sinnets slagmark

Dette er bibelversene som snakker om sinnets slagmark

Romerne 12 : 2
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

2. Korinter 10 : 5
5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

Efeserne 6 : 12
12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

2. Korinter 10 : 3 – 5
3 For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler.
4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger
5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

1. Johannes 4 : 1 – 21
1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.
2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
4 [10] Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.
5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.
6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.
7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham.
10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.
12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd.
14 Og vi har sett og vi vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser.
15 Om noen bekjenner at Jesus er Guds Sønn, blir Gud i ham og han i Gud.
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
17 I dette er kjærligheten blitt fullendt hos oss: at vi har frimodighet på dommens dag. For som Kristus er, slik er vi i denne verden.
18 I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.
20 Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett.
21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Johannes 8 : 32
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jakob 4 : 7
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.

Kolosserne 1 : 13
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

Hebreerne 13 : 5
5 La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.

2. Korinter 10 : 4
4 Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger

Romerne 8 : 13
13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Salmene 27 : 1 – 14
1 Av David. HERREN er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? HERREN er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?
2 Når voldsmenn og fiender nærmer seg for å sluke meg, da snubler de og faller selv.
3 Om en hær vil beleire meg, er mitt hjerte uten frykt. Om krigen truer, er jeg likevel trygg.
4 Én ting ber jeg HERREN om, dette ønsker jeg: å få bo i HERRENS hus alle mine dager, så jeg kan se HERRENS skjønnhet og være i hans tempel.
5 [41] Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen.
6 Nå rager mitt hode høyt over fienden omkring meg. Med jubel vil jeg bære fram offer i hans telt. Jeg vil synge og spille for HERREN.
7 Hør, HERRE! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg!
8 Jeg minnes at du har sagt: «Dere skal søke mitt ansikt.» Ditt ansikt søker jeg, HERRE.
9 Skjul ikke ansiktet for meg! Vis ikke din tjener bort i vrede, du som har vært min hjelp. Gud, min frelser, forkast meg ikke og forlat meg ikke.
10 Om far og mor forlater meg, vil HERREN ta imot meg.
11 HERRE, lær meg din vei og før meg på jevne stier, for jeg er omgitt av fiender.
12 Gi meg ikke over til grådige fiender! For falske vitner står opp mot meg, menn som truer med vold.
13 [42] Men jeg vet at jeg skal se HERRENS godhet i de levendes land.
14 Sett ditt håp til HERREN! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til HERREN!

Ordspråkene 16 : 18
18 Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall.

Lukas 4 : 1 – 13
1 Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken
2 [31] i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten.
3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
4 [32] Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
5 Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker
6 og sa til ham: «Jeg vil gi deg all denne makt og herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil.
7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.»
8 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
10 For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om å bevare deg.
11 Og: De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.»
12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

Salmene 91 : 1 – 16
1 Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige,
2 han sier til HERREN: «Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!»
3 Han berger deg fra fuglefangerens snare, fra pest som legger øde.
4 Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern.
5 Du skal ikke frykte for redsler i natten, for piler som flyr om dagen,
6 for pest som farer fram i mørket, for plage som herjer ved middagstid.
7 Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, blir du ikke rammet.
8 Du skal bare følge det med øynene og se at de skyldige får sin lønn.
9 «Du, HERRE, er min tilflukt.» Den høyeste har du gjort til din bolig.
10 Det skal ikke hende deg noe vondt, ingen plage skal komme nær ditt telt.
11 For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier.
12 De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.
13 Du skal tråkke på løve og slange og trampe på ungløve og orm.
14 «Jeg berger ham når han holder seg til meg, jeg verner ham, for han kjenner mitt navn.
15 Når han kaller på meg, svarer jeg, jeg er med ham i nøden, jeg frir ham ut og gir ham ære.
16 Jeg metter ham med et langt liv og lar ham se min frelse.»

Filipperne 4 : 6 – 8
6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk.
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Ordspråkene 29 : 1 – 27
1 Den som ofte blir talt til rette og enda er stivnakket, vil brått bli knust og kan ikke leges.
2 Når de rettferdige blir mange, gleder folket seg; når en urettferdig hersker, sukker folket.
3 Den som elsker visdom, gleder sin far; den som har omgang med horer, sløser bort det han eier.
4 En konge bygger opp landet med rett, en som lar seg kjøpe med gaver, legger det øde.
5 Den som smisker for sin neste, setter et garn for hans føtter.
6 Synden blir en snare for den som er ond, men den rettferdige kan juble og glede seg.
7 Den rettferdige kjenner de fattiges sak, men den urettferdige er uten innsikt.
8 Spottere hisser opp hele byen, de vise får vreden til å legge seg.
9 Når den vise har sak mot den dumme, blir det sinne eller latter, men ingen ro.
10 De blodtørstige hater den som er from, men de rettskafne vil berge livet hans.
11 En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.
12 En hersker som lytter til løgn, får bare kjeltringer til tjenere.
13 [38] Den fattige og undertrykkeren møtes, HERREN gir begges øyne lys.
14 Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står tronen hans støtt for alltid.
15 Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt med frie tøyler fører skam over sin mor.
16 Blir de urettferdige mange, øker synden, men de rettferdige får se at de faller.
17 Oppdra din sønn, så gir han deg ro og fyller deg med glede.
18 Uten åpenbaring blir folket ustyrlig, salig er den som holder loven.
19 En slave lar seg ikke oppdra med ord, han forstår dem nok, men bryr seg ikke.
20 Ser du en som lar munnen løpe av med seg, er det større håp for dåren enn for ham.
21 Skjemmer en slaven sin bort fra han er ung, ender det med at han blir ulydig.
22 Den bråsinte volder trette, den hissige gjør mange feiltrinn.
23 Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære.
24 Heleren hater sitt eget liv, de tar ham i ed, men han vil ikke vitne.
25 Den som er redd for mennesker, setter en snare for seg selv, men den som stoler på HERREN, har et vern.
26 Mange søker herskerens gunst, men et menneske får sin rett fra HERREN.
27 De rettferdige avskyr den som gjør urett, de urettferdige avskyr den som lever rett.

Romerne 8 : 1 – 39
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
2 [16] For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov.
3 [17] Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.
4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.
5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til.
6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.
7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det.
8 [18] De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud.
9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden — så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.
10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten.
11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.
12 [19] Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil.
13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.
14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
15 [20] Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.
17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet.
20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp,
21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
23 [21] Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser?
25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.
26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
28 [22] Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.
34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?
36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt,
39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Jesaja 26 : 3
3 Du gir varig fred til dem som har et stødig sinn, for de stoler på deg.