treffer

Dette er bibelversene som snakker om treffer

Romerne 12 : 19
19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.

2. Mosebok 21 : 15
15 Den som slår sin far eller mor, skal dø.

1. Johannes 4 : 8
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

3. Mosebok 25 : 1 – 55
1 HERREN sa til Moses på Sinai-fjellet:
2 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet holde sabbat for HERREN.
3 I seks år skal du så til åkeren din, og i seks år skal du beskjære vinstokkene og samle inn grøden i landet.
4 Men i det sjuende året skal det være sabbat, et hvileår for landet, en sabbat for HERREN. Da skal du verken så åkeren din eller beskjære vinstokkene.
5 Du skal ikke høste det som har vokst av seg selv etter forrige høst, og du skal ikke plukke druer på en ustelt vinstokk. Det skal være sabbatsår for landet.
6 Det som landet selv bringer fram i sabbatsåret, skal være til føde for dere, for deg og slaven og slavekvinnen din, for de fremmede som arbeider eller bor hos deg,
7 for buskapen din og for de ville dyrene i landet. All denne grøden skal dere ha å spise.
8 Så skal du telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, så tiden for de sju sabbatsårene blir førtini år.
9 På den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i horn; på soningsdagen skal dere la hornet lyde i hele landet.
10 [35] Dere skal holde det femtiende året hellig og rope ut frihet i landet for alle som bor der. Det skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere komme tilbake, hver til sin eiendom og hver til sin slekt.
11 Det femtiende året skal være et frigivelsesår for dere. Da skal dere ikke så, ikke høste det som har vokst av seg selv, og ikke plukke druene av ustelte vinstokker.
12 For det er et frigivelsesår; det skal være hellig for dere. Dere kan spise det som marken selv bærer fram.
13 I dette frigivelsesåret skal dere vende tilbake, hver til sin eiendom.
14 Når du selger noe til en landsmann eller kjøper noe av ham, skal dere ikke gjøre urett mot hverandre.
15 Du skal betale ham etter antall år siden frigivelsesåret, og han skal sette prisen etter antall år du kan høste grøden.
16 Jo flere år det er igjen, jo større skal kjøpesummen være, og jo færre år, jo mindre kjøpesum. For det er bare et visst antall avlinger han selger deg.
17 Dere skal ikke gjøre urett mot hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er HERREN deres Gud.
18 Dere skal følge mine forskrifter og holde mine lover så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet.
19 Landet skal gi sin grøde så dere kan spise dere mette og bo trygt der.
20 Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?»
21 Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år.
22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.
23 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg.
24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord.
25 [36] Når din bror blir så fattig at han må selge noe av eiendommen sin, skal den løsningsmannen som er nærmest, komme og innløse det som broren har solgt.
26 Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan løse inn,
27 skal han trekke fra de årene som er gått siden han solgte. Han skal gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen, og så kan han vende tilbake til eiendommen sin.
28 Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.
29 Når noen selger et bolighus i en by med murer omkring, gjelder løsningsretten bare en tid. Han har rett til å innløse huset innen ett år etter salget.
30 Men blir det ikke innløst innen utgangen av året, skal huset som ligger i en by med murer omkring, tilhøre kjøperen og hans etterkommere for all fremtid. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.
31 Men husene i landsbyer uten murer omkring skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.
32 Når det gjelder levittbyene, har levittene alltid løsningsrett til hus i byene som ligger på deres eiendom.
33 Hvis en av levittene løser inn det huset han har solgt i byen der han har eiendom, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byene som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.
34 Beitemarkene omkring byene deres må ikke selges; de er deres eiendom for alle tider.
35 Når din bror blir så fattig at han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg.
36 Du må ikke kreve rente eller fortjeneste av ham; du skal frykte din Gud, så din bror kan livberge seg hos deg.
37 Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.
38 Jeg er HERREN deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
39 Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40 Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.
41 Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom.
42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver.
43 Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud.
44 Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere.
45 Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem,
46 og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.
47 Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt.
48 Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut,
49 eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv.
50 Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.
51 Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og slik kjøpe seg fri.
52 Men er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.
53 Han skal være som en leiekar hos ham år for år. Du må ikke tåle at den fremmede er som en hard hersker mot ham.
54 Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og barna hans.
55 For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er HERREN deres Gud.

5. Mosebok 22 : 6 – 7
6 Når du på din vei tilfeldigvis kommer over et fuglerede i et tre eller på bakken, og det er unger eller egg i det, og moren ligger på ungene eller eggene, da skal du ikke ta moren sammen med ungene.
7 La moren fly sin vei, men ungene kan du ta. Da vil det gå deg vel, og du skal få leve lenge.

2. Mosebok 23 : 10 – 11
10 I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den.
11 [46] Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine.

Johannes 18 : 1 – 40
1 Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine. De gikk over Kedron-bekken og inn i en hage som lå der.
2 Judas, han som forrådte ham, kjente også til stedet, for Jesus og disiplene hadde ofte kommet sammen der.
3 [78] Judas hentet nå vaktstyrken og noen av overprestenes og fariseernes vaktmenn, og de kom dit med fakler, lamper og våpen.
4 Jesus visste om alt som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?»
5 [79] «Jesus fra Nasaret», svarte de. «Det er jeg», sier Jesus. Judas, han som forrådte ham, var også der sammen med dem.
6 Da Jesus sa: «Det er jeg», rygget de tilbake og falt til jorden.
7 Igjen spurte han: «Hvem leter dere etter?» «Jesus fra Nasaret», sa de.
8 «Jeg har sagt dere at det er jeg», sa Jesus. «Leter dere etter meg, så la disse andre gå!»
9 Slik skulle det ordet bli oppfylt som han hadde sagt: «Jeg har ikke mistet en eneste av dem du ga meg.»
10 [80] Simon Peter hadde et sverd. Han trakk det, hogg etter øversteprestens tjener og kuttet det høyre øret av ham. Tjeneren het Malkos.
11 Men Jesus sa til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke tømme det begeret min Far har gitt meg?»
12 [81] Vaktstyrken, kommandanten og jødenes vaktmenn grep nå Jesus, bandt ham
13 og førte ham først til Annas. Han var svigerfar til Kaifas, som var øversteprest det året.
14 [82] Det var Kaifas som hadde gitt jødene det rådet at det var best om ett menneske døde for folket.
15 Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Denne andre disippelen kjente øverstepresten. Han kom inn på gårdsplassen foran øversteprestens bolig sammen med Jesus,
16 mens Peter ble stående utenfor ved porten. Disippelen som kjente øverstepresten, gikk ut og snakket med tjenestejenta som voktet porten, så Peter fikk komme inn.
17 Da sa tjenestejenta til Peter: «Er ikke du også en av disiplene til denne mannen?» «Nei», svarte han, «det er jeg ikke.»
18 Det var kaldt, og tjenerne og vaktene hadde tent et bål og sto og varmet seg ved glørne. Peter sto også og varmet seg sammen med dem.
19 Øverstepresten spurte nå Jesus ut om disiplene hans og om læren hans.
20 Jesus svarte: «Jeg har talt åpent for hele verden. Jeg har alltid undervist i synagoger og i tempelet, der alle jøder kommer sammen. Aldri har jeg talt i det skjulte.
21 Men hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt meg, om hva jeg har talt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
22 En av vaktene som sto der, ga ham da et slag i ansiktet og sa: «Er det slik du svarer øverstepresten?»
23 Jesus sa til ham: «Hvis jeg sa noe galt, så før bevis for det! Men hvis det var sant, hvorfor slår du meg da?»
24 Så sendte Annas ham bundet til øverstepresten Kaifas.
25 Imens sto Simon Peter og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av disiplene hans?» Men han nektet og sa: «Nei, det er jeg ikke.»
26 En av øversteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde hugget øret av, sier: «Så ikke jeg deg i hagen sammen med ham?»
27 Men Peter nektet igjen. Og straks gol hanen.
28 [83] Så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens borg. Det var tidlig på morgenen. Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet.
29 Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?»
30 De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.»
31 [84] «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.»
32 Slik skulle det ordet bli oppfylt som Jesus hadde sagt da han ga til kjenne hva slags død han skulle lide.
33 [85] Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?»
34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
36 [86] Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.»
37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.»
38 «Hva er sannhet?» sa Pilatus. Deretter gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
39 Men dere har den skikken at jeg gir dere en fange fri til påske. Vil dere at jeg skal frigi jødenes konge?»
40 Da ropte de igjen: «Ikke ham, men Barabbas!» Men Barabbas var en røver.

Judas 1 : 7
7 På samme måte var det med Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, hvor de levde i hor slik som disse englene, og i unaturlige lyster. De ble straffet med evig ild og er blitt et advarende eksempel.