tidsstyring

Dette er bibelversene som snakker om tidsstyring

Efeserne 5 : 15 – 17
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.

Salmene 90 : 12
12 Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!

Forkynneren 3 : 8
8 en tid for å elske, en tid for å hate, en tid for krig og en tid for fred.

Lukas 14 : 28
28 Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?

Kolosserne 4 : 5
5 Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt.

Matteus 6 : 33
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Jakob 4 : 13 – 17
13 Og nå, dere som sier: «I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger» —
14 og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte.
15 Dere skulle heller si: «Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre.»
16 Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde.
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.

Salmene 39 : 4 – 5
4 Hjertet brant i mitt indre, ilden flammet opp mens jeg stønnet. Jeg sa med min tunge:
5 «HERRE, lær meg at jeg skal dø, hvor få og tilmålte mine dager er, så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.»

Ordspråkene 16 : 9
9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans.

Ordspråkene 3 : 9
9 Gi HERREN ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling.

Matteus 24 : 36
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.

Matteus 25 : 1 – 46
1 [128] Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 [129] En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Salmene 31 : 14 – 15
14 For jeg hører mange som hvisker — å, redsel på alle kanter! — når de samler seg mot meg og legger planer om å ta mitt liv.
15 Men jeg setter min lit til deg, HERRE, jeg sier: «Du er min Gud.»

2. Peter 3 : 8 – 14
8 Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag.
9 Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
10 Men Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.
11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve
12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte.
13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
14 Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.

Johannes 9 : 4
4 Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide.

Apostlenes gjerninger 1 : 7 – 8
7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.
8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»