snakker med de døde

Dette er bibelversene som snakker om snakker med de døde

3. Mosebok 20 : 27
27 Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

Forkynneren 12 : 7
7 når støvet vender tilbake til jorden som det støv det var, og ånden går tilbake til Gud, som ga den.

2. Korinter 11 : 14
14 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel.

5. Mosebok 18 : 10 – 13
10 [32] Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann,
11 ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde.
12 For HERREN avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg.
13 Du skal være helhjertet i forholdet til HERREN din Gud.

Forkynneren 9 : 5
5 De levende vet at de skal dø, men de døde vet ingen ting. De har ingen lønn i vente, for minnet om dem er glemt.

5. Mosebok 18 : 9 – 12
9 Når du kommer til det landet HERREN din Gud gir deg, skal du ikke ta etter alle avskyelige skikker hos folkeslagene der.
10 [32] Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ikke noen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann,
11 ingen som utfører besvergelser, spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde.
12 For HERREN avskyr alle som gjør dette, og det er på grunn av dette avskyelige at HERREN din Gud tar landet fra dem og gir det til deg.

Jesaja 8 : 19 – 20
19 Men når de sier til dere: «Spør gjenferd og spådomsånder til råds, slike som hvisker og mumler! Skal ikke et folk spørre sine guder, spørre de døde til råds for de levende
20 om lov og om vitnesbyrd?» Sannelig, for dem som sier slikt, går ikke solen opp mer!

Johannes 5 : 25
25 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.

Matteus 22 : 32
32 ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.»

3. Mosebok 20 : 6
6 Den som vender seg til gjenferd og spådomsånder, driver hor og holder seg til dem, vil jeg vende meg mot og støte ut av folket.

Judas 1 : 9
9 [2] Erkeengelen Mikael våget ikke å spotte og dømme djevelen den gang han lå i strid med ham om kroppen til Moses. Han sa bare: Må Herren refse deg!

Johannes 14 : 6
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

1. Korinter 14 : 1 – 40
1 Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk.
2 For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
3 Men den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst.
4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
6 Sett nå, søsken, at jeg kommer til dere og taler i tunger. Hvilken nytte har dere av det, hvis jeg ikke samtidig gir dere åpenbaring, kunnskap, profeti eller lære?
7 På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?
8 Og gir trompeten et utydelig signal, hvem gjør seg da klar til kamp?
9 Slik er det også med dere: Bruker dere ikke tungen til å tale tydelig, hvordan kan en da oppfatte hva som blir sagt? Da snakker dere bare ut i luften!
10 Ingen vet hvor mange språk det finnes i verden, og alle språk har sin mening.
11 Men dersom jeg ikke kan språket, blir jeg en fremmed for den som snakker det, og han blir en fremmed for meg.
12 Slik er det også med dere. Når dere nå legger så stor vekt på åndsgavene, så søk å bli rike på gaver som bygger opp menigheten!
13 Derfor må den som taler i tunger, også be om å kunne tyde det.
14 For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det.
15 Hva skal jeg så gjøre? Jo, jeg skal be med ånden, men også med forstanden; jeg skal lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16 [43] Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan da den som ikke er fortrolig med dette, si «amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17 Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18 Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tunger enn noen av dere.
19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden så jeg også kan lære andre noe, enn tale tusenvis av ord i tunger.
20 Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.
21 Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?
24 Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;
25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere!
26 Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.
29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.
30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd,
33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier.
35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
36 Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?
37 Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.
38 [44] Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
39 Derfor, mine søsken: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

Matteus 17 : 1 – 27
1 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene.
2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.
3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham.
4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt.
7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!»
8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»
10 [90] Disiplene spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde da at Elia først må komme?»
11 Han svarte: «Elia skal nok komme og sette alt i rette stand.
12 Ja, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de ville ikke vite av ham, men gjorde med ham som de ville. På samme måte skal de også la Menneskesønnen lide.»
13 Da skjønte disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.
14 Da de kom ned til folkemengden, kom en mann bort til Jesus, falt på kne for ham
15 [91] og sa: «Herre, ha barmhjertighet med sønnen min. Han er månesyk og lider forferdelig; ofte faller han inn i ilden og ofte i vannet.
16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham.»
17 Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!»
18 Og Jesus talte myndig til ham, den onde ånden fór ut, og gutten ble frisk i samme stund.
19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
20 [92] «Fordi dere har så lite tro», svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: ‘Flytt deg herfra og dit!’ — og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
21 [93] {{ Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.}}»
22 Mens de sammen reiste rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,
23 [94] og de skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp.» Da ble de dypt bedrøvet.
24 [95] De kom til Kapernaum, og de som krevde inn tempelskatten, gikk bort til Peter og spurte: «Betaler ikke mesteren deres skatt til tempelet?»
25 «Jo», svarte Peter. Da han kom hjem, spurte Jesus før han rakk å si noe: «Simon, hva mener du om dette: Hvem er det jordens konger krever toll eller skatt av? Er det av barna sine eller av de fremmede?»
26 «Av de fremmede», svarte han. Da sa Jesus: «Så går jo barna fri!
27 [96] Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg.»

1. Timoteus 2 : 5
5 For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus,

3. Mosebok 19 : 31
31 Dere skal ikke vende dere til gjenferd og ikke søke til spådomsånder så dere blir urene ved dem. Jeg er HERREN deres Gud.

Johannes’ åpenbaring 21 : 8
8 Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder, driver med hor og trolldom, avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.»

Galaterne 5 : 19 – 21
19 [28] Det er klart hva slags gjerninger som kommer fra kjøttet: hor, umoral, utskeielser,
20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser,
21 misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike.

Jesaja 7 : 14
14 [20] Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.