palmesøndag

Dette er bibelversene som snakker om palmesøndag

Johannes 12 : 13
13 [66] Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

Sakarja 9 : 9
9 [24] Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.

Johannes 12 : 12 – 19
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13 [66] Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15 Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.
18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Matteus 21 : 1 – 11
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg!
3 Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.»
4 Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten:
5 [110] Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.
6 Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,
7 og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.
8 Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien.
9 [111] Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!
10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»
11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

Markus 11 : 1 – 11
1 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene av sted
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det ennå ikke har sittet noe menneske på. Løs den og før den hit!
3 Og om noen spør: ‘Hvorfor gjør dere dette?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.’»
4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.
5 Noen av dem som sto der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
6 De svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de gå.
7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
8 Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring.
9 Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet er vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!»
11 Han dro inn i Jerusalem og gikk opp på tempelplassen. Etter å ha sett seg omkring overalt, gikk han ut til Betania igjen sammen med de tolv, for det var alt blitt sent på dagen.

Johannes 12 : 9 – 19
9 Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
10 Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.
11 For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13 [66] Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14 Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15 Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.
16 Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
17 Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det.
18 Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet.
19 Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.»

Matteus 21 : 5
5 [110] Si til datter Sion: Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel og på trekkdyrets fole.

Markus 16 : 16
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Matteus 6 : 1 – 34
1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2 [29] Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
3 Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør,
4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
5 Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
6 Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.
8 Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
9 [30] Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
11 Gi oss i dag vårt daglige brød,
12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
13 [31] Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. {{For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.}}
14 For dersom dere tilgir menneskene de misgjerningene de har gjort, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15 Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort.
16 [32] Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17 Men når du faster, skal du salve hodet og vaske ansiktet,
18 for at ingen skal se at du faster, ingen andre enn din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.
19 Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.
21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.
22 [33] Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys.
23 Men om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke. Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!
24 [34] Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?
27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke,
29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere — dere lite troende!
31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’
32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.
33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Johannes 3 : 3
3 [18] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Jakob 4 : 17
17 Den som vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, han synder.

Lukas 19 : 28 – 44
28 Da han hadde sagt dette, gikk han videre på sin vei opp mot Jerusalem.
29 Og da han kom nær Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted
30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit!
31 Og om noen spør dere: ‘Hvorfor løser dere den?’ skal dere svare: ‘Herren har bruk for den.’»
32 De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt.
33 Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?»
34 «Herren har bruk for den», svarte de.
35 Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp.
36 Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.
37 Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:
38 [156] «Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»
39 Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!»
40 Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
41 Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den
42 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43 Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.
44 De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»

1. Johannes 5 : 3
3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.

Johannes 12 : 15
15 Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.

Lukas 19 : 30
30 og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit!

Kolosserne 2 : 16
16 [15] La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat.

Salmene 118 : 25
25 HERRE, frels! HERRE, la det lykkes!

1. Korinter 15 : 1 – 58
1 [45] Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere også tok imot, det dere også står på.
2 Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro.
3 For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene,
4 at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene,
5 [46] og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv.
6 Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.
7 Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.
8 [47] Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11 Men enten det er jeg eller de andre — dette forkynner vi, og dette har dere tatt imot i tro.
12 Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde?
13 For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14 Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.
15 Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp.
16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.
19 Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20 [48] Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23 Men hver i sin tur: Kristus er førstegrøden. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til.
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter.
25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter.
26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.
27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham.
28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
29 [49] Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30 Og hvorfor utsetter vi oss da for fare hver time på dagen?
31 Ja, mine søsken, jeg dør hver dag, det er like sant som at jeg er stolt av dere i Kristus Jesus.
32 Var det bare med et rent menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva godt hadde det tjent til for meg? Hvis de døde ikke står opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi!
33 [50] La dere ikke føre vill! «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.»
34 Våkn opp av rusen for alvor, og synd ikke! Noen av dere kjenner ikke Gud. Det er en skam for dere at jeg må si det.
35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp? Hva slags kropp har de?»
36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
38 Gud lar det få den skikkelse som han vil, hvert enkelt slag får sin egen skikkelse.
39 Ikke alt kjøtt er av samme slag. Det er ett slag hos mennesker, ett hos fe, ett hos fugl og ett hos fisk.
40 Og det finnes himmelske kropper og jordiske kropper; de himmelske har én glans, de jordiske en annen.
41 Én glans har solen, en annen har månen og en annen igjen har stjernene. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det står opp i uforgjengelighet.
43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft.
44 Det blir sådd en kropp som hadde sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp. For slik står det skrevet:
45 [51] Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
46 Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.
47 Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.
48 Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være.
49 På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.
50 Men det sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve uforgjengelighet.
51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles,
52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
53 For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet.
54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.
55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
56 Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.
57 Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
58 Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

Salmene 1 : 1 – 6
1 [1] Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 [2] men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 [3] Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For HERREN kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.