Pakt

Dette er bibelversene som snakker om Pakt

Josva 9 : 21
21 Lederne sa: «De skal få leve.» Og de ble vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne sa til dem.

Galaterne 3 : 15
15 [17] Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt.

Josva 9 : 20
20 Men slik gjør vi med dem: Vi lar dem leve, så vi ikke rammes av vrede på grunn av eden vi har sverget dem.»

Jeremia 34 : 21
21 Kong Sidkia av Juda og lederne hans gir jeg i hendene på fiender og folk som står dem etter livet, hæren til kongen av Babel, som nå har dratt bort fra dere.

Esekiel 17 : 18
18 Han foraktet forbannelsen og brøt pakten. Enda han hadde gitt sitt håndslag, gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.

Galaterne 3 : 15
15 [17] Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt.

5. Mosebok 29 : 15
15 men også med dem som står her sammen med oss i dag for HERREN vår Guds ansikt, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss.

2. Mosebok 24 : 8
8 Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod, den pakten HERREN har sluttet med dere på grunnlag av alle disse ordene.»

2. Mosebok 24 : 7
7 [52] Så tok han paktsboken og leste den høyt for folket, og de sa: «Alt HERREN har sagt, vil vi gjøre og adlyde.»

2. Samuelsbok 21 : 6
6 Gi oss sju av etterkommerne hans, så skal vi henrette dem for HERRENS ansikt i Gibea, hjembyen til Saul, HERRENS utvalgte.» Da sa kongen: «Jeg skal gi dere dem.»

Jeremia 34 : 22
22 Se, jeg gir min befaling, sier HERREN, og fører dem tilbake til denne byen. De skal gå til angrep på den, innta den og brenne den opp. Og byene i Juda gjør jeg til en ørken der ingen kan bo.

Esra 10 : 19
19 De ga hånden på at de skulle sende fra seg kvinnene sine, og de ofret en vær som skyldoffer.

Klagesangene 5 : 1 – 232

1 HERRE, tenk på det som har hendt oss, se hit, se hvordan de spotter oss!
2 Vår eiendom er gått til fremmede, husene våre til utlendinger.
3 Vi er farløse, mødrene våre er blitt enker.
4 Vi må kjøpe vannet vi drikker, veden må vi betale for.
5 Vi har forfølgerne på nakken, vi er trette og får ikke hvile.
6 Vi har rakt ut hånden til Egypt og til Assur for å få brød.
7 Fedrene våre syndet; de er borte, vi har båret straffen.
8 [10] Slaver er blitt våre herrer, ingen river oss ut av hendene deres.
9 Vi henter brød med fare for livet, i ørkenen truer sverdet.
10 Huden vår er het som en ovn av sulten som brenner.
11 De voldtar kvinnene i Sion og jomfruene i Judas byer.
12 De henger stormenn, de eldste vises ingen ære.
13 Unge menn må slite med kvernen, gutter segner under vedbøren.
14 De gamle sitter ikke lenger i porten, de unge har sluttet å synge.
15 Vi har ikke lenger glede i hjertet, dansen er snudd om til sorg.
16 Kransen har falt av hodet. Ve oss, vi har syndet!
17 Hjertet er blitt sykt, øynene er blitt svake.
18 For Sion-fjellet ligger øde, rever streifer omkring der.
19 Du, HERRE, troner til evig tid, din trone står fra slekt til slekt.
20 Hvorfor har du glemt oss for alltid, gått fra oss for alle tider?
21 HERRE, led oss tilbake til deg, så vi kan vende tilbake. Gjør dagene våre nye, slik de var før!
22 Men du har vraket oss, du er rasende.