taler i tunger

Dette er bibelversene som snakker om taler i tunger

1. Korinter 14 : 1 – 40
1 Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.
2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?
8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?
9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften!
10 Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening.
11 Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.
12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!
13 Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det.
14 For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det.
15 Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16 [43] Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18 Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere.
19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.
20 Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.
21 Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?
24 Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;
25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere!
26 Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.
29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.
30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd,
33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier.
35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
36 Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?
37 Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.
38 [44] Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
39 Derfor, mine søsken: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

1. Korinter 14 : 27 – 28
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.

1. Korinter 14 : 23
23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?

Apostlenes gjerninger 2 : 6
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.

Apostlenes gjerninger 2 : 1 – 47
1 [8] Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 [9] Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 [10] jøder og proselytter, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord!
15 [11] Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.
18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.
19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.
21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til.
23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.
25 For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
27 For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone.
31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse.
32 Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.
33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.
34 For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd
35 til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.
39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.»
41 De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
42 [12] De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.
46 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.
47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

1. Korinter 13 : 8
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.

Markus 16 : 17
17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,

1. Korinter 14 : 2
2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.

Apostlenes gjerninger 2 : 4
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Apostlenes gjerninger 19 : 1 – 41
1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler
2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»
3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de.
4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.»
5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.
7 Det var omkring tolv menn i alt.
8 Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.
9 [93] Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om Veien mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og holdt disiplene borte fra dem, og siden ga han hver dag undervisning i skolen til Tyrannos.
10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
11 Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus’ hender.
12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fór ut av dem.
13 Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»
14 Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette.
15 Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?»
16 Mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte.
17 Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist.
18 Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.
19 [94] Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger.
20 Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.
21 Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg for å dra gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der», sa han, «må jeg også reise til Roma.»
22 [95] Han sendte Timoteus og Erastos, to av dem som sto i tjenesten sammen med ham, til Makedonia, mens han selv ble i Asia ennå en tid.
23 [96] På denne tiden oppsto det alvorlige uroligheter på grunn av Veien.
24 [97] En sølvsmed ved navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.
25 Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignende ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet.
26 Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.
27 Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.»
28 De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»
29 [98] Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teateret og slepte med seg de to makedonerne Gaius og Aristarkos, som var i reisefølget til Paulus.
30 Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det.
31 Noen av provinsens høyeste embetsmenn, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teateret.
32 Forsamlingen var nå i fullt opprør. De ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33 Jødene skjøv fram en mann som het Aleksander, og noen fra mengden forklarte saken for ham. Aleksander ga tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
34 Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!»
35 [99] Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og steinen som er kommet ned fra himmelen?
36 Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37 For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne.
38 Hvis Demetrios og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så finnes det rettsmøter, og vi har guvernører. La dem anklage hverandre der!
39 Har dere andre stridsspørsmål, skal den lovlige folkeforsamlingen avgjøre saken.
40 For vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse ordene fikk han løst opp forsamlingen.

1. Korinter 14 : 19
19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.

Apostlenes gjerninger 19 : 6
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.

1. Korinter 12 : 1 – 31
1 Når det gjelder Åndens gaver, søsken, vil jeg at dere skal ha kunnskap om dem.
2 Dere vet at da dere var hedninger, ble dere viljeløst revet med til de stumme avgudene.
3 Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: «Forbannet er Jesus!» Og ingen kan si: «Jesus er Herre!» uten i Den hellige ånd.
4 Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.
5 Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.
6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle.
7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode.
8 For ved én og samme Ånd blir det gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap,
9 én får ved den ene Ånd en spesiell trosgave, en annen får nådegaver til å helbrede,
10 og én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.
11 Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil.
12 Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.
13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.
14 For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange.
15 Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den.
16 Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den.
17 Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?
18 Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det.
19 Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen?
20 Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp.
21 Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
22 Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.
23 De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig;
24 de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære,
25 for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26 For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27 Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham.
28 I kirken har Gud for det første satt noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, deretter nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å lede og til ulike slag tungetale.
29 Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Gjør vel alle under?
30 Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Kan alle tyde tungetale?
31 Men vær ivrige etter å få de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei:

1. Korinter 14 : 27
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.

Apostlenes gjerninger 19 : 1 – 7
1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler
2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»
3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de.
4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.»
5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.
7 Det var omkring tolv menn i alt.

Apostlenes gjerninger 10 : 46
46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter:

Markus 16 : 15 – 18
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
17 Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,
18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Apostlenes gjerninger 10 : 44 – 46
44 Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet.
45 De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene.
46 For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud. Da sa Peter:

Apostlenes gjerninger 2 : 1 – 456

1 [8] Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 [9] Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 [10] jøder og proselytter, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord!
15 [11] Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.
18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.
19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.
21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til.
23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.
25 For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
27 For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone.
31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse.
32 Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.
33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.
34 For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd
35 til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.
39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.»
41 De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
42 [12] De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.
46 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.
47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.