suverenitet

Dette er bibelversene som snakker om suverenitet

1. Krønikebok 29 : 11 – 12
11 Deg, HERRE, tilhører storhet og makt, herlighet, ære og majestet, alt som er i himmelen og på jorden. Ditt er riket, HERRE, og du er opphøyd som overhode over alt.
12 Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt.

Salmene 115 : 3
3 Vår Gud er i himmelen, alt han vil, det gjør han.

Job 42 : 2
2 Jeg vet at du makter alt. Ingen ting er umulig for deg når du vil det.

Ordspråkene 16 : 9
9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans.

Salmene 103 : 19
19 HERREN har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt.

Jesaja 46 : 9 – 10
9 Husk de første ting fra gammel tid! For jeg er Gud, og ingen annen, jeg er Gud, og ingen er lik meg.
10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.»

Klagesangene 3 : 37
37 Hvem kan tale så det skjer uten at Herren har befalt det?

Efeserne 1 : 11 – 12
11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.
12 Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.

Efeserne 1 : 11
11 I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje.

Romerne 9 : 21
21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?

Romerne 9 : 19 – 20
19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?»
20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?»

Romerne 8 : 28
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Romerne 9 : 18
18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Ordspråkene 19 : 21
21 Det er mange tanker i menneskehjertet, men det er HERRENS vilje som skjer.

Ordspråkene 21 : 1
1 Kongens hjerte er rennende vann i HERRENS hånd; han leder det dit han vil.

Ordspråkene 16 : 4
4 HERREN skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag.

Jesaja 45 : 7
7 Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette.

Daniel 4 : 35
35 [11] Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Jesaja 14 : 27
27 Når HERREN over hærskarene har en plan, hvem kan hindre den? Når hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort?

1. Mosebok 50 : 1 – 296

1 Da kastet Josef seg gråtende ned over faren og kysset ham.
2 Josef påla legene som tjente hos ham, å balsamere faren; og legene balsamerte Israel.
3 Det tok førti dager, for så lang tid tar en balsamering. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
4 Da sørgetiden var over, sa Josef til faraos hoff-folk: «Om dere har velvilje for meg, så si til farao:
5 Min far tok meg i ed og sa: Når jeg nå dør, må du legge meg i den graven jeg kjøpte meg i Kanaan. La meg derfor få dra opp og gravlegge far og så komme tilbake!»
6 Farao sa: «Dra bare opp og gravlegg din far, slik han lot deg sverge.»
7 Så dro Josef opp for å gravlegge faren. Alle faraos tjenere, de eldste i faraos hus og de eldste i landet dro opp sammen med Josef.
8 Hele Josefs hus, brødrene og hans fars hus var også med. Bare småbarna, småfeet og storfeet lot de bli igjen i Gosen.
9 Han hadde også med seg vogner og ryttere, så det ble et stort følge.
10 [188] De kom til Goren-Haatad, som ligger på den andre siden av Jordan, og holdt en stor og verdig sørgehøytid der. Josef sørget over faren i sju dager.
11 [189] Kanaaneerne som bodde i landet, så sørgehøytiden i Goren-Haatad og sa: «Det er en verdig sørgehøytid egypterne holder.» Derfor kalte de stedet Abel-Misrajim. Det ligger på den andre siden av Jordan.
12 Sønnene gjorde slik med Jakob som han hadde pålagt dem.
13 De førte ham til Kanaan og gravla ham i hulen på Makpela-marken, øst for Mamre, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron for å ha til gravsted.
14 Da Josef hadde gravlagt faren, vendte han tilbake til Egypt sammen med brødrene sine og alle som hadde dratt opp med ham for å gravlegge Jakob.
15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!»
16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss
17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.
21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.
22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars hus. Han ble 110 år gammel.
23 [190] Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24 Josef sa til brødrene sine: «Nå skal jeg dø. Men Gud skal se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.»
25 Og Josef tok Israels-sønnene i ed og sa: «Når Gud ser til dere, da skal dere føre knoklene mine med herfra.»
26 Så døde Josef, 110 år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.