rest

Dette er bibelversene som snakker om rest

Romerne 11 : 5
5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.

Romerne 9 : 27
27 Og Jesaja roper ut over Israel: Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.

Romerne 11 : 1 – 36
1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud?
3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»
4 [27] Men hva er det guddommelige svaret han får? «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.»
5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.
6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.
7 Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet,
8 slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.
9 Og David sier: La bordet deres bli en snare og en felle, en snublestokk og en straff for dem.
10 La øynene deres bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.
11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.
12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
13 Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,
14 i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem.
15 [28] Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død!
16 [29] Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er greinene det også.
17 Noen av greinene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant greinene og har fått sevje fra roten sammen med dem.
18 Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19 Kanskje du vil si: «Greinene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.»
20 Ja vel, men det var deres vantro som gjorde at de ble brukket av, og det er din tro som gjør at du blir stående. Vær ikke overmodig, men frykt Gud!
21 Sparte han ikke de naturlige greinene, skal han heller ikke spare deg.
22 Så ser du at Gud er både god og streng — streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av.
23 Men også de andre skal bli podet inn dersom de ikke holder fast på sin vantro. For Gud har makt til å pode dem inn igjen.
24 Du ble hugget av fra et vilt oliventre og mot naturen podet inn på et godt tre. Hvor mye mer skal ikke da de naturlige greinene kunne bli podet tilbake på sitt eget oliventre?
25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall.
26 [30] På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob.
27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.
28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud, for fedrenes skyld.
29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.
30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått barmhjertighet fordi de andre var ulydige.
31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den barmhjertighet dere har fått, skal føre til at også de nå får barmhjertighet.
32 Gud lukket alle inne i ulydigheten for å kunne forbarme seg over alle.
33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver?
35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen?
36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

Romerne 11 : 1 – 5
1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han anklager Israel overfor Gud?
3 «Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»
4 [27] Men hva er det guddommelige svaret han får? «Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Baal.»
5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.

Matteus 24 : 1 – 51
1 Jesus forlot nå tempelet. Da han var på vei ut, kom disiplene til ham og pekte på tempelbygningene.
2 Men han sa: «Ja, ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned.»
3 Da han satt på Oljeberget og disiplene var alene med ham, kom de og spurte: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?»
4 Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill!
5 For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange.
6 Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se da til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
7 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.
8 Men alt dette er bare begynnelsen på fødselsriene.
9 Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.
11 Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.
13 Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14 Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.
15 [125] Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted — la den som leser opp, tyde det!
16 — da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17 [126] Den som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe i huset,
18 og den som er ute på markene, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.
19 Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!
20 Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten.
21 For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli.
22 Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes.
23 Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Der er han’, så tro det ikke!
24 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.
25 Nå har jeg sagt dere det på forhånd!
26 Om de altså sier til dere: ‘Se, han er ute i ødemarken’, så gå ikke dit ut, eller: ‘Se, han er i et rom der inne’, så tro det ikke.
27 For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
28 Hvor åtselet er, vil gribbene samles.
29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.
32 [127] Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær.
33 Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren.
34 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.
35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
36 Men den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen.
37 Som i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
38 For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, helt til den dagen Noah gikk inn i arken,
39 og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det være når Menneskesønnen kommer.
40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen.
41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.
42 Så våk da! For dere vet ikke hvilken dag deres Herre kommer.
43 Men det skal dere vite: Dersom husherren visste når på natten tyven kom, ville han våke og ikke la ham bryte seg inn i huset.
44 Derfor må også dere være forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.
45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid?
46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!
47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.
48 Men sett at dette er en dårlig tjener som sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’,
49 og så gir seg til å slå de andre tjenerne og spise og drikke sammen med drukkenbolter.
50 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner,
51 og hugge ham ned og la ham dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner.

Johannes’ åpenbaring 4 : 1
1 Deretter så jeg, og se! — en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: «Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.»

Johannes’ åpenbaring 19 : 1 – 21
1 [50] Deretter hørte jeg noe som lignet et mektig kor fra en stor skare i himmelen. De sang: Halleluja! Seieren, æren og makten tilhører vår Gud,
2 [51] for sanne og rettferdige er hans dommer. Han har dømt den store horen, hun som ødela jorden med sitt horeliv. Av hennes hånd har han krevd sine tjeneres blod.
3 Igjen ropte de: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
4 De tjuefire eldste og de fire skapningene kastet seg da ned, tilba Gud som sitter på tronen, og sa: «Amen. Halleluja!»
5 Og fra tronen lød det en røst: «Pris vår Gud, alle hans tjenere, dere som frykter ham, både små og store!»
6 Da var det som jeg hørte lyden av en stor skare, et brus av veldige vannmasser og et drønn av mektige tordenbrak. De ropte: «Halleluja! For Herren vår Gud, Den allmektige, er blitt konge!
7 La oss glede oss og juble og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.» Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
9 Og engelen sier til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
10 Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» Jesu vitnesbyrd er Ånden i profetordet.
11 Og jeg så himmelen åpen, og se! — en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.
12 Øynene hans er som flammende ild, på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som ingen kjenner, bare han selv.
13 Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14 Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
15 Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme.
16 Og han har et navn skrevet på kappen og ved hoften: Kongenes konge og herrenes herre.
17 Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid!
18 Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»
19 Og jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20 Men dyret ble fanget, sammen med den falske profeten, han som i dyrets tjeneste gjorde underfulle tegn og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilba bildet av det. Begge ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21 De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av kjøttet deres.

1. Peter 4 : 17
17 For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. Men kommer dommen over oss først, hvordan går det da til slutt med dem som er ulydige mot Guds evangelium?

3. Mosebok 19 : 18
18 Du skal ikke ta hevn og ikke bære nag til landsmennene dine, men du skal elske din neste som deg selv. Jeg er HERREN.