styrke vårt forhold til Jesus

Dette er bibelversene som snakker om styrke vårt forhold til Jesus

Johannes 15 : 7
7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det.

Johannes’ åpenbaring 3 : 20
20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Romerne 5 : 1 – 21
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.
14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.
15 [12] Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.
16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.
17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Matteus 6 : 5 – 24
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.
8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
9 [30] Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.}}
14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.
16 [32] Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet,
18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
22 [33] Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.
23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
24 [34] Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

2. Timoteus 2 : 21
21 Den som renser seg og holder seg borte fra slikt, blir et kar til fint bruk, innviet og nyttig for husets herre, gjort i stand til all god gjerning.

Salmene 139 : 1 – 24
1 Til korlederen. Av David. En salme. HERRE, du ransaker meg og du vet —
2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 [178] Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9 [179] Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,
10 da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
12 Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13 [180] For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 [181] Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
19 Gud, om du ville drepe den lovløse, om drapsmennene vek fra meg!
20 De taler svikefullt om deg, dine fiender sverger falskt.
21 HERRE, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot!
22 Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!

Salmene 119 : 1 – 176
1 Alef א [1] [159] Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov.
2 Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3 De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6 Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9 Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, HERRE! Lær meg dine forskrifter!
13 Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier.
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17 Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budene dine for meg!
20 Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21 Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22 Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25 Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27 La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28 Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29 Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30 Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31 Jeg holder fast på dine lovbud. HERRE, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33 HERRE, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35 Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38 La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg.
39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41 HERRE, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42 Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44 Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter. Zajin ז
49 Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51 De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid, HERRE, da finner jeg trøst.
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54 Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55 HERRE, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56 Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine påbud. Het ח
57 HERREN er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59 Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine påbud.
64 HERRE, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65 HERRE, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66 Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.
68 Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75 HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78 La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunner på dine påbud.
79 La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81 Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85 De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86 Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud.
88 Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91 Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93 Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
94 Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud.
95 De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Mem מ
97 Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud.
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103 Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104 Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107 Jeg er dypt nedbøyd. HERRE, gi meg liv slik du har sagt!
108 HERRE, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110 De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113 Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122 Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg!
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124 Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126 Det er tid for å gripe inn, HERRE, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129 Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.
131 Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingen urett få makt over meg!
134 Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine påbud!
135 [160] La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137 Du er rettferdig, HERRE, dine lover er rette.
138 Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139 Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141 Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144 Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, HERRE! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146 Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147 Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for å grunne på ditt ord.
149 Hør meg i din miskunn, HERRE, gi meg liv etter dine lover!
150 De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151 HERRE, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153 Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155 For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156 HERRE, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157 Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine påbud! HERRE, gi meg liv i din miskunn!
160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161 Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162 Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166 HERRE, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167 Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg har holdt dine bud og påbud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169 HERRE, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171 La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173 La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174 HERRE, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.

Romerne 7 : 1 – 25
1 Eller vet dere ikke, mine søsken — for jeg taler jo til folk som kjenner loven — at loven bestemmer over et menneske bare så lenge det lever?
2 En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.
4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
5 [13] Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.
9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv,
10 og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død.
11 For synden brukte budet til å bedra og drepe meg.
12 Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.
13 Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.
14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.
16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god.
17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18 [14] For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.
19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21 Jeg finner altså at denne loven gjelder: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde.
22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov,
23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene.
24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25 [15] Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Salmene 23 : 1 – 6
1 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe.
2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.
3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld.
4 [37] Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.
6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Salmene 91 : 16
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Filipperne 4 : 8
8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

1. Peter 4 : 10
10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde.

Galaterne 5 : 22 – 23
22 [29] Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,
23 ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!

Salmene 145 : 20
20 HERREN vokter alle som elsker ham, men utrydder alle lovløse. Taw ת

Hebreerne 11 : 1 – 40
1 [21] Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
5 I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.
11 I tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, enda hun var ufruktbar og for gammel til å få barn. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.
12 Fra én mann, som var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.
13 I denne troen døde alle disse uten å ha fått det som var lovet. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og hjemløse på jorden.
14 Når de taler slik, viser de klart at de lengter etter et fedreland.
15 Hvis de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake.
16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: det himmelske. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men vil kalles deres Gud, for han har gjort i stand en by til dem.
17 I tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde fått løftene
18 og dette var blitt sagt til ham: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.
19 Han regnet med at Gud har makt også til å vekke opp døde. Derfor fikk han sønnen tilbake — i dette ligger et forbilde.
20 I tro var det Isak velsignet Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21 [22] I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Og bøyd over toppen av staven sin lovpriste han og tilba.
22 I tro talte Josef da han lå på det siste, om israelittenes utgang fra Egypt, og han ga påbud om hva de skulle gjøre med knoklene hans.
23 I tro gjemte foreldrene til Moses gutten i tre måneder da han var født. For de så at det var et vakkert barn, og lot seg ikke skremme av kongens ordre.
24 I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av faraos datter.
25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn å nyte synden en kort tid.
26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27 I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige.
28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte hos israelittene.
29 [23] I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde på det samme, druknet de.
30 Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager.
31 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.
32 [24] Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.
33 Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver,
34 slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.
35 Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse.
36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet.
38 Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler.
39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet.
40 Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Johannes’ åpenbaring 3 : 22
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Jesaja 5 : 1 – 30
1 [12] Jeg vil synge om min kjære venn, en sang om min venn og vingården hans. En vingård hadde min kjære venn, med den feteste jord.
2 Han hakket den opp og plukket ut stein og plantet den fineste vin og bygde et vakttårn i midten, også en vinpresse hogg han ut. Han ventet seg gode druer, men druene han fikk, var beske.
3 Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere mennesker i Juda: Døm mellom meg og vingården min!
4 Hva mer kunne gjøres med vingården min enn det jeg alt hadde gjort? Hvorfor ventet jeg meg gode druer når druene jeg fikk, var beske?
5 Og nå skal jeg si dere hva jeg vil gjøre med vingården min. Jeg tar bort gjerdet så den blir til beitemark, jeg river ned muren så den kan tråkkes ned.
6 Jeg skal gjøre den til ødemark. Den skal ikke beskjæres og lukes mer, men torn og tistel skal gro. Og jeg skal nekte skyene å la regnet falle på den.
7 For vingården til HERREN over hærskarene, det er Israels hus, og menneskene i Juda er hans kjæreste hage. Han ventet rett, men se, det kom blod, rettferd, men se, det kom skrik!
8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker helt til det ikke er plass igjen og dere er de eneste som er bosatt i landet!
9 I mine ører lyder det fra HERREN over hærskarene: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode, men ubebodde.
10 [13] For en vingård det tar ti dager å pløye, gir bare en bat igjen, og en homer såkorn gir en efa.
11 Ve dem som jager etter sterk drikk fra tidlig morgen av, som sitter til sent på kveld og blir hete av vin.
12 De har lyre, harpe, håndtromme, fløyte og vin på festene sine, men HERRENS gjerning merker de ikke, de ser ikke hva hans hender har gjort.
13 Derfor skal folket mitt dra i eksil før de vet av det, de fremste skal sulte i hjel og folkemassen forgå av tørst.
14 Derfor åpner dødsriket svelget og sperrer opp munnen på vidt gap, og ned farer både de fornemme og massen, med sin larm og sin jubel.
15 Og mennesket er bøyd, hver mann er fornedret, de stolte må slå øynene ned.
16 Men HERREN over hærskarene er opphøyd i dommen, den hellige Gud helliges ved rettferd.
17 Lam skal beite som i en utmark, og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
18 Ve dem som drar skylden etter seg med tau av løgn og sleper på synd som med vognrep
19 og sier: «Nå må han skynde seg å få gjort det han skal, så vi får se det. Nå må planen til Israels Hellige snart gå i oppfyllelse, så vi kan kjenne det!»
20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode