rettighet

Dette er bibelversene som snakker om rettighet

Jakob 4 : 1 – 12
1 Hvor kommer all striden og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene som fører krig i lemmene deres?
2 Dere begjærer, men får ikke. Dere myrder og misunner, men oppnår ikke noe. Dere lever i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber.
3 Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser.
4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!
5 [7] Eller mener dere det er tomme ord når Skriften sier: Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har latt bo i oss?
6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
7 Så vær da lydige mot Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.
8 [8] Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, dere syndere, rens hjertene, dere som har et delt sinn!
9 Klag og sørg, bryt ut i gråt! Vend latteren til sørgesang og gleden til alvor.
10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
11 Ikke baktal hverandre, mine søsken. Den som baktaler en bror eller dømmer en bror, baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da gjør du ikke hva den sier, men setter deg til doms over den.
12 Det er én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du som dømmer din neste?

Jakob 4 : 6
6 Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.

2. Tessaloniker 3 : 10
10 For da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.

2. Tessaloniker 3 : 12
12 Slike folk pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i det stille og spise sitt eget brød.

Efeserne 4 : 1 – 32
1 [16] Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått,
2 i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
3 Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
4 én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt,
5 én Herre, én tro, én dåp,
6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
7 Til hver enkelt av oss er nåden gitt, alt etter som Kristi gave blir tilmålt.
8 Derfor heter det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene ga han gaver.
9 [17] At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden.
10 Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.
11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,
12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,
13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
14 Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.
15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.
16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
17 Så ber jeg dere inntrengende i Herren: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet,
18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. De kjenner ham jo ikke, og deres hjerter er forherdet.
19 Avstumpet er de blitt, de har gitt seg over til et utsvevende liv, de er urene og grådige i alt de gjør.
20 Men dere er ikke slik, dere har gått i lære hos Kristus.
21 Dere har hørt ham og fått opplæring i ham ut fra den sannhet som er i Jesus.
22 Lev da ikke som før, men legg av det gamle mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene.
23 Bli nye i sjel og sinn!
24 Kle dere i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet.
25 Legg derfor av løgnen og snakk sant til hverandre! For vi er hverandres lemmer.
26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.
27 Gi ikke djevelen rom.
28 Den som har stjålet, skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.
30 [18] Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.
31 Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap.
32 Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Ordspråkene 13 : 1 – 25
1 En sønn blir vis av fars formaning, spotteren hører ikke på advarsler.
2 Av munnens frukt kan en nyte godt, men svikere hungrer etter vold.
3 Den som vokter sine lepper, tar vare på livet, den som er stor i munnen, ødelegger seg selv.
4 Den late får ikke det han begjærer, men flittige får i overflod.
5 Den rettferdige hater løgnaktig tale, den urettferdige handler skammelig og frekt.
6 Rettferd vokter den som er hel i sin ferd, men urett fører en synder til fall.
7 Én kan spille rik, men har ingen ting, en annen spiller fattig, men eier mye.
8 Noen kan kjøpe seg fri med rikdom, men den fattige blir ikke utsatt for trusler.
9 De rettferdiges lys skinner klart, men de urettferdiges lampe slukner.
10 Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd.
11 Lettvunnet rikdom minker fort, den som samler jevnt og trutt, får mer.
12 [25] Langvarig venting gjør hjertet sykt, et oppfylt ønske er et livets tre.
13 Den som forakter ordet, går det ille, den som har ærefrykt for budet, får lønn.
14 Den vises lære er en kilde til liv slik at en vender seg bort fra dødens snarer.
15 God forstand vinner velvilje, svikeres ferd er alltid den samme.
16 Den kløktige opptrer med forstand, dåren viser fram sin dumhet.
17 En upålitelig budbærer faller i ulykke, et trofast sendebud bringer legedom.
18 Fattigdom og skam får den som ikke tar imot formaning. Den som lar seg vise til rette, får ære.
19 Et oppfylt ønske gjør sjelen godt, dårer avskyr å vende seg bort fra det onde.
20 Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.
21 Ulykke forfølger syndere, den rettferdige lønnes med det som er godt.
22 Den gode etterlater arv til barnebarn, det synderen eier, blir spart til den rettferdige.
23 Fattigfolks nybrott gir rikelig føde, men alt går tapt når uretten rår.
24 Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker, formaner ham sent og tidlig.
25 Den rettferdige får spise seg mett, men urettferdige må gå med magen tom.

Matteus 25 : 1 – 46
1 [128] Da kan himmelriket sammenlignes med ti brudepiker som tok oljelampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
2 Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.
3 De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje.
4 Men de kloke tok med seg kanner med olje sammen med lampene.
5 Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de alle trette og sovnet.
6 Men ved midnatt lød et rop: ‘Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’
7 Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene i stand.
8 Men de uforstandige sa til de kloke: ‘Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre slukner.’
9 ‘Nei’, svarte de kloke, ‘det blir ikke nok til både oss og dere, gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’
10 Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt.
11 Senere kom også de andre brudepikene og sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’
12 Men han svarte: ‘Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’
13 Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.
14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide:
15 [129] En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.
16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17 Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til.
18 Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.
20 Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’
21 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
22 Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’
23 Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’
24 Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut.
25 Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’
26 Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene!
29 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet,
32 og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene,
33 og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.
35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg;
36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke?
38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?
39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke;
43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’
44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’
46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Jakob 5 : 11
11 Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.

1. Timoteus 5 : 8
8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.