saul på veien til damaskus

Dette er bibelversene som snakker om saul på veien til damaskus

Apostlenes gjerninger 9 : 1 – 43
1 Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten
2 [39] og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem.
3 Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham.
4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
5 «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.
6 Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.»
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
8 Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus.
9 I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10 I Damaskus bodde en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til ham: «Ananias!» Han svarte: «Her er jeg, Herre.»
11 [40] Og Herren sa: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber.
12 Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.»
13 [41] Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
14 Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.»
15 Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk.
16 Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.»
17 Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.»
18 Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt.
19 Så spiste han og kom til krefter. Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,
20 hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.»
21 Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?»
22 Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias.
23 En god stund senere la jødene planer om å drepe ham.
24 Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept,
25 men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv.
26 Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.
27 Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn.
28 Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn.
29 Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept.
30 Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos.
31 Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.
32 Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.
33 Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.
34 Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.
35 Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren.
36 [42] I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som het Tabita, på gresk Dorkas. Hun gjorde mye godt og tok seg av de fattige.
37 Men nettopp på denne tiden ble hun syk og døde. De hadde vasket henne og lagt henne i et rom ovenpå.
38 Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene fikk høre at Peter oppholdt seg der. De sendte da to menn av sted for å be ham komme til dem med en eneste gang.
39 Peter gjorde seg klar og ble med dem. Da han kom fram, førte de ham ovenpå, der alle enkene samlet seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortlene og kappene Dorkas hadde sydd mens hun ennå var blant dem.
40 Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Så snudde han seg mot den døde og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, så på Peter og satte seg opp.
41 [43] Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og viste dem at hun levde.
42 Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren.
43 Peter ble boende ganske lenge i Jaffa hos en garver som het Simon.

Filipperne 3 : 1 – 21
1 Og så, mine søsken: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å skrive det på nytt, og det skal gjøre dere trygge.
2 [13] Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
3 For det er vi som er de omskårne. Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer:
5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer,
6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus
9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han
11 — måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran,
14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.
15 [14] La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.
16 La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor!
17 Følg mitt eksempel, søsken, og se opp til dem som lever etter det forbilde dere har i oss.
18 For, som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors.
19 Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske.
20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus.
21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Apostlenes gjerninger 9 : 17
17 Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.»

Apostlenes gjerninger 26 : 12 – 18
12 Da jeg drev på med dette, reiste jeg en gang til Damaskus med myndighet og fullmakt fra overprestene.
13 Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg.
14 [132] Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’
15 Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16 Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se
17 når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem
18 for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’