ned over deg til du blir utryddet.
25 HERREN skal gjøre det slik at du beseires av dine fiender. Drar du ut mot dem på én vei, skal du flykte for dem på sju. Du skal bli til skrekk for alle riker på jorden.
26 Likene av dere skal bli til føde for alle fugler under himmelen og for dyrene på marken, og ingen skal skremme dem bort.
27 HERREN skal slå deg med Egypts verkebyller, med byller, skabb og skurv som ikke kan helbredes.
28 HERREN skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnsforvirring.
29 Midt på dagen skal du famle deg fram som den blinde famler i mørke. Du skal ikke lykkes på din vei. Du blir undertrykt og utplyndret dag etter dag, og det er ingen som hjelper.
30 Binder du deg til en kvinne, skal en annen mann voldta henne. Bygger du et hus, får du ikke bo i det. Planter du en vinmark, får du ikke ta den i bruk.
31 Oksen din skal slaktes mens du ser på, og du får ikke spise kjøttet. Eselet ditt skal røves rett for øynene på deg og kommer aldri tilbake til deg. Småfeet ditt skal fiendene få, og det er ingen som hjelper deg.
32 Sønnene og døtrene dine skal overgis til et fremmed folk. Du skal se og lengte etter dem hele tiden, men forgjeves, for du er maktesløs.
33 Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av jorden din og det du har vunnet med alt ditt strev. Du blir undertrykt og tråkket på, dag etter dag.
34 Du skal bli gal av det synet du får se.
35 HERREN skal slå deg på knærne og på lårene med ondartede verkebyller som ikke kan helbredes; de skal bre seg fra hode til hæl.
36 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein.
37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.
38 Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, for gresshoppene eter det opp.
39 Vinmarker skal du plante og dyrke, men du får verken drikke eller lagre vin, for marken eter dem opp.
40 Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men du får ikke salve deg med olje, for olivenfrukten faller ned.
41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke tilhøre deg, for de må gå i fangenskap.
42 Alle trærne dine og grøden på jorden din skal gresshoppene ta.
43 Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere.
44 Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg. De skal forfølge deg og nå deg igjen til du blir utryddet, fordi du ikke adlød HERREN din Gud og ikke holdt de budene og forskriftene som han har gitt deg.
46 De skal være tegn og varsel for deg og etterkommerne dine til alle tider.
47 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod,
48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg, og være sulten, tørst og naken og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han har utryddet deg.
49 HERREN skal sende over deg et folkeslag fra det fjerne, fra jordens ende, som en stupende ørn, et folk med et språk som du ikke forstår,
50 et folkeslag med harde ansikter, som ikke tar hensyn til de gamle og ikke er nådig mot de unge.
51 De skal ete opp frukten av buskapen din og frukten av åkerjorden, til du blir utryddet. De lar verken korn, ny vin eller fin olje være igjen til deg, verken avkommet av storfeet ditt eller tilveksten til småfeet. De fortsetter til de har utryddet deg.
52 De skal omringe deg i alle byene dine, helt til de styrter ned, de høye festningsmurene som du stolte på overalt i landet ditt. De skal omringe deg i alle byene i hele landet som HERREN din Gud gir deg.
53 Og i den trengsel og nød som fienden fører over deg, skal du spise dine egne barn, kjøttet av sønnene og døtrene som HERREN din Gud har gitt deg.
54 Den fineste og mest bortskjemte mann hos deg vil være så ond mot sin bror og sin egen kone og mot de barna han ennå har tilbake,
55 at han ikke unner en eneste av dem å få kjøtt av barna han spiser. For han har ikke noe annet igjen i den trengsel og nød som fienden fører over deg i alle byene dine.
56 Og den fineste og mest bortskjemte kvinne, som aldri har prøvd å sette foten på jorden, så fin og bortskjemt som hun var, skal ikke unne sin egen mann og sin sønn og datter
57 etterbyrden som kommer ut mellom beina hennes, eller barna hun har født. Fordi hun mangler alt, spiser hun dem i hemmelighet, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i byene dine.
58 Dersom du ikke trofast følger hvert ord i denne loven som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette ærerike og skremmende navnet, HERREN din Gud,
59 da skal HERREN sende ufattelige plager over deg og dine etterkommere, store plager og onde sykdommer som ingen ende vil ta.
60 Han skal igjen sende over deg alle Egypts smittsomme sykdommer som du gruer for, og de skal bli hengende ved deg.
61 Også alle de sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal HERREN sende over deg, helt til du blir utryddet.
62 Bare en liten flokk skal bli igjen av dere som før var tallrike som stjernene på himmelen. For du adlød ikke HERREN din Gud.
63 Slik HERREN før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg.
64 HERREN skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein.
65 Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal HERREN gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn.
66 Livet ditt skal henge i en tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv.
67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se.
68 HERREN skal føre deg på skip tilbake til Egypt, den veien jeg sa at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til å bli solgt til fiendene som slaver og slavekvinner, men ingen vil kjøpe.

Hebreerne 11 : 6
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Romerne 8 : 32
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Galaterne 2 : 20
20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

1. Tessaloniker 5 : 18
18 takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Jesaja 35 : 5 – 6
5 Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp.
6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og bekker i ødemarken.

Matteus 17 : 14 – 20
14 Da de kom ned til folkemengden, kom en mann bort til Jesus, falt på kne for ham
15 [91] og sa: «Herre, ha barmhjertighet med sønnen min. Han er månesyk og lider forferdelig; ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet.
16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham.»
17 Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
18 Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fór ut, og gutten ble frisk i samme stund.
19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
20 [92] «Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ — og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

Johannes 20 : 30 – 31
30 Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken.
31 Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Matteus 13 : 58
58 Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.

Lukas 7 : 11 – 17
11 Kort tid etter ga Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde dro sammen med ham.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut til graven. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13 [62] Da Herren fikk se enken, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke!»
14 Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham til moren.
16 Alle ble grepet av ærefrykt, og de lovpriste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss», sa de, «Gud har gjestet sitt folk.»
17 [63] Dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og området omkring.

Romerne 4 : 1 – 25
1 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han?
2 [11] Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde.
5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror.
6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger:
7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult.
8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.
9 Gjelder så denne saligprisningen bare de omskårne eller også de uomskårne? Vi sa at Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde.
10 Når skjedde det? Var det før eller etter at han ble omskåret? Det skjedde før han ble omskåret.
11 Og omskjærelsen fikk han som et tegn som skulle bekrefte den rettferdighet av tro som han hadde før han ble omskåret. Slik ble han far til alle uomskårne som tror, så de kan regnes som rettferdige.
12 Men han ble også far til de omskårne når de ikke bare er omskåret, men også går i vår far Abrahams fotspor og har den tro han hadde før han ble omskåret.
13 For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro.
14 Er det de som holder seg til loven, som er arvinger, da er jo troen meningsløs og løftet opphevet.
15 Loven fremkaller vrede, men der det ikke finnes noen lov, finnes det heller ikke noe lovbrudd.
16 Derfor fikk Abraham løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. For da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for den som har loven, men også for den som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle,
17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.
18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal ætten din bli.
19 Han var nesten hundre år, men ble likevel ikke svak i troen da han tenkte på sin egen kraftløse kropp og på Saras døde morsliv.
20 Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovet, hadde han også makt til å gjøre.
22 Derfor ble han regnet som rettferdig.
23 Men Skriften sier ikke dette bare for hans skyld,
24 det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
25 han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige.