pinsedagen

Dette er bibelversene som snakker om pinsedagen

Apostlenes gjerninger 2 : 1 – 47
1 [8] Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 [9] Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 [10] jøder og proselytter, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»
14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord!
15 [11] Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.
16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:
17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.
18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk.
19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer.
20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.
21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til.
23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham.
24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.
25 For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
26 Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
27 For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.
28 Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
29 Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss.
30 Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone.
31 Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse.
32 Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.
33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.
34 For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd
35 til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?»
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.
39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.»
41 De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
42 [12] De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene.
43 Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
44 Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles.
45 De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det.
46 Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede.
47 De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Apostlenes gjerninger 2 : 1 – 13
1 [8] Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.
2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt.
3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
5 I Jerusalem bodde det fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen.
6 En stor folkemengde stimlet sammen da de hørte denne lyden, og det ble stor forvirring, for hver enkelt hørte sitt eget morsmål bli talt.
7 Forskrekket og forundret spurte de: «Er de ikke galileere, alle disse som taler?
8 Hvordan kan da hver enkelt av oss høre sitt eget morsmål?
9 [9] Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma,
11 [10] jøder og proselytter, kretere og arabere — og vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål!»
12 De visste ikke hva de skulle tro, og forvirret spurte de hverandre: «Hva er dette for noe?»
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

Apostlenes gjerninger 2 : 1
1 [8] Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted.

Apostlenes gjerninger 2 : 38
38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Joel 2 : 28 – 32

Apostlenes gjerninger 2 : 16
16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel:

Markus 16 : 16
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Apostlenes gjerninger 19 : 1 – 41
1 Mens Apollos var i Korint, reiste Paulus gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler
2 og spurte dem: «Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd.»
3 «Hva slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de.
4 Da sa Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.»
5 Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til Herren Jesu navn.
6 Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte profetisk.
7 Det var omkring tolv menn i alt.
8 Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.
9 [93] Noen gjorde seg harde og ville ikke tro, men snakket nedsettende om Veien mens alle hørte på. Da brøt Paulus med dem og holdt disiplene borte fra dem, og siden ga han hver dag undervisning i skolen til Tyrannos.
10 Dette fortsatte han med i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
11 Gud gjorde helt uvanlige under ved Paulus’ hender.
12 Det hendte til og med at folk tok tørklær og arbeidstøy som han hadde hatt på seg, og la på de syke. Da slapp sykdommen taket, og de onde åndene fór ut av dem.
13 Noen omreisende jødiske åndemanere forsøkte også å si fram Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder i seg, og sa: «Jeg besverger dere ved den Jesus som Paulus forkynner.»
14 Det var sju sønner av den jødiske overpresten Skevas som drev på med dette.
15 Men den onde ånden svarte dem: «Jesus kjenner jeg, og jeg vet hvem Paulus er, men hvem er dere?»
16 Mannen som hadde den onde ånden i seg, fór løs på dem, overmannet dem alle og slo dem til blods, så de rømte ut av huset nakne og forslåtte.
17 Dette ble kjent blant alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere, så det kom frykt over alle, og Herren Jesu navn ble lovprist.
18 Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.
19 [94] Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Verdien av dem ble regnet ut og ble til sammen 50 000 sølvpenger.
20 Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.
21 Etter det som nå var fullført, bestemte Paulus seg for å dra gjennom Makedonia og Akaia og videre til Jerusalem. «Når jeg har vært der», sa han, «må jeg også reise til Roma.»
22 [95] Han sendte Timoteus og Erastos, to av dem som sto i tjenesten sammen med ham, til Makedonia, mens han selv ble i Asia ennå en tid.
23 [96] På denne tiden oppsto det alvorlige uroligheter på grunn av Veien.
24 [97] En sølvsmed ved navn Demetrios laget Artemis-templer i sølv og skaffet håndverkerne gode inntekter.
25 Han kalte sammen disse og de arbeiderne som drev med lignende ting, og sa: «Godtfolk! Dere vet at vår velstand kommer fra dette arbeidet.
26 Men nå ser og hører dere selv at ikke bare her i Efesos, men nesten over hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet store folkemasser når han sier at guder som er laget av menneskehender, ikke er guder.
27 Det er fare for at yrket vårt får dårlig ord på seg. Verre er det at tempelet til vår store gudinne Artemis kan bli regnet som lite og ingenting, og hun som hele Asia og hele verden dyrker, kan miste sin høye rang og verdighet.»
28 De ble rasende da de hørte dette, og satte i å rope: «Stor er efesernes Artemis!»
29 [98] Uroen bredte seg over hele byen, og alle som en stormet av sted til teateret og slepte med seg de to makedonerne Gaius og Aristarkos, som var i reisefølget til Paulus.
30 Paulus ville selv gå inn i folkemassen, men disiplene hindret ham i det.
31 Noen av provinsens høyeste embetsmenn, som var hans venner, sendte også bud til ham at han ikke måtte våge seg inn i teateret.
32 Forsamlingen var nå i fullt opprør. De ropte og skrek i munnen på hverandre, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33 Jødene skjøv fram en mann som het Aleksander, og noen fra mengden forklarte saken for ham. Aleksander ga tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
34 Men da de skjønte at han var jøde, skrek de alle i kor i to samfulle timer: «Stor er efesernes Artemis!»
35 [99] Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og steinen som er kommet ned fra himmelen?
36 Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilt.
37 For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne.
38 Hvis Demetrios og håndverkerne hans vil reise sak mot noen, så finnes det rettsmøter, og vi har guvernører. La dem anklage hverandre der!
39 Har dere andre stridsspørsmål, skal den lovlige folkeforsamlingen avgjøre saken.
40 For vi risikerer å bli anklaget for opprør etter det som har hendt i dag. Og vi har ingen ting å vise til når vi kreves til regnskap for dette oppstyret.» Med disse ordene fikk han løst opp forsamlingen.

2. Mosebok 34 : 22
22 Du skal holde ukefesten når du høster inn den første hveten, og festen for innhøstingen når året er omme.

Johannes 14 : 26
26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.

Apostlenes gjerninger 2 : 4
4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

1. Korinter 13 : 8
8 Kjærligheten tar aldri slutt. Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.

Titus 2 : 13
13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.

Romerne 10 : 13
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Apostlenes gjerninger 20 : 21
21 Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus.

Johannes 14 : 2
2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Apostlenes gjerninger 1 : 8
8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Apostlenes gjerninger 2 : 13
13 Men noen gjorde narr av dem og sa: «De har drukket seg fulle på søt vin.»

Johannes 3 : 16
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Romerne 10 : 1 – 232

1 Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst.
2 For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham.
3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud.
4 [26] For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig.
5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Det mennesket som lever etter budene, skal ha liv ved dem.
6 Men den rettferdigheten som kommer av tro, sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? — det vil si for å hente Kristus ned —
7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? — det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.
8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme.
12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham.
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?
15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap?
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
18 Har de ikke hørt, spør jeg så. Jo, sannelig: Deres røst har nådd ut over hele jorden, ordene dit verden ender.
19 Men så spør jeg: Kanskje Israel ikke har forstått det? Først sier Moses: Jeg vil egge dere til misunnelse mot dem som ikke er et folk, på et uforstandig folk gjør jeg dere rasende.
20 Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.
21 Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg hendene ut mot et ulydig og gjenstridig folk.