spiser gris

Dette er bibelversene som snakker om spiser gris

3. Mosebok 11 : 7 – 8
7 og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.
8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De er urene for dere.

3. Mosebok 11 : 1 – 47
1 HERREN sa til Moses og Aron:
2 Si til israelittene: Dette er de dyrene dere kan spise av alle dyreslag på jorden:
3 Alle som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.
4 Av drøvtyggere eller klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;
5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;
6 [18] og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover, den er uren for dere;
7 og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.
8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og de døde kroppene må dere ikke røre. De er urene for dere.
9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, enten det lever i havet eller i elver, kan dere spise.
10 Men alt som ikke har finner og skjell, enten det finnes i havet eller i elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der, det skal være motbydelig for dere.
11 De skal være motbydelige for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og de døde kroppene skal være motbydelige for dere.
12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være motbydelig for dere.
13 Disse fuglene skal være motbydelige for dere. De må ikke spises, for de er motbydelige: ørnen, lammegribben og svartgribben,
14 glenten og alle slags falker,
15 alle slags ravner,
16 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker,
17 kattuglen, skarven og hubroen,
18 sløruglen, pelikanen og åtselgribben,
19 storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.
20 Alt kryp som har vinger og går på fire, skal være motbydelig for dere.
21 Men disse kan dere spise av alt kryp som har vinger og går på fire: det som ovenfor føttene har leggben til å hoppe på marken med.
22 Av dem kan dere spise disse: arbe-gresshopper, solam-gresshopper, hargol- og hagab-gresshopper av alle slag.
23 Men alt annet kryp som har vinger og fire bein, skal være motbydelig for dere.
24 Dette er de dyrene som dere blir urene av. Den som rører ved de døde kroppene deres, er uren helt til kvelden.
25 Den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine. Han er uren helt til kvelden:
26 Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, er urent for dere. Enhver som rører ved dem, blir uren.
27 Og alle firbente dyr som går på poter, er urene for dere. Enhver som rører ved de døde kroppene, blir uren helt til kvelden.
28 Og den som bærer en slik kropp, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. De er urene for dere.
29 Blant smådyrene som myldrer på jorden, er disse urene for dere: moldvarpen, musen og alle slags firfisler,
30 anaka-firfislen, koah-firfislen og letaa-firfislen, salamanderen og kameleonen.
31 Disse smådyrene er urene for dere. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren helt til kvelden.
32 Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent helt til kvelden. Da er det rent igjen.
33 Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse.
34 Kommer det vann derfra på noe som kan spises, blir det urent. Alt som kan drikkes, blir urent i slike kar.
35 Alt det som et av disse døde dyrene faller på, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De er urene, og urene skal de være for dere.
36 Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er fortsatt rene. Men den som rører ved det døde dyret, blir uren.
37 Faller dyret ned i korn som skal sås, er kornet like rent.
38 Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, er kornet urent for dere.
39 Når et dyr som dere kan spise, dør, da er den som rører ved det døde dyret, uren helt til kvelden.
40 Den som spiser av dyret, skal vaske klærne sine, og han er uren helt til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske klærne, og han er uren helt til kvelden.
41 Alle smådyr som myldrer på jorden, er motbydelige. De må ikke spises.
42 Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er motbydelige.
43 Gjør ikke dere selv motbydelige ved smådyr av noe slag! Gjør dere ikke urene ved dem, så dere ikke selv blir urene.
44 For jeg er HERREN deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige. For jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved smådyrene som det kryr av på jorden.
45 For jeg er HERREN som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
46 Dette er loven om dyrene og fuglene, om alle levende skapninger som det kryr av i vannet, og om alt levende som myldrer på jorden.
47 Den skiller mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.

