rykte

Dette er bibelversene som snakker om rykte

Ordspråkene 22 : 1
1 Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, respekt er bedre enn sølv og gull.

1. Peter 2 : 12
12 [4] Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.

Forkynneren 7 : 1
1 Godt navn er bedre enn fin salve, dødsdagen bedre enn dagen en blir født.

1. Timoteus 3 : 2 – 7
2 [11] En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe. Han må være én kvinnes mann, nøktern, forstandig, høflig, gjestfri, dyktig til å undervise,
3 ikke drikkfeldig eller voldelig, men mild, uten stridslyst og pengebegjær.
4 Han må lede sitt eget hus på en god og hederlig måte og ha lydige barn.
5 Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet?
6 Han må ikke være nyomvendt, for da kan han bli hovmodig og komme under samme dom som djevelen.
7 Han må også ha godt ord på seg blant dem som står utenfor, så han ikke blir til spott og går i djevelens snare.

1. Peter 2 : 11 – 12
11 Jeg formaner dere, mine kjære, som er fremmede og utlendinger: Sky lystene som kommer fra deres kjøtt og blod, og som fører krig mot sjelen.
12 [4] Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer.

1. Korinter 4 : 1
1 Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

Filipperne 4 : 5
5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær.

Filipperne 2 : 7
7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske,

Jakob 2 : 1 – 26
1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2 [5] Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!»
4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?
6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle.
13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
14 Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,
16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» — hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
17 Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.
18 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det — og skjelver!
20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?
21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret?
22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».
24 Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.
25 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei.
26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.