snakke ting til eksistens

Dette er bibelversene som snakker om snakke ting til eksistens

Markus 11 : 22 – 24
22 Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik.
24 Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres — tro at dere har fått det, og dere skal få det.

Ordspråkene 18 : 21
21 Tungen har makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.

2. Korinter 4 : 13
13 Vi har den samme troens Ånd som det står skrevet om: Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi.

Matteus 21 : 22
22 Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få når dere ber med tro.»

Jesaja 55 : 11
11 slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.

2. Korinter 4 : 18
18 Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.

Matteus 12 : 34 – 36
34 Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? For det hjertet er fullt av, det sier munnen.
35 Et godt menneske henter fram godt av sitt gode forråd, et ondt menneske henter fram ondt av sitt onde forråd.
36 Jeg sier dere: Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de svare for på dommens dag.

Romerne 4 : 17
17 slik det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. I Guds øyne er han vår far, for han trodde ham som gjør de døde levende og byr at det som ikke er, skal bli til.

1. Mosebok 1 : 1 – 31
1 [1] I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2 [2] Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
4 Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.»
7 [3] Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik.
8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik.
10 Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik.
12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt.
13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år.
15 De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik.
16 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden,
18 til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
20 Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.»
21 Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt.
22 Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.»
23 Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
24 Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik.
25 Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.
28 Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
29 Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise.
30 Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik.
31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Josva 1 : 8
8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg.

Romerne 10 : 17
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

Hebreerne 11 : 1 – 10
1 [21] Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.
2 For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi Abel trodde, fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, det vitnet Gud om da han ofret. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.
5 I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud.
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
7 I tro fikk Noah varsel om det som ennå ikke var synlig. I gudsfrykt bygde han en ark og berget sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.
8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.
9 I tro levde han som fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper.

1. Korinter 1 : 28
28 Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe,

Esekiel 12 : 25
25 Det er jeg, HERREN, som taler, og det ordet jeg taler, skal skje, det skal ikke utsettes lenger. For i din tid, du trassige ætt, taler jeg mitt ord og setter det i verk, sier Herren GUD.

Johannes 1 : 14
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Esekiel 37 : 1 – 10
1 HERRENS hånd kom over meg. Ved HERRENS ånd førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av knokler.
2 Han førte meg omkring blant dem. Se, det lå en stor mengde knokler utover dalen, og de var helt tørre.
3 Da sa han til meg: «Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen?» Jeg svarte: «Min Herre og GUD, det vet bare du.»
4 Han sa: «Tal profetord over disse knoklene og si til dem: Tørre knokler, hør HERRENS ord!
5 Så sier Herren GUD til disse knoklene: Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende.
6 Jeg fester sener på dere, legger på kjøtt, trekker hud over og gir dere åndedrett så dere blir levende. Da skal dere kjenne at jeg er HERREN.»
7 Jeg talte profetord, slik jeg hadde fått påbud om. Se, jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel.
8 Jeg så, og se! — det kom sener og kjøtt på dem, og hud ble trukket over. Men ånd manglet de.
9 Da sa han til meg: «Tal profetord til ånden! Menneske, tal profetisk og si til ånden: Så sier Herren GUD: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte så de blir levende.»
10 Jeg talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær.

2. Timoteus 2 : 15
15 Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.

Johannes 14 : 6
6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Johannes 1 : 1
1 [1] I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.