selvoppofrelse

Dette er bibelversene som snakker om selvoppofrelse

Johannes 15 : 13
13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.

Filipperne 2 : 3 – 4
3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.
4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.

Johannes 12 : 25
25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.

Romerne 12 : 1
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

1. Korinter 13 : 7
7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

1. Korinter 13 : 1 – 3
1 Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Matteus 10 : 39
39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

1. Korinter 16 : 1 – 24
1 [52] Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.
2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.
3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.
4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,
6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.
7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.
8 [53] I Efesos blir jeg til pinse.
9 [54] For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv.
11 [55] Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
12 [56] Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke!
14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
15 [57] Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige.
16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg.
17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere
18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn.
20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd.
22 [58] Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta!
23 Herren Jesu nåde være med dere!
24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.

Efeserne 5 : 25
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,

Johannes 13 : 34
34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

Hebreerne 12 : 1 – 29
1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,
2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.
3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det kostet blod.
5 [25] Har dere glemt den formaningen som taler til dere som til barn: Min sønn, forakt det ikke når Herren irettesetter, mist ikke motet når han refser.
6 For den Herren elsker, viser han til rette, og han straffer hver sønn han tar seg av.
7 Hold ut og la dere oppdra, for Gud tar seg av dere som sønner. Ja, la meg få se den sønn som faren ikke viser til rette!
8 Hvis dere ikke blir vist til rette som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som oppdro oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under åndenes Far, så vi kan vinne livet?
10 For fedrene viste oss til rette bare en kort tid og slik de selv syntes var best. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11 All irettesettelse synes nok å være mer til sorg enn til glede mens den står på. Men siden gir den tilbake fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12 Derfor, styrk de slappe hender og de vaklende knær!
13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke blir vridd ut av ledd, men heller blir helbredet.
14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.
15 Se til at ingen går bort fra Guds nåde! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade så mange blir forgiftet.
16 Se til at ingen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte førstefødselsretten sin for et eneste måltid mat.
17 Dere vet jo at han senere ble avvist da han ønsket å få velsignelsen. Det var ikke mulig å vende om, enda han ba med tårer.
18 Dere er ikke kommet til et fjell dere kan ta og føle på, ikke til flammende ild, skyer, mørke og storm,
19 ikke til gjallende horn og en røst som talte slik at de som hørte den, ba om å bli spart for å høre mer.
20 For de kunne ikke tåle den befalingen som ble gitt: Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.
21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»
22 [26] Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidsfeiring,
23 til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.
25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26 Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen.
27 Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
28 Derfor: Siden vi får et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, til glede for Gud.
29 For vår Gud er en fortærende ild.

1. Johannes 4 : 7
7 Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

1. Johannes 4 : 8
8 Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.

1. Korinter 13 : 13
13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.