oppsøkende

Dette er bibelversene som snakker om oppsøkende

Jeremia 1 : 7
7 Da sa HERREN til meg: «Du skal ikke si: Jeg er ung! Overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du si.

Markus 16 : 15
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!

Romerne 10 : 14
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner?

Matteus 28 : 19
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn

2. Timoteus 4 : 2
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!

Apostlenes gjerninger 1 : 8
8 Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Matteus 10 : 7 – 14
7 Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’
8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave.
9 Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet,
10 ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. For en arbeider er verd sin føde.
11 Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem i den som er verdig til å ta imot dere, og bli der til dere skal dra videre.
12 Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse det med fred.
13 Og er huset det verdig, skal freden komme over det, men dersom huset ikke er det verdig, skal freden vende tilbake til dere selv.
14 [50] Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene.

Jeremia 29 : 11
11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier HERREN, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Markus 1 : 1 – 45
1 [1] Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
2 [2] Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!
4 [3] Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.
7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes.
10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due.
11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
12 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken,
13 [4] og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.
14 Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium
15 [5] og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
16 [6] En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, bror til Simon. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
17 Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
18 Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
19 Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garn.
20 Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
21 [7] Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste.
22 [8] Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
23 [9] Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope:
24 [10] «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
25 Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!»
26 Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27 Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære — og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.»
28 Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området.
29 Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
30 Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
31 Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
32 [11] Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder.
33 Hele byen var samlet utenfor døren.
34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.
35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der.
36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham,
37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»
38 Men han sa til dem: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.»
39 Så dro han gjennom hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene.
40 [12] En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.»
41 [13] Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!»
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
43 Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort.
44 «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.

Jesaja 52 : 7
7 Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»

Apostlenes gjerninger 20 : 28
28 [104] Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.