søskenkjærlighet

Dette er bibelversene som snakker om søskenkjærlighet

Efeserne 4 : 32
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

1. Johannes 4 : 20
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.

Ordspråkene 17 : 17
17 En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød.

Jesaja 14 : 1 – 32
1 Men HERREN skal forbarme seg over Jakob og igjen velge ut Israel og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
2 Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og i HERRENS land skal Israels hus gjøre dem til sin eiendom, til slaver og slavekvinner. Fangevokterne skal bli deres fanger, og de skal herske over sine undertrykkere.
3 Den dagen HERREN lar deg hvile fra ditt strev og din uro og det harde slavearbeidet som ble lagt på deg,
4 skal du stemme i denne spottevisen om kongen av Babel: Det er ute med undertrykkeren, ute med tyranniet.
5 HERREN har brukket staven til de lovløse, herskernes septer,
6 som slo folkeslag i harme, slo uten stans, som hersket over folk i vrede, forfulgte uten nåde.
7 Hele jorden hviler i ro, folk bryter ut i jubel.
8 Selv sypressene og sedrene på Libanon jubler for din skyld: «Etter at du falt, kommer ingen opp og feller oss.»
9 Dødsriket der nede rister når du kommer. For din skyld vekker det dødningene, alle som hersket på jorden, og får kongene over alle folkeslag til å reise seg fra sine troner.
10 Alle tar de til orde og sier til deg: «Så er også du blitt svak, du er blitt som en av oss.»
11 Du som var så stolt, er støtt ned til dødsriket med klangen av dine harper. En seng av ormer er redd opp for deg, og mark skal være ditt teppe.
12 Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt til jorden, du som seiret over folkeslag.
13 Det var du som sa i ditt hjerte: «Til himmelen vil jeg stige opp, høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone. Jeg tar plass der guder samles, på fjellet lengst i nord.
14 Jeg vil stige opp på haugen av skyer og gjøre meg lik Den høyeste.»
15 Men til dødsriket er du støtt ned, lengst ned i den dypeste hulen.
16 De som ser deg, stirrer på deg, ser grundig på deg: «Er dette den mannen som fikk jorden til å riste og kongerikene til å skjelve,
17 som gjorde verden til en ørken og la byene i grus, som aldri lot fanger vende hjem?»
18 Alle folkenes konger hviler med heder, hver i sitt hus.
19 Men du er slengt bort og uten grav, en forkastet spire, dekket av drepte som er gjennomboret av sverd og kastet ned i steinhulen som et nedtråkket lik.
20 Du får ikke komme i grav slik som de, for landet ditt har du ødelagt, folket ditt har du slått i hjel. Den slekten som handler ondt, skal aldri mer nevnes.
21 Gjør slaktebenken klar til barna på grunn av fedrenes synd! De skal ikke stå opp og erobre jorden og fylle verden med byer.
22 Jeg vil stå opp mot dem, sier HERREN over hærskarene. Jeg vil utslette Babels navn og rest, både barn og etterkommere, sier HERREN.
23 Jeg skal gjøre byen til en sump der hegrer holder til. Jeg skal feie den bort med en kost som legger øde, sier HERREN over hærskarene.
24 HERREN over hærskarene har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, skal det bli, og det jeg har bestemt, skal skje.
25 Jeg vil knuse Assur i mitt land og tråkke ham ned på mine fjell. Hans åk skal tas av dem og byrden tas bort fra deres skulder.
26 Dette er planen som er lagt for hele jorden, og dette er hånden som er rakt ut mot alle folkeslag.
27 Når HERREN over hærskarene har en plan, hvem kan hindre den? Når hans hånd er rakt ut, hvem kan vende den bort?
28 I det året kong Ahas døde, kom dette budskapet:
29 [45] Gled deg ikke, du Filisterland, over at staven som slo deg, er brukket. For av slangens røtter kommer en giftig orm, og frukten blir en flygende seraf.
30 Svake skal beite på min eng, trygt skal fattige slå seg ned. Men jeg skal drepe din rot med sult, og din rest skal bli slått i hjel.
31 Hyl, du port, og skrik, du by, skjelv, hele du Filisterland! For det kommer en røyk fra nord, og ingen bryter ut av fiendens rekker.
32 Hvilket svar skal folkets sendebud få? At HERREN har grunnlagt Sion, og der skal de hjelpeløse i folket hans finne tilflukt.

1. Johannes 3 : 2 – 3
2 Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er.
3 Enhver som har dette håp til ham, renser seg, slik Kristus er ren.

Matteus 10 : 37
37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig.

1. Johannes 3 : 14
14 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, for vi elsker våre søsken. Den som ikke elsker, blir værende i døden.

Ordspråkene 12 : 1
1 Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.

Hebreerne 13 : 1 – 8
1 Hold søskenkjærligheten levende!
2 Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.
3 Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp.
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.
5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
6 Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde!
8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.

Lukas 14 : 26
26 «Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel.

Lukas 7 : 36 – 50
36 En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet.
37 [66] Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.
38 Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven.
39 Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»
40 Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester», svarte han.
41 [67] Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42 Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»
43 Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg.» «Du har rett», sa Jesus.
44 Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt.
45 Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46 [68] Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve.
47 [69] Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.»
48 Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.»
49 Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»
50 Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»

1. Johannes 2 : 15
15 Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg.