oppmuntring til pastorer

Dette er bibelversene som snakker om oppmuntring til pastorer

2. Timoteus 4 : 1 – 5
1 Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!
3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.
5 Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.

Apostlenes gjerninger 20 : 28
28 [104] Ta vare på dere selv og på hele den flokken som Den hellige ånd har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod.

Romerne 15 : 13
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

2. Timoteus 4 : 2
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!

Filipperne 4 : 13
13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

1. Peter 4 : 11
11 [11] Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

Efeserne 4 : 11 – 12
11 Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere,
12 for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp,

Romerne 13 : 1 – 14
1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.
2 Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot det Gud har bestemt, og de som gjør det, skal få sin dom.
3 For de som styrer, skal ikke skape frykt hos den som gjør det gode, men hos den som gjør det onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros.
4 Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.
5 Derfor er det nødvendig å være lydig, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.
6 Betal også skatt av samme grunn. For myndighetene er Guds tjenere og har ansvar for alt slikt.
7 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære.
8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.
9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv.
10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven.
11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.
12 [33] Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning.
13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.
14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.

Hebreerne 13 : 17
17 Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

Josva 21 : 45
45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

2. Timoteus 4 : 1 – 2
1 Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde:
2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning!

Johannes 1 : 1 – 51
1 [1] I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til
4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
6 [2] Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.
8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
14 [3] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18 [4] Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.
19 [5] Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20 Da bekjente han og fornektet ikke — han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21 [6] «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han.
22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»
24 [7] Noen av de utsendte var fariseere.
25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.
29 [8] Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg.
31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham.
33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd.
34 [9] Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine.
36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.
39 [10] «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.
41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» — Messias betyr «Den salvede».
42 [11] Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» — det er det samme som Peter.
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!»
44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»
46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.»
48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»
49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»
50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»
51 [12] Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»

1. Tessaloniker 5 : 12 – 13
12 Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere.
13 Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!

Romerne 1 : 16
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Apostlenes gjerninger 16 : 5
5 Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.

Apostlenes gjerninger 6 : 7
7 [25] Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

Jesaja 52 : 7
7 Hvor vakre de er der de løper over fjellene, føttene til den som bringer bud, forkynner fred, bringer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»

Johannes 10 : 1 – 42
1 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2 Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
3 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
5 Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.»
6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente.
7 Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene.
8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem.
9 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite.
10 Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.
11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.
12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.
13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.
14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene.
16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake.
18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
19 Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt.
20 Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?»
21 Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»
22 [55] Nå kom tiden for tempelinnvielsesfesten i Jerusalem. Det var vinter.
23 [56] Jesus gikk omkring i Salomos søylehall på tempelplassen.
24 Jødene flokket seg om ham og spurte: «Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!»
25 Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg.
26 Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer.
27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg.
28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 [57] Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Far er ett.»
31 Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32 Jesus sa til dem: «Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra Far. Hvilken av dem vil dere steine meg for?»
33 Jødene svarte: «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud.»
34 Jesus svarte: «Står det ikke skrevet i deres egen lov: Jeg har sagt: ‘Dere er guder’?
35 De som Guds ord kom til, blir altså i loven kalt guder, og Skriften kan ikke settes ut av kraft.
36 Hvorfor sier dere da om ham som Far har helliget og sendt til verden: ‘Du spotter Gud’ når han sier: ‘Jeg er Guds Sønn’?
37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.
38 Men hvis jeg gjør dem, så tro i det minste gjerningene, om dere ikke tror meg. Da skal dere skjønne og innse at Far er i meg og jeg i Far.»
39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av hendene på dem.
40 Jesus dro da igjen over til den andre siden av Jordan, til stedet der Johannes hadde døpt. Der ble han en tid.
41 Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»
42 Og det var mange der som kom til tro på Jesus.

2. Timoteus 3 : 15
15 Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus.