såtid og høsting

Dette er bibelversene som snakker om såtid og høsting

1. Mosebok 8 : 22
22 Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

Galaterne 6 : 7
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Markus 4 : 26 – 29
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29 [35] Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»

Lukas 6 : 38
38 Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»

Salmene 65 : 11
11 Du vanner furene, jevner plogveltene, med regnskurer gjør du jorden myk, du velsigner jordens grøde.

Matteus 13 : 12
12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.

Matteus 13 : 38
38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn.

Matteus 13 : 1 – 58
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen.
2 Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden.
3 [62] Og han talte til dem i mange lignelser og sa: Les puso esta comparación: Les puso esta comparación:”«En såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.
6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd.
9 Den som har ører, hør!»
10 Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
11 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.
12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå.
14 På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne!
15 For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem.
16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.
17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.
18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes:
19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det.
21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.»
24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 [63] Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’
28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’
29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten.
30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
31 [64] En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32 [65] Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.»
33 [66] Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem.
35 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
36 Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!»
37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn.
39 Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene.
40 Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende:
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.
42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!
44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler.
46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
47 [67] På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
51 Har dere forstått alt dette?» «Ja», svarte de.
52 [68] Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.»
53 Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra
54 [69] og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?»
57 Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.»
58 Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.

Apostlenes gjerninger 2 : 38
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Lukas 8 : 1 – 56
1 I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham,
2 og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av,
3 Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.
4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 [70] Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke se, og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra.
14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt.
15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.
16 Ingen tenner en oljelampe og gjemmer den under en krukke eller setter den under en seng. Nei, man setter den på en holder, så de som kommer inn, kan se lyset.
17 For det finnes intet skjult som ikke skal bli synlig, og intet hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
18 Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»
19 Moren og søsknene hans kom dit han var, men de kunne ikke nå fram til ham på grunn av folkemengden.
20 Noen fortalte ham da: «Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne se deg.»
21 [71] Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»
22 En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut,
23 og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare.
24 De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille.
25 Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
26 [72] De kom inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
27 Da han steg i land, kom en mann fra byen der imot ham. Han hadde onde ånder i seg. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene.
28 [73] Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Hva vil du meg, Jesus, du Sønn av Gud, Den høyeste? Jeg ber deg at du ikke må pine meg!»
29 — For Jesus hadde befalt den urene ånden å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden. —
30 [74] Jesus spurte ham: «Hva er navnet ditt?» «Legion», svarte han, for det hadde fart mange onde ånder inn i ham.
31 [75] Og de ba Jesus om at han ikke måtte befale dem å fare ned i avgrunnen.
32 Det gikk en stor griseflokk og beitet der på fjellet, og de onde åndene ba om å få fare inn i grisene. Det ga han dem lov til.
33 Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34 Men da grisepasserne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring.
35 Og folk dro ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de grepet av redsel.
36 Men de som hadde sett på, fortalte dem hvordan han som hadde hatt de onde åndene, var blitt frisk igjen.
37 Hele folkemengden fra gerasenernes område ba Jesus dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og han gikk i båten og vendte tilbake.
38 Mannen som de onde åndene hadde forlatt, ba om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
39 «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham.
40 Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham.
41 En mann som het Jairus, kom fram; han var forstander for synagogen. Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg.
42 For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Mens Jesus var på vei dit, presset mengden seg inn på ham fra alle kanter.
43 [76] Det var en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. {{Alt hun eide, hadde hun brukt til leger,}} men ingen hadde klart å gjøre henne frisk.
44 [77] Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappefliken hans, og straks stanset blødningen.
45 Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Da ingen ville svare, sa Peter: «Mester, folk presser og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»
46 Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.»
47 Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Mens alle så på, kastet hun seg ned for ham og fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk med det samme.
48 Da sa Jesus til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå i fred!»
49 Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger.»
50 Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51 Da han kom fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob og barnets far og mor.
52 [78] Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.»
53 De bare lo av ham, for de visste at hun var død.
54 Men han tok henne i hånden og ropte: «Barnet mitt, stå opp!»
55 Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg. Han ba dem gi henne noe å spise.
56 Foreldrene hennes ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen om det som hadde hendt.