spise med syndere

Dette er bibelversene som snakker om spise med syndere

1. Korinter 5 : 11
11 Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med.

Lukas 15 : 1 – 32
1 [129] Alle tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.
2 Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»
3 Da fortalte han dem denne lignelsen:
4 «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
5 Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.
6 Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.’
7 Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8 [130] Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?
9 Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: ‘Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen det pengestykket jeg hadde mistet.’
10 På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.»
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner.
12 [131] Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem.
13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv.
14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene.
16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’
20 [132] Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 [133] Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’
22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest.
24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans.
26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.
27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’
31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»

1. Korinter 15 : 33
33 [50] La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»

Markus 2 : 16
16 [19] Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?»

Ordspråkene 24 : 1
1 Misunn ikke onde mennesker, lengt ikke etter å være sammen med dem!

Lukas 19 : 10
10 For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Efeserne 4 : 1 – 32
1 [16] Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått,
2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
7 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
8 Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.
9 [17] At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden.
10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.
11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,
12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,
13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.
15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
17 Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet,
18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet.
19 Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene.
23 Bli nye i sjel og sinn!
24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.
25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer.
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Gi ikke djevelen rom.
28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.
30 [18] Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.
31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap.
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

1. Korinter 9 : 1 – 27
1 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2 Om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i alle fall for dere! Ja, dere er seglet på mitt apostelkall i Herren.
3 Mitt forsvar mot dem som dømmer meg, er dette:
4 Har ikke også vi rett til å få mat og drikke?
5 [32] Har ikke også vi rett til å ha med oss en troende søster som ektefelle, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
6 Er det bare jeg og Barnabas som ikke har retten til å slippe å arbeide?
7 Hvem er soldat og betaler lønnen selv? Hvem planter en vinmark uten å få spise av frukten? Eller hvem er gjeter uten å drikke av melken fra buskapen?
8 Taler jeg bare rent menneskelig her? Eller sier ikke loven det samme?
9 [33] Jo, for i Moseloven står det skrevet: Du skal ikke binde for mulen på en okse som tresker. Men er det oksene Gud tenker på?
10 [34] Er ikke dette sagt fullt og helt med tanke på oss? Jo, dette er skrevet for vår skyld. For den som pløyer og den som tresker, skal gjøre det i håp om å få sin del.
11 Når vi har sådd det åndelige blant dere, er det da for mye at vi får høste av det materielle?
12 Om nå andre har rett til dette hos dere, skulle ikke vi ha det enda mer? Likevel har vi ikke gjort bruk av vår rett. I stedet tåler vi alt for ikke å legge hindringer i veien for Kristi evangelium.
13 Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i tempelet, lever av tempelets inntekter, og at de som tjener ved alteret, får sin del av det som ofres på alteret?
14 På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver heller ikke nå for å gjøre krav på det. Heller ville jeg dø — ingen skal ta fra meg dette som jeg er så stolt av.
16 Men det at jeg forkynner evangeliet, er ikke noe jeg skryter av. Det ligger på meg som en tvang. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
17 Gjør jeg det frivillig, har jeg jo krav på lønn. Men gjør jeg det fordi jeg må, er det en forvalteroppgave som er betrodd meg.
18 Og hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten kostnad for noen og gir avkall på den rett som evangeliet gir meg.
19 Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig.
20 For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven.
21 For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.
22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen.
23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
24 [35] Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den!
25 [36] Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner.
26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften.
27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.