Russland

Dette er bibelversene som snakker om Russland

Esekiel 38 : 1 – 23
1 HERRENS ord kom til meg:
2 [109] Menneske, vend deg mot Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal. Tal profetord mot ham.
3 Du skal si: Så sier Herren GUD: Se, jeg kommer mot deg, Gog, storfyrste over Mesjek og Tubal.
4 Jeg fører deg omkring, og jeg setter kroker i kjevene dine. Så fører jeg deg ut med hele din hær, med hester og ryttere, alle sammen i prektige klær, en veldig flokk med langskjold og rundskjold, alle væpnet med sverd.
5 [110] Med dem er Persia, Kusj og Put. Alle sammen har skjold og hjelm.
6 [111] Gomer med alle sine tropper, Togarmas hus lengst i nord med alle sine tropper, mange folk er med deg.
7 Rust deg og gjør deg klar, du og hele flokken som er samlet hos deg. Du skal vokte dem.
8 Når lang tid er gått, skal du kalles ut. Når årene er omme, skal du komme til et land som er berget fra sverdet, til et folk som er samlet fra mange folkeslag på fjellene i Israel, som lenge lå øde. De er ført ut fra folkeslagene, alle bor trygt.
9 Du skal trekke opp som et stormvær, du skal komme som en sky og dekke landet, du og alle troppene dine og mange folk med deg.
10 Så sier Herren GUD: Den dagen kommer noe opp i ditt hjerte, og du tenker onde tanker.
11 Du skal si: «Mot et land uten vern drar jeg opp, jeg går mot fredelige folk som bor trygt. Alle bor de uten murer. Bommer og porter finnes ikke.»
12 [112] Du vil rane og røve, ta bytte og rov og vende din hånd mot ruiner som igjen er bebodd, mot et folk som er samlet fra andre folkeslag, som er i ferd med å skaffe seg buskap og gods, der de bor på verdens navle.
13 [113] Folk fra Saba og Dedan, kjøpmenn fra Tarsis og alle ungløvene der skal si til deg: «Er det for å plyndre du kommer? Er det for å røve du samler hæren din, for å føre bort sølv og gull, ta buskap og gods og rane til deg et veldig bytte?»
14 Derfor skal du tale profetord, menneske, og si til Gog: Så sier Herren GUD: Sannelig, den dagen, når mitt folk Israel bor trygt, da skal du få vite om det.
15 Da skal du komme fra ditt sted lengst i nord, du og mange folk med deg, alle til hest, en stor flokk og en tallrik hær.
16 Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky for å dekke landet. I de siste dager skal det skje: Jeg fører deg mot mitt land. Folkeslagene skal lære meg å kjenne når jeg gjennom deg, Gog, viser meg hellig for øynene på dem.
17 [114] Så sier Herren GUD: Var det ikke deg jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter? I år etter år profeterte de på den tiden at jeg skulle føre deg mot dem.
18 Den dagen, når Gog går mot Israels land, sier Herren GUD, da skal harmen stige opp i meg.
19 I min sjalusi og brennende harme sier jeg: Sannelig, den dagen skal det komme et kraftig jordskjelv over Israels land.
20 Da skal de skjelve for meg, fiskene i havet, fuglene under himmelen og dyrene på marken, alt kryp som det kryr av på jorden, og alle menneskene som bor på jorden. Fjellene skal styrte sammen, berghyllene skal falle ned og alle murene falle i grus.
21 Da kaller jeg sverd over ham på alle mine fjell, sier Herren GUD. Den ene skal rette sverd mot den andre.
22 Jeg straffer ham med pest og blod. Høljende regn og haglsteiner, ild og svovel lar jeg regne over ham og hans tropper og over alle folkene som er med ham.
23 Slik viser jeg meg stor og hellig og gir meg til kjenne for øynene på mange folkeslag. De skal kjenne at jeg er HERREN.

Johannes’ åpenbaring 19 : 1 – 21
1 [50] Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,
2 [51] for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod.
3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen. Halleluja!»
5 Og fra tronen lød det en røst: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!»
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
10 Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid!
18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.