oppmuntre andre

Dette er bibelversene som snakker om oppmuntre andre

Efeserne 4 : 29
29 La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.

1. Tessaloniker 5 : 11
11 Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.

Hebreerne 10 : 24 – 25
24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Filipperne 4 : 8
8 Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Romerne 15 : 13
13 Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.

Ordspråkene 12 : 25
25 Uro i hjertet tynger mannen, et godt ord gjør ham glad.

1. Tessaloniker 4 : 18
18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

Apostlenes gjerninger 20 : 35
35 Alltid har jeg holdt fram for dere at vi må arbeide på denne måten og ta oss av de svake. Husk de ordene Herren Jesus selv sa: ‘Det er saligere å gi enn å få.’»

Hebreerne 3 : 13
13 Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Forkynneren 4 : 9 – 12
9 Det er bedre å være to enn én; de får god lønn for sitt strev.
10 For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp. Men stakkars den som er alene! Faller han, er det ingen som kan reise ham opp.
11 Når to ligger sammen, blir de varme, men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
12 Om én blir overvunnet, kan to holde stand. En tretvinnet tråd ryker ikke så fort.

Romerne 15 : 4
4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.

Apostlenes gjerninger 14 : 21 – 28
21 De forkynte evangeliet i denne byen og vant mange disipler. Så reiste de tilbake til Lystra, videre til Ikonium og derfra til Antiokia.
22 De styrket disiplene og formante dem til å holde fast ved troen og sa: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.»
23 I hver menighet valgte de ut eldste for dem, og under bønn og faste ga de dem over til Herren, han som de var kommet til tro på.
24 Så reiste de gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
25 De forkynte Ordet i Perge og dro så ned til Attalia.
26 Derfra seilte de tilbake til Antiokia, det stedet hvor de en gang var blitt overgitt til Guds nåde for å fullføre den oppgaven som nå var avsluttet.
27 Da de var tilbake her, samlet de menigheten og fortalte om alt det Gud hadde gjort gjennom dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28 Her ble de en lang tid hos disiplene.

Jesaja 40 : 30 – 31
30 Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller.
31 Men de som venter på HERREN, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.