så frø

Dette er bibelversene som snakker om så frø

2. Korinter 9 : 6
6 Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.

Galaterne 6 : 7
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Forkynneren 11 : 6
6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld. Du vet jo ikke hva som vil lykkes, det ene eller det annet, eller om begge deler er like gode.

Ordspråkene 11 : 24 – 25
24 Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
25 Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.

1. Mosebok 26 : 12
12 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham

Lukas 8 : 15
15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

Lukas 8 : 11
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord.

Lukas 8 : 5
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.

Matteus 13 : 1 – 58
1 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen.
2 Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden.
3 [62] Og han talte til dem i mange lignelser og sa: Les puso esta comparación: Les puso esta comparación:”«En såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.
6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd.
9 Den som har ører, hør!»
10 Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
11 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.
12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå.
14 På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne!
15 For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem.
16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.
17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.
18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes:
19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien.
20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det.
21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra.
22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.»
24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin.
25 [63] Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’
28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’
29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten.
30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»
31 [64] En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32 [65] Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i greinene på det.»
33 [66] Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
34 Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem.
35 Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.
36 Så forlot han folkemengden. Da han var kommet inn i huset, gikk disiplene til ham og sa: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!»
37 Han svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden. Det gode kornet er de som er rikets barn, ugresset er den ondes barn.
39 Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene.
40 Og slik som når ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende:
41 Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett.
42 Så skal de kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!
44 Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.
45 Himmelriket er også likt en kjøpmann som lette etter fine perler.
46 Da han fant en særlig verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.
47 [67] På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
48 Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
49 Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige
50 og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
51 Har dere forstått alt dette?» «Ja», svarte de.
52 [68] Da sa han til dem: «Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.»
53 Da Jesus var ferdig med å fortelle disse lignelsene, brøt han opp derfra
54 [69] og kom til hjemstedet sitt. Der underviste han folket i synagogen deres så de var slått av undring og spurte: «Hvor kommer denne mannens visdom og mektige gjerninger fra?
55 Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?
56 Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?»
57 Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet og i sitt eget hus.»
58 Og han gjorde ikke mange mektige gjerninger der på grunn av vantroen deres.

Galaterne 6 : 8
8 [30] Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.

1. Mosebok 8 : 22
22 Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri ta slutt.»

2. Korinter 9 : 12
12 For denne tjenesten, denne gudstjenesten, er ikke bare en hjelp for de hellige i deres nød; den skaper også en overflod av takk til Gud.

5. Mosebok 28 : 1 – 14
1 Hvis du nå vil adlyde HERREN din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal HERREN din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden,
2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot HERREN din Gud:
3 Velsignet er du i byen og velsignet ute på marken!
4 Velsignet er frukten av ditt morsliv, frukten av din åkerjord og frukten av din buskap, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!
5 Velsignet er din kurv og ditt bakstetrau!
6 Velsignet er du når du går inn, og velsignet er du når du går ut!
7 Når fiender angriper deg, skal HERREN gjøre det slik at du beseirer dem. Om de kommer mot deg på én vei, skal de flykte for deg på sju.
8 HERREN skal befale velsignelse over deg, over din matbod og i alt ditt arbeid. Ja, HERREN din Gud skal velsigne deg i det landet som han gir deg.
9 Dersom du holder budene fra HERREN din Gud og går på hans veier, vil HERREN gjøre deg til sitt hellige folk, slik han med ed har lovet deg.
10 [49] Da skal alle folk på jorden få se at HERRENS navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg.
11 HERREN skal gi deg rikelig av det som godt er, både frukt av ditt morsliv og frukt av din buskap og frukt av din åkerjord, på den jorden HERREN med ed lovet dine fedre at han ville gi deg.
12 HERREN skal åpne sitt velfylte forrådskammer, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn i rett tid og velsigne alt dine hender gjør. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv trenger du ikke å låne.
13 [50]HERREN vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid komme høyere, aldri lavere, så sant du lyder budene fra HERREN din Gud som jeg gir deg i dag, så du holder dem og gjør etter dem.
14 Du skal ikke vike av fra noen av de budene jeg gir deg i dag, verken til høyre eller venstre, ikke følge andre guder og ikke dyrke dem.

1. Mosebok 1 : 11
11 Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik.

2. Korinter 9 : 10
10 Han som gir såkorn til den som skal så, og brød til å spise, han skal også gi dere såkorn og la det bære rikelig og la deres rettferdighet bære rik frukt.

Apostlenes gjerninger 20 : 35
35 Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

1. Mosebok 26 : 12 – 13
12 Isak sådde korn der i landet, og det året fikk han hundre ganger det han hadde sådd. HERREN velsignet ham
13 så han ble rik. Han ble mer og mer velstående, og til slutt var han svært rik.

