slanger

Dette er bibelversene som snakker om slanger

1. Mosebok 3 : 1 – 24
1 [15] Slangen var listigere enn alle ville dyr som HERREN Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»
2 Kvinnen sa til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3 Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere må ikke spise av den og ikke røre ved den; for da skal dere dø.»
4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!
5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og en lyst for øyet — et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
7 Da ble øynene deres åpnet, og de skjønte at de var nakne. De flettet sammen fikenblader og bandt dem om livet.
8 Da hørte de lyden av HERREN Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for HERREN Gud blant trærne i hagen.
9 Men HERREN Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»
10 Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.»
11 Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?»
12 Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
13 HERREN Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.»
14 Da sa HERREN Gud til slangen: «Forbannet er du, utstøtt fra alt fe og alle ville dyr fordi du gjorde dette. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15 Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.»
16 Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»
17 Og til mannen sa han: «Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager.
18 Den skal la torn og tistel spire fram for deg, og du skal spise det som vokser på marken.
19 Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»
20 [16] Mannen kalte kvinnen Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 HERREN Gud laget klær av skinn til mannen og kvinnen og kledde dem.
22 HERREN Gud sa: «Se! Mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!»
23 HERREN Gud sendte mennesket ut av Edens hage for å dyrke jorden, som det var tatt av.
24 Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svinges uten stans. De skulle vokte veien til livets tre.

Matteus 10 : 16
16 Jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer!

Markus 16 : 18
18 og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske.»

Lukas 10 : 19
19 Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.

Apostlenes gjerninger 28 : 3 – 5
3 Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en slange ut på grunn av heten og hogg seg fast i hånden hans.
4 [138] Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.»
5 Men Paulus ristet slangen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det.

4. Mosebok 21 : 8 – 9
8 Da sa HERREN til ham: «Lag deg en serafslange og sett den på en stang! Alle som blir bitt, skal se opp på den. Da skal de leve.»
9 Moses laget en kobberslange og satte den opp på stangen. Og når noen ble bitt av en slange og så på kobberslangen, fikk han leve.

2. Mosebok 7 : 8 – 13
8 HERREN sa til Moses og Aron:
9 «Når farao sier til dere at dere skal gjøre et under, skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran farao. Den skal bli til en stor slange!»
10 Så gikk Moses og Aron fram for farao og gjorde slik HERREN hadde pålagt dem. Aron kastet staven sin foran farao og mennene hans, og den ble til en stor slange.
11 Da sendte farao bud på vismennene og trollmennene, og de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
12 Hver og en kastet staven sin, og stavene ble til store slanger. Men Arons stav slukte stavene deres.
13 Men faraos hjerte var ubøyelig, og han ville ikke høre på dem, akkurat slik HERREN hadde sagt.

Mika 7 : 17
17 De skal slikke støv som ormen, lik dem som kryper på jorden! Fra sine skjul skal de komme skjelvende fram for HERREN vår Gud. De skal gripes av redsel og frykt for deg.

2. Korinter 2 : 11
11 [11] så ikke Satan skal få bedra oss. For vi vet hva han har i sinne.

Ordspråkene 23 : 32
32 Til sist biter den som en slange, den hugger som en orm.

Jesaja 1 : 1 – 31
1 [1] Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
2 Hør, dere himler og lytt, du jord, for HERREN taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke.
4 Ve det syndige folket, et folk tynget av skyld, en slekt som handler ondt, barn som ødelegger! De har forlatt HERREN, foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen.
5 Har dere ikke fått nok slag? Gang på gang faller dere fra. Hvert hode er skadet, hvert hjerte er sykt.
6 Fra hode til fot er ingenting helt, flenger og skrammer og åpne sår, ikke renset, ikke forbundet, ikke bløtt opp med olje.
7 Landet deres ligger øde, byene er brent ned, fremmede eter opp jorden rett for øynene på dere. Det er øde som når fremmede har ødelagt.
8 Bare datter Sion er igjen som en løvhytte i en vingård, som et vaktskjul på en agurkmark, som en beleiret by.
9 Hadde ikke HERREN over hærskarene latt noen få av oss leve, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
10 [2] Hør HERRENS ord, dere Sodoma-høvdinger! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier HERREN. Jeg er mett på brennoffer av værer og på fett av gjøkalver. Blod av okser og bukker og lam har jeg ikke lyst på.
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem krever da slikt av dere? Dere tråkker ned forgårdene mine.
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver! Jeg avskyr offerrøyken. Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider — jeg tåler ikke falskhet og fest.
14 [3] Jeg hater nymånedagene og festene deres. De er en byrde jeg er trett av å bære.
15 Når dere løfter hendene, lukker jeg øynene for dere. Hvor mye dere enn ber, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt,
17 lær å gjøre godt! Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers sak!
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull.
19 Hvis dere er villige og lydige, skal dere få spise det gode i landet.
20 Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. For HERRENS munn har talt.
21 Å, at den trofaste byen skulle bli en hore! Den var full av rett, rettferd bodde der, men nå — mordere!
22 Sølvet ditt er blitt slagg, vinen blandet med vann.
23 Stormennene dine er opprørere, allierte med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De forsvarer ikke den farløse og fører ikke enkers sak.
24 [4] Derfor sier Herren, hærskarenes HERRE, Israels Mektige: Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine og hevne meg på fiendene!
25 [5] Jeg vil løfte hånden mot deg, rense slagget ditt med lut og skille ut alt bly.
26 Jeg vil igjen gi deg dommere som i gamle dager og rådgivere som i begynnelsen. Siden skal du kalles Den rettferdige og trofaste byen.
27 Ved rett skal Sion løses ut, ved rettferd de som vender om.
28 Men svikere og syndere skal knuses, de som forlater HERREN, skal gå til grunne.
29 [6] Dere får skam av eikene som dere var så glade i, og vanære av hagene dere likte så godt.
30 Dere skal bli som en eik med visne blad, som en hage uten vann.
31 Den sterke skal bli til halm og verket hans til en gnist, sammen skal de brenne uten at noen slukker.