Dette er bibelversene som snakker om storm
Lukas 8 : 23 – 25
23 og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare.
24 De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille.
25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
Jesaja 25 : 4
4 Du ble et vern for de svake, et vern for de fattige i deres nød, et ly mot styrtregn, en skygge mot heten. For voldsmenns pust er som styrtregn mot muren,
Jesaja 45 : 1 – 25
1 [116] Så sier HERREN til den han har salvet, til Kyros, som jeg har grepet i høyre hånd for å tvinge folkeslag under ham og løse kongenes belter, for å åpne dører for ham, og ingen port skal være stengt:
2 Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker.
3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er HERREN, som kaller deg ved navn, Israels Gud.
4 For min tjener Jakobs skyld, for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg hedersnavn enda du ikke kjenner meg.
5 Jeg er HERREN, ingen annen, det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg spenner beltet om livet på deg, enda du ikke kjenner meg,
6 for at de skal kjenne i øst og vest at det ikke er noen annen enn jeg. Jeg er HERREN, ingen annen.
7 Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred og skaper ulykke. Jeg, HERREN, gjør alt dette.
8 La det dryppe ovenfra, du himmel! Rettferd skal strømme fra skyene. Jorden skal åpne seg, gi frelse som frukt og la rettferdighet spire. Jeg, HERREN, skaper dette.
9 Ve den som fører sak mot sin skaper, et potteskår blant potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: «Hva gjør du?» Kan det du lager, si: «Han har ikke hender»?
10 Ve den som sier til en far: «Hva er det for barn du får?» og til en kvinne: «Hva er det du føder?»
11 Så sier HERREN, Israels Hellige, som formet det: Spør meg om det som skal komme! Skal dere bestemme over mine barn, over det mine hender har laget?
12 Jeg laget jorden og skapte mennesker på den. Med egne hender spente jeg ut himmelen, og hele dens hær beordret jeg.
13 [117] Jeg har vakt opp en mann i rettferd, og alle hans veier jevner jeg ut. Han skal bygge min by og sende mitt folk hjem fra eksil uten betaling eller lønn, sier HERREN over hærskarene.
14 [118] Så sier HERREN: Rikdom fra Egypt, velstand fra Kusj og høyvokste menn fra Seba skal gå over til deg og bli dine. De skal følge etter deg i lenker, kaste seg ned for deg og hylle deg: «Bare hos deg er Gud, det er ingen annen, ingen annen gud.»
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud og frelser.
16 Til skamme og til spott blir alle håndverkere som lager gudebilder, sammen går de bort med vanære.
17 Men Israel blir frelst ved HERREN med en evig frelse. Evig og aldri skal dere bli til skamme og til spott.
18 For så sier HERREN, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet jorden og laget den, han som grunnla den og ikke skapte den tom, men formet den til å bo på: Jeg er HERREN, ingen annen.
19 Jeg har ikke talt i det skjulte, et sted i det mørke land. Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: «Søk meg i det tomme!» Jeg, HERREN, taler rettferd og forteller hva som er rett.
20 Samle dere og kom, kom nærmere, alle sammen, dere som har sluppet unna folkeslagene. De skjønner ingenting, de som bærer på gudebilder av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.
21 Gjør det kjent og legg det fram, bare hold råd sammen! Hvem har kunngjort dette på forhånd, hvem har fortalt det fra før? Er det ikke jeg, HERREN? Det finnes ingen annen gud enn jeg, ingen annen rettferdig og frelsende Gud.
22 Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.
23 Ved meg selv har jeg sverget, rettferdighet har gått ut fra min munn, et ord som ikke vender tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge ved meg.
24 Om meg skal de si: «Bare hos HERREN er rettferdighet og styrke.» Til ham skal de komme i skam, alle som var harme på ham.
25 Ved HERREN skal de få rett og være stolte, hele Israels ætt.
Johannes 6 : 35
35 Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.
Johannes 10 : 1 – 42
1 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.
8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake.
18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
19 Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt.
20 Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?»
21 Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
22 [55] Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.
23 [56] Jesus gikk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen.
24 Jødene flokket seg om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!»
25 Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.
26 Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.
27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg.
28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 [57] Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Far er ett.»
31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32 Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?»
33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’?
35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.
36 Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?
37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.
38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.»
39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.
40 Jesus dro da igjen over til den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes hadde døpt. Der ble han en tid.
41 Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»
42 Og det var mange der som kom til tro på Jesus.
Romerne 15 : 4
4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.
Leave a Reply