1. Korinter 9 : 11
11 Når vi har sådd det åndelige blant dere, er det da for mye at vi får høste av det materielle?

Markus 4 : 2 – 41
2 Han underviste dem om mange ting og la fram sin lære i lignelser.
3 «Hør!» sa han. «En såmann gikk ut for å så.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt.
6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8 Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.
11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt gitt i lignelser,
12 [34] for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.»
13 Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå noen annen lignelse?
14 Såmannen sår ordet.
15 De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
16 På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det.
17 Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18 Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker. De hører ordet,
19 men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20 Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt — tretti, seksti, ja, hundre ganger det som ble sådd.»
21 Han sa til dem: «Når en kommer inn med en oljelampe, blir den da satt under et kar eller under sengen? Settes ikke lampen på en holder?
22 For det finnes intet skjult uten at det skal bli synlig, intet hemmelig uten at det skal komme for dagen.
23 Om noen har ører å høre med, så hør!»
24 Og han sa til dem: «Pass på hva dere hører! For i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere, og enda mer skal gis dere.
25 For den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden.
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer.
28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
29 [35] Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
31 [36] Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden,
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre.
34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.»
36 De lot folkemengden bli igjen og tok ham med seg i båten der han satt. Også andre båter fulgte med.
37 Da kom det en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten så den holdt på å fylles.
38 Jesus lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikk stille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
41 Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham!»

2. Kongebok 4 : 1 – 456

1 En kvinne som var enke etter en av profetdisiplene, ropte en gang til Elisja: «Din tjener, som var min mann, er død. Og du vet at din tjener fryktet HERREN. Men nå kommer en som han skyldte penger, og vil ta begge sønnene mine til slaver.»
2 Elisja sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en liten krukke med olje.»
3 Da sa han: «Gå ut til alle naboene dine og be om å få låne kar, så mange tomme kar som du kan få tak i.
4 Så skal du gå inn og stenge døren etter deg og sønnene dine. Hell olje opp i alle disse karene, og sett dem bort når de er fulle!»
5 Kvinnen gikk fra ham, og hun stengte døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte i.
6 Da karene var fulle, sa hun til en av sønnene: «Rekk meg et kar til!» «Det er ikke flere», svarte han. Da sluttet oljen å renne.
7 [9] Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din! Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
8 [10] En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som inntrengende ba ham om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han dro forbi.
9 En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann.
10 La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
11 En dag profeten kom dit, tok han inn i takkammeret og la seg der.
12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne Sjunem-kvinnen!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham.
13 Elisja sa til ham: «Si til henne: Hør, du har hatt mye bry for vår skyld. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale din sak for kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.»
14 «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Hun har jo ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
15 Da sa Elisja: «Rop på henne!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen.
16 Profeten sa: «Når tiden er inne, skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke lyve for din tjenestekvinne!»
17 Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne.
18 Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin og onnefolket.
19 Da sa han til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til tjenestegutten.
20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middag; da døde han.
21 Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene og et av eslene! Jeg må skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.»
23 [11] Han spurte: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «Vær ikke urolig!»
24 Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.»
25 Så dro kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem!
26 Løp henne straks i møte og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til», svarte hun.
27 Men da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort. Men gudsmannen sa: «La henne være! Hun bærer på bitter sorg, men HERREN har skjult det for meg og har ikke fortalt meg det.»
28 Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Sa jeg deg ikke at du ikke måtte vekke forhåpninger hos meg?»
29 Da sa Elisja til Gehasi: «Bind kjortelen om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.»
30 Guttens mor sa: «Så sant HERREN lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da sto profeten opp og fulgte henne.
31 Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det kom ikke en lyd, og det var ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet.
32 Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen.
33 Han gikk da inn og stengte døren så han ble alene med gutten. Han ba til HERREN,
34 og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da Elisja bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm.
35 Elisja reiste seg opp igjen og gikk en gang fram og tilbake i rommet. Så steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
36 Elisja ropte på Gehasi og sa: «Rop på denne kvinnen fra Sjunem!» Han ropte på henne, og hun kom inn til ham. Da sa profeten: «Ta gutten din!»
37 Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.
38 Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryta og kok mat til profetdisiplene!»
39 En av dem gikk da ut på marken for å plukke urter. Han fant noen villranker og plukket kappen full av det som vokste på dem. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryta, uten at noen visste om det.
40 De øste opp, så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryta, gudsmann!» Og de kunne ikke spise det.
41 Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryta og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
42 [12] En gang kom det en mann fra Baal-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i sekken. Da sa Elisja: «Gi det til folkene så de får spise.»
43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene så de får spise», gjentok Elisja. «For så sier HERREN: De skal spise, og det skal bli mat til overs.»
44 Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som HERREN hadde sagt.