tilbringe tid med Gud

Dette er bibelversene som snakker om tilbringe tid med Gud

Matteus 6 : 33
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Romerne 10 : 17
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Matteus 6 : 6
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.

1. Peter 2 : 2
2 og lengt som nyfødte barn etter ordets rene melk, så dere ved den kan vokse til frelse.

Lukas 10 : 38 – 42
38 [99] Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham {{i huset sitt.}}
39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»
41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42 [100] Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Salmene 119 : 105
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.

2. Timoteus 3 : 16
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

1. Peter 3 : 15
15 men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier.

Matteus 6 : 24
24 [34] Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Filipperne 1 : 6
6 Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den — helt til Jesu Kristi dag.

Efeserne 2 : 8 – 9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

1. Johannes 2 : 1
1 [2] Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.

Romerne 8 : 1 – 39
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
2 [16] For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
3 [17] Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.
4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.
5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til.
6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.
7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
8 [18] De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden — så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.
10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten.
11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.
12 [19] Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil.
13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
15 [20] Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.
17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 [21] Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,
39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Johannes 15 : 1 – 5
1 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.
2 Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.
3 Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere.
4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
5 Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.

Jesaja 53 : 1 – 12
1 Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble HERRENS arm åpenbart for?
2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over.
3 Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.
4 Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
5 Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.
6 Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot HERREN ramme ham.
7 Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
8 Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?
9 Da han var død, fikk han sin grav blant urettferdige og hos en rik, enda han ikke hadde brukt vold og det ikke fantes svik i hans munn.
10 Det var HERRENS vilje å knuse ham med sykdom. Når hans liv er gitt som skyldoffer, skal han se etterkommere og leve lenge. Ved hans hånd skal det lykkes, det HERREN vil.
11 [128] Etter sin nød skal han se {{lys}}, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.
12 Derfor gir jeg ham del med de mange, med de mektige deler han bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant lovbrytere. Han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere.