tap

Dette er bibelversene som snakker om tap

Salmene 34 : 17 – 20
17 HERRENS ansikt er vendt mot dem som gjør det onde, han skal utrydde minnet om dem fra jorden. Tsade צ
18 De rettferdige roper, og HERREN hører, han berger dem ut av alle trengsler. Qof ק
19 HERREN er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Resj ר
20 Mange ulykker rammer den rettferdige, men HERREN frir ham ut av dem alle. Sjin ש

2. Korinter 12 : 9
9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.

Filipperne 4 : 19
19 Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.

Jesaja 40 : 1 – 31
1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2 Tal til Jerusalems hjerte og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er betalt, at hun har fått dobbelt fra HERRENS hånd for alle sine synder.
3 En røst roper: Rydd HERRENS vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud!
4 Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark.
5 HERRENS herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For HERRENS munn har talt.
6 En røst sier: «Rop ut!» Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?» «Alle mennesker er gress, all deres troskap er som blomsten på marken.
7 Gresset tørker bort, blomsten visner når HERRENS ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress.
8 Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
9 Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud! Løft din røst, vær ikke redd! Si til byene i Juda: «Se, deres Gud!»
10 Se, Herren GUD kommer med styrke, han hersker med sin arm. Se, hans lønn er med ham, de han vant, er foran ham.
11 Han gjeter sin flokk som en gjeter. Han samler lammene med armen, løfter dem opp i fanget, leder søyene.
12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd, måle himmelen med utspente fingre? Hvem kan samle jordens støv i et mål, veie fjellene med vekt og haugene på vektskåler?
13 Hvem kan måle HERRENS ånd og gjøre sitt råd kjent for ham?
14 Hvem har han rådført seg med som kunne gi ham forstand, lære ham rettens vei, lære ham kunnskap og vise vei til innsikt?
15 Se, folkeslagene er som en dråpe i et spann, som et støvkorn på vektskålen blir de regnet. Se, fjerne kyster veier han som støv.
16 Selv Libanon har ikke ved nok og ikke dyr nok til brennoffer.
17 Alle folkeslag er ingenting for ham, som et tomt ingenting regner han dem.
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham?
19 Et gudebilde? En håndverker støper det, en gullsmed kler det med gull og smir sølvkjeder til det.
20 Et innviet morbærtre blir valgt ut, et tre som ikke morkner. En dyktig håndverker letes opp, for det skal reises et gudebilde som ikke vakler.
21 Vet dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen av? Har dere ikke forstått det fra jorden ble grunnlagt?
22 Han troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han brer himmelen ut som et slør og spenner den ut som et telt til å bo i.
23 Han lar fyrstene bli til intet, jordens herskere til tomhet.
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har de slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner og stormen bærer dem bort som halm.
25 «Hvem vil dere sammenligne meg med, hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
26 Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.
27 Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: «Min vei er skjult for HERREN, min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28 Vet du ikke, har du ikke hørt? HERREN er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand.
29 Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.
30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
31 Men de som venter på HERREN, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.

1. Korinter 6 : 19 – 20
19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
20 [25] Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

Johannes 1 : 1 – 51
1 [1] I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til
4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
6 [2] Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.
8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 [4] Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
19 [5] Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20 Da bekjente han og fornektet ikke — han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21 [6] «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han.
22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»
24 [7] Noen av de utsendte var fariseere.
25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.
29 [8] Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34 [9] Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
39 [10] «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» — Messias betyr «Den salvede».
42 [11] Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» — det er det samme som Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
51 [12] Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

2. Peter 2 : 9
9 Herren vet altså å fri de gudfryktige ut av prøvelser, men holder de urettferdige i forvaring til straffen på dommens dag,