teologi

Dette er bibelversene som snakker om teologi

2. Timoteus 3 : 16
16 [11] Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,

1. Korinter 15 : 3
3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,

Efeserne 2 : 8 – 9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Hebreerne 6 : 1 – 20
1 Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Slik skal vi gå videre, om Gud vil.
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,
5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.
8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning.
12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.
16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres — og Gud kan ikke lyve — skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 [10] Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Forkynneren 1 : 1 – 18
1 [1] Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem.
2 [2] Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig — alt er forgjeves!
3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen?
4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme.
5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp.
6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen.
7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne.
8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.
10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss.
11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.
12 Jeg, Forkynneren, var konge over Israel, i Jerusalem.
13 Jeg la meg på hjertet å undersøke og granske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er et ondt strev Gud har gitt menneskene å plage seg med.
14 [3] Jeg betraktet hver gjerning som blir gjort under solen. Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden!
15 Det som er kroket, kan ingen rette opp. Det som mangler, kan ingen telle.
16 Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg har vunnet større visdom enn noen som har hersket i Jerusalem før meg. Mye har jeg lært å kjenne av visdom og kunnskap.
17 Jeg la meg på hjertet å lære hva som er visdom, og hva som er dårskap og uforstand. Da fant jeg at også dette er som å gjete vinden.
18 For med stor visdom følger store kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.

Matteus 16 : 19
19 [87] Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»