5. Mosebok 14 : 1 – 29
1 [25] Dere er barn av HERREN deres Gud. Dere skal ikke skjære dere opp eller rake dere snaue over pannen i sorg over en avdød.
2 For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Blant alle jordens folk har HERREN utvalgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom.
3 Du skal ikke spise noe som er avskyelig.
4 Dette er de dyrene dere kan spise: okse, sau og geit,
5 hjort, gasell, dådyr, steinbukk, antilope, villokse og villgeit.
6 Alle dyr som både har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og som tygger drøv, kan dere spise.
7 [26] Men av dyr som enten tygger drøv eller har klover som er kløvd helt igjennom, skal dere ikke spise kamelen, haren og fjellgrevlingen, for de tygger nok drøv, men har ikke klover, og dere skal holde dem for urene.
8 Svinet skal dere også holde for urent, for det har klover, men tygger ikke drøv. Kjøttet av disse dyrene skal dere ikke spise, og skrottene deres skal dere ikke røre.
9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som har finner og skjell, kan dere spise.
10 Men dere skal ikke spise noe av det som ikke har finner og skjell. Det skal være urent for dere.
11 Alle rene fugler kan dere spise.
12 Men disse fuglene skal dere ikke spise: ørnen, lammegribben og svartgribben,
13 glenten og alle slags falker,
14 alle slags ravner,
15 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker,
16 kattuglen, hubroen og sløruglen,
17 pelikanen, åtselgribben og skarven,
18 storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.
19 Alle svermende insekter skal være urene for dere; de skal ikke spises.
20 Men alle rene fugler kan dere spise.
21 [27] Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til innflytteren i byene dine, så han kan spise det, eller du kan selge det til en fremmed. For du er et hellig folk for HERREN din Gud. Du skal ikke koke et kje i morens melk.
22 Pass på å gi tiende av avlingen din, alt det som vokser på åkeren, år for år.
23 For HERREN din Guds ansikt, på det stedet han velger ut til bolig for sitt navn, skal du spise tienden av korn, ny vin og fin olje, og de førstefødte dyrene av storfeet og småfeet, for at du kan lære å frykte HERREN din Gud alle dine dager.
24 Men om veien er for lang for deg, så du ikke makter å bære med deg tienden som HERREN din Gud velsigner deg med, og stedet som HERREN din Gud vil velge seg ut for sitt navn, er langt borte fra deg,
25 da kan du selge tienden for sølv. Ta sølvpengene i hånden og gå til det stedet som HERREN din Gud vil velge seg ut.
26 Der kan du bruke sølvet til å kjøpe alt du måtte ønske deg, storfe og småfe, vin og sterk drikk og hva du ellers måtte be om. Så skal du holde måltid for HERREN din Guds ansikt og glede deg, du og ditt hus.
27 Du må heller ikke forsømme levitten i byene dine, for han har ingen arv og del sammen med deg.
28 Hvert tredje år skal du ta all tienden av avlingen du har fått det siste året, og samle den i byene dine.
29 Så kan de komme og spise seg mette, både levittene, som ikke har noen arv og del med deg, innflytterne, de farløse og enkene i byene dine, og HERREN din Gud vil velsigne deg og alt arbeidet du gjør med hendene dine.

3. Mosebok 11 : 7
7 og grisen, for den har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv, den er uren for dere.

1. Mosebok 9 : 3
3 Alt som lever og rører seg, skal dere ha å spise. Som jeg ga dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.

Jesaja 65 : 2 – 4
2 Hele dagen rakte jeg hendene ut til et trassig folk som gikk fram etter sine egne tanker på veier som ikke var gode.
3 Alltid gjør folket meg rasende like opp i ansiktet. De ofrer slaktoffer i hagene og brenner røykoffer på teglstein.
4 De holder til i gravene og overnatter på skjulte steder. De spiser svinekjøtt og koker suppe på urent offerkjøtt.

Romerne 14 : 14
14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.

Apostlenes gjerninger 15 : 1 – 41
1 Det kom noen ned fra Judea og begynte å undervise brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.»
2 Dette førte til konflikt og et heftig ordskifte mellom dem og Paulus og Barnabas. Da besluttet de at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og legge stridsspørsmålet fram for apostlene og de eldste.
3 Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria. Til stor glede for alle søsknene som var der, fortalte de hvordan hedningene hadde vendt om.
4 Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte dem om alt det Gud hadde gjort gjennom dem.
5 Men noen fra fariseerpartiet som hadde kommet til tro, sto fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.»
6 Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken.
7 Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene skulle få høre evangeliets ord av min munn og komme til tro.
8 Og Gud, som kjenner menneskets hjerte, ga dem sitt vitnemål ved at de fikk Den hellige ånd slik som vi.
9 Han gjorde ingen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han hjertene deres.
10 Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
11 Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, vi på samme måte som de.»
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
13 Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg!
14 Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn.
15 Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:
16 Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på ny,
17 for at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette
18 kjent fra evighet av.
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.
20 [69] Men vi skal skrive til dem at de skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod.
21 For Moses har fra uminnelige tider hatt noen som forkynner ham i alle byer, og han blir opplest i synagogene hver sabbat.»
22 [70] Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
23 Med dem sendte de følgende brev: «Apostlene og de eldste, brødrene deres, hilser de søsknene som er av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia.
24 Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag.
25 Derfor ble vi enige om å velge noen menn som vi sender sammen med våre kjære brødre Barnabas og Paulus.
26 Disse to har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
27 Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig.
28 Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene,
29 at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!»
30 Så ble de sendt ut, og de kom ned til Antiokia. Der samlet de alle og overbrakte brevet.
31 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.
33 De ble der en tid, og med ønske om fred lot søsknene dem reise tilbake til dem som hadde sendt dem.
34 [71] {{Men Silas fant at han burde bli der.}}
35 Paulus og Barnabas ble en tid i Antiokia, der de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
36 Etter en tid sa Paulus til Barnabas: «La oss dra tilbake og besøke våre søsken i alle de byene hvor vi har forkynt Herrens ord, for å se hvordan det går med dem.»
37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes med tilnavnet Markus.
38 Men Paulus var bestemt på at ham skulle de ikke ta med, han som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke gått med dem i arbeidet der.
39 Det ble en så bitter strid mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok med seg Markus og seilte til Kypros,
40 mens Paulus valgte å ta med Silas. Så dro han av sted etter at brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
41 Han la veien gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene der.

Markus 7 : 19
19 [61] Det kommer jo ikke inn i hjertet, men bare ned i magen, og går ut og dit det skal.» Dermed slo han fast at all mat er ren.

Apostlenes gjerninger 10 : 28
28 Han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.