smil

Dette er bibelversene som snakker om smil

Ordspråkene 15 : 13 – 14
13 Glede i hjertet gjør ansiktet vennlig, sorg i hjertet gjør motløs.
14 Et klokt hjerte søker kunnskap, men dårens munn lever av dumhet.

Ordspråkene 17 : 22
22 Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen.

Salmene 139 : 1 – 24
1 Til korlederen. Av David. En salme. HERRE, du ransaker meg og du vet —
2 du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.
4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.
5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.
6 Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 [178] Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
9 [179] Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender,
10 da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast.
11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.»
12 Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
13 [180] For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
15 [181] Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.
17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!
18 Teller jeg dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.
19 Gud, om du ville drepe den lovløse, om drapsmennene vek fra meg!
20 De taler svikefullt om deg, dine fiender sverger falskt.
21 HERRE, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot!
22 Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker!
24 Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!

1. Mosebok 6 : 1 – 22
1 Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre.
2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.
3 [25]HERREN sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»
4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.
5 HERREN så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
6 Da angret HERREN at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og HERREN sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.»
8 Men Noah fant nåde for HERRENS øyne.
9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud.
10 Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet.
11 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
14 [26] Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig.
15 [27] Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy.
16 [28] Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk.
17 [29] Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme.
18 [30] Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg.
19 Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet.
21 Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.»
22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.

Jesaja 51 : 11
11 De som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede møter dem, sorg og sukk må flykte.

2. Samuelsbok 1 : 1 – 27
1 Da Saul var død og David hadde vendt tilbake etter seieren over amalekittene, holdt han til i Siklag i to dager.
2 [1] Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og med jord på hodet. Da han kom fram til David, kastet han seg til jorden og hyllet ham.
3 David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Fra Israels leir, jeg slapp unna.»
4 Da sa David til ham: «Fortell hva som har skjedd!» Han svarte: «Krigsfolket flyktet fra slaget, mange av dem falt og mistet livet. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
5 David spurte unggutten som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
6 Gutten som meldte fra, svarte: «Jeg var tilfeldigvis på Gilboa-fjellet. Der sto Saul og støttet seg på spydet sitt mens stridsvognene og rytterne trengte hardt inn på ham.
7 Han snudde seg og fikk øye på meg. Da ropte han på meg, og jeg svarte: Ja, her er jeg.
8 Han spurte så: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er amalekitt.
9 Da sa han: Still deg over meg og gi meg dødsstøtet! For jeg er i dødskrampe, men fortsatt i live.
10 Så gikk jeg bort til ham og ga ham dødsstøtet, for jeg skjønte at han ikke hadde kunnet overleve om han hadde falt. Jeg tok kronen han hadde på hodet, og ringen han hadde rundt armen, og brakte dem hit til min herre.»
11 Da tok David tak i klærne sine og flerret dem. Det samme gjorde alle mennene som var hos ham.
12 Helt til kvelden holdt de sørgehøytid og fastet og gråt over Saul og hans sønn Jonatan, over HERRENS folk og Israels hus fordi de var falt for sverd.
13 Så spurte David unggutten som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.»
14 Da sa David til ham: «Hvordan kunne du våge å legge hånd på HERRENS salvede og drepe ham?»
15 David ropte på en av sine unge menn og sa: «Kom hit og hugg ham ned!» Mannen slo ham i hjel,
16 og David sa: «Ditt blod kommer over ditt eget hode. For din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept HERRENS salvede.»
17 David stemte i denne likklagen over Saul og hans sønn Jonatan,
18 [2] og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:
19 Din pryd, Israel, ligger nå drept på dine høyder. At krigere måtte falle!
20 Kunngjør ikke dette i Gat, gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater! Da ville filisternes døtre glede seg og de uomskårnes døtre juble.
21 [3] Dere Gilboa-fjell, måtte det aldri falle dugg eller regn på dere, måtte markene aldri bære førstegrøde! For der lå tilsølte krigerskjold, Sauls skjold var ikke smurt med olje.
22 Uten blod av falne, uten fett av krigere vendte aldri Jonatans bue tilbake eller Sauls sverd umettet hjem.
23 Saul og Jonatan, elsket og avholdt i live, døden skilte dem ikke. Raskere var de enn ørner, sterkere var de enn løver.
24 Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere vakkert i purpur og smykket deres klær med gull!
25 At krigere måtte falle i kamp! Jonatan ligger drept på dine høyder.
26 Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror! Du var meg inderlig kjær. For meg var din kjærlighet mer underfull enn kvinners kjærlighet.
27 At krigere måtte falle! Krigsvåpnene er ødelagt.