portvakter

Dette er bibelversene som snakker om portvakter

Jesaja 62 : 6 – 10
6 Jeg har satt vaktmenn ut på murene dine, Jerusalem. De skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som påkaller HERREN, ikke unn dere ro!
7 La ham ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør henne til en lovsang på jorden.
8 HERREN sverger ved sin høyre hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil aldri mer gi kornet ditt til mat for fiendene dine, og ikke skal fremmede drikke den nye vinen som du har slitt for.
9 Nei, de som høster, skal spise og prise HERREN. De som sanker, skal drikke i mine hellige tempelgårder.
10 Fram, fram gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg vei, bygg vei og rens den for stein! Reis et banner for folkene!

Malaki 3 : 1 – 18
1 [6] Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier HERREN over hærskarene.
2 Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg? For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut.
3 [7] Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for HERREN offer på rett vis.
4 Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for HERREN som i gamle dager, i tidlige år.
5 Jeg kommer til dere og holder dom. Jeg skal være rask til å vitne mot dem som driver med trolldom, mot dem som bryter ekteskapet, mot dem som sverger falskt, mot dem som holder tilbake dagarbeiderens lønn, mot dem som undertrykker enker og farløse og avviser innflytteren, og som ikke frykter meg, sier HERREN over hærskarene.
6 Jeg, HERREN, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke gått til grunne.
7 Helt fra fedrenes dager har dere forlatt mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg mot dere, sier HERREN over hærskarene. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende tilbake?»
8 Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven!
9 Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket!
10 Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier HERREN over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.
11 Dem som eter opp, skal jeg skremme bort fra dere, så de ikke ødelegger åkerens grøde og vinstokkene på marken ikke kaster frukten, sier HERREN over hærskarene.
12 Da skal alle folkeslag prise dere salige, for dere har et ettertraktet land, sier HERREN over hærskarene.
13 Dere taler harde ord mot meg, sier HERREN. Og likevel sier dere: «Hva er det vi har sagt mot deg?»
14 Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt, og gå sørgende fram for HERREN over hærskarene?
15 Nå vil vi prise de frekke salige. Selv om de gjør urett, går det dem godt, de setter Gud på prøve og slipper likevel unna.»
16 De som frykter HERREN, talte da sammen. HERREN lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter HERREN og ærer hans navn.
17 Den dagen jeg griper inn, sier HERREN over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham.
18 Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og urettferdige, på dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham.

Malaki 3 : 1
1 [6] Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier HERREN over hærskarene.

Nehemja 11 : 19
19 Av portvaktene: Akkub, Talmon og brødrene deres, som holdt vakt ved portene, til sammen 172.

Jakob 5 : 1 – 20
1 Og nå, dere rike! Gråt og klag over all den ulykke som skal komme over dere!
2 Rikdommen deres råtner, og klærne blir møllspist,
3 gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle skatter!
4 [9] Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre.
5 Dere har levd i luksus og overflod på jorden og gjort hjertene fete til slaktedagen.
6 Den rettferdige har dere dømt og drept, og ingen gjør motstand mot dere.
7 [10] Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt.
8 Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.
9 Kom ikke med klager mot hverandre, søsken, for at dere ikke skal bli dømt. Se, dommeren står for døren.
10 Ta profetene til forbilde, søsken, de som talte i Herrens navn. De holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt.
11 Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut, og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og barmhjertighet.
12 Framfor alt må dere ikke sverge, mine søsken, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noe annet. La et ja være ja og et nei være nei, så ikke dommen skal ramme dere!
13 Er det noen blant dere som lider? Da skal han be. Er noen glade til sinns? Da skal han synge lovsanger.
14 [11] Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
15 Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.
16 Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.
17 Elia var et menneske under samme kår som vi. Han ba inderlig om at det ikke måtte regne, og i tre år og seks måneder falt det ikke regn på jorden.
18 Så ba han på ny, og da ga himmelen regn, og jorden bar igjen grøde.
19 Mine søsken! Dersom en av dere forviller seg bort fra sannheten og en annen får ham til å vende om,
20 så skal dere vite: Den som får en synder til å vende om fra sine ville veier, berger sjelen hans fra døden og skjuler en mengde synder.

Kolosserne 1 : 1 – 29
1 [1] Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus
2 [2] hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.
4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige
5 [3] på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet
6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.
7 [4] Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.
8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.
9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.
10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede
12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
14 [5] I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
15 [6] Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter — alt er skapt ved ham og til ham.
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
18 [8] Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres.
22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.
23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.
25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.
27 [9] Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten!
28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.
29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

Salmene 118 : 1 – 29
1 Takk HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn.
2 Israel skal si: Evig varer hans miskunn.
3 [157] Arons hus skal si: Evig varer hans miskunn.
4 De som frykter HERREN, skal si: Evig varer hans miskunn.
5 Jeg var i trengsel og ropte til HERREN, han svarte og førte meg ut i åpent land.
6 HERREN er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?
7 HERREN er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg.
8 Det er bedre å søke tilflukt hos HERREN enn å stole på mennesker.
9 Det er bedre å søke tilflukt hos HERREN enn å stole på fyrster.
10 Alle folkeslag omringet meg, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake.
11 De var omkring meg på alle kanter, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake.
12 De var omkring meg som bier. De sluknet som ild i tornekratt, i HERRENS navn slo jeg dem tilbake.
13 De presset meg hardt, jeg holdt på å falle, men HERREN hjalp meg.
14 HERREN er min styrke og min sang, han er blitt min frelse.
15 Hør, det er jubel og seiersrop i de rettferdiges telt! HERRENS høyre hånd gjør storverk,
16 HERRENS høyre hånd løfter opp. HERRENS høyre hånd gjør storverk.
17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om HERRENS gjerninger.
18 Hardt har HERREN tuktet meg, men han overga meg ikke til døden.
19 Lukk rettferds porter opp for meg, jeg vil gå inn og prise HERREN!
20 Dette er HERRENS port, her går de rettferdige inn.
21 Jeg priser deg fordi du svarte meg, du ble min frelse.
22 Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.
23 Dette er HERRENS eget verk, underfullt er det i våre øyne.
24 Dette er dagen som HERREN har gjort; la oss juble og glede oss på den!
25 HERRE, frels! HERRE, la det lykkes!
26 Velsignet er han som kommer i HERRENS navn! Vi velsigner dere fra HERRENS hus.
27 [158] HERREN er Gud, han lyser for oss. Bind festofferet til alterhornene med tau!
28 Du er min Gud, jeg takker deg, min Gud, jeg opphøyer deg.
29 Takk HERREN, for han er god, evig varer hans miskunn.

Nehemja 10 : 1 – 39
1 De som skrev under, var: stattholderen Nehemja, sønn av Hakalja, Sidkia,
2 Seraja, Asarja, Jeremia,
3 Pasjhur, Amarja, Malkia,
4 Hattusj, Sjebanja, Malluk,
5 Harim, Meremot, Obadja,
6 Daniel, Ginneton, Baruk,
7 Mesjullam, Abia, Mijamin,
8 Maasja, Bilgai og Sjemaja. Dette var prestene.
9 Levittene: Josva, sønn av Asanja, Binnui av Henadad-sønnene, Kadmiel,
10 og brødrene deres: Sjebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan,
11 Mika, Rehob, Hasjabja,
12 Sakkur, Sjerebja, Sjebanja,
13 Hodia, Bani og Beninu.
14 Folkets ledere: Parosj, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani,
15 Bunni, Asgad, Bebai,
16 Adonja, Bigvai, Adin,
17 Ater, Hiskia, Assur,
18 Hodia, Hasjum, Besai,
19 Harif, Anatot, Nebai,
20 Magpiasj, Mesjullam, Hesir,
21 Mesjesabel, Sadok, Jaddua,
22 Pelatja, Hanan, Anaja,
23 Hosea, Hananja, Hasjub,
24 Hallohesj, Pilha, Sjobek,
25 Rehum, Hasjabna, Maaseja,
26 Ahia, Hanan, Anan,
27 Malluk, Harim og Baana.
28 Resten av folket — prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt seg fra folkene i landområdene omkring for å holde seg til Guds lov, sammen med kvinnene, sønnene og døtrene deres, alle som var i stand til å forstå
29 — alle sluttet seg til sine fremste landsmenn og gikk inn under eden de hadde sverget om å følge Guds lov som var gitt ved Moses, Guds tjener. De ville holde alle budene fra HERREN vår Gud, forskriftene og lovene hans, og leve etter dem:
30 Vi lover at vi ikke skal gi døtrene våre til folkene i landet omkring og ikke ta døtrene deres til koner for sønnene våre.
31 Når folkene i landet kommer med varer eller korn av alle slag for å selge på sabbaten, skal vi ikke kjøpe av dem, verken på sabbaten eller på andre hellige dager. Hvert sjuende år skal vi la jorden ligge brakk og ettergi all gjeld.
32 Vi forplikter oss til å gi en tredjedels sjekel årlig til tjenesten i vår Guds hus,
33 [19] til skuebrødet, det daglige grødeofferet og brennofferet, til ofrene på sabbatene, nymånedagene og høytidene, til helliggavene og syndofrene til soning for Israel, og til alt arbeid som skal gjøres i vår Guds hus.
34 Vi, prestene, levittene og folket, skal kaste lodd om hvordan vedofferet skal føres til vår Guds hus. Hver familie skal årlig til fastsatte tider skaffe brensel til alteret for HERREN vår Gud, slik det står skrevet i loven.
35 Vi skal årlig komme til HERRENS hus med den første grøden av jorden og den første frukten av alle slags trær,
36 og med de førstefødte av sønner og av husdyr, slik det står skrevet i loven, de førstefødte av både storfe og småfe, og gi dem til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste der.
37 Det første av brøddeigen, som vi ofrer, av frukt fra hvert tre, av ny vin og fin olje skal vi komme til prestene med, til rommene i vår Guds hus. Vi skal gi tiende av jorden vår til levittene, og det er levittene som skal kreve den inn i alle byene der vi har arbeidet vårt.
38 En aronittisk prest skal være med levittene når de krever inn tienden, og levittene skal selv gi en tiende av tienden til vår Guds hus, til rommene i lagerhuset.
39 For både israelittene og levittene skal bringe offergaver av korn, ny vin og fin olje til disse rommene. Der er utstyret som blir brukt i helligdommen, og der er prestene som gjør tjeneste, portvaktene og sangerne. Vi skal ikke svikte vår Guds hus.