nimrod

Dette er bibelversene som snakker om nimrod

1. Mosebok 10 : 9
9 Han ble en mektig jeger for HERRENS ansikt. Derfor heter det: «Som Nimrod, en mektig jeger for HERRENS ansikt.»

1. Mosebok 10 : 8 – 10
8 [41] Kusj ble far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.
9 Han ble en mektig jeger for HERRENS ansikt. Derfor heter det: «Som Nimrod, en mektig jeger for HERRENS ansikt.»
10 Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.

1. Krønikebok 1 : 10
10 Kusj ble også far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.

Johannes’ åpenbaring 18 : 1 – 24
1 Etter alt dette så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst i glansen fra ham.
2 [48] Med mektig røst ropte han: «Falt, falt er Babylon den store! Hun er blitt et tilholdssted for onde ånder, et skjulested for alle urene ånder, et skjulested for alle urene fugler, et skjulested for alle urene og avskyelige dyr.
3 For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes horeri, jordens konger har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige luksus.»
4 Fra himmelen hørte jeg en annen røst: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
5 For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er blitt minnet om all den uretten hun har gjort.
6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har skjenket opp.
7 Gi henne like mye pine og sorg som hun selv har unt seg av prakt og luksus. For hun sier i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av.’
8 Derfor skal plagene hennes komme på én og samme dag: død og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.»
9 Jordens konger, de som har levd med henne i hor og luksus, de skal gråte og bryte ut i klagerop over henne når de ser røyken stige opp der hun brenner.
10 Skremt av lidelsene hennes skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve du store by, Babylon, du mektige by! På en eneste time kom dommen over deg.»
11 Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger:
12 skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor,
13 kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
14 «Frukten som var ditt livs begjær, er blitt borte for deg. All din pynt og prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.»
15 Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge
16 og si: «Ve, ve over den store by, som var kledd i lin og purpur og skarlagen, og som glitret av gull og edelstener og perler!
17 På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.» Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18 De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?»
19 [49] Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.»
20 — Fryd deg over henne, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21 Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, bli styrtet ned med veldig kraft og aldri finnes mer.
22 I deg skal det aldri mer høres lyd av harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere. I deg skal det aldri mer finnes håndverkere av noe slag. I deg skal det aldri mer høres lyd av kvernstein som durer.
23 I deg skal det aldri mer skinne lys fra noen lampe. I deg skal det aldri mer høres stemmer av brudgom og brud. For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden, og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.
24 I denne byen ble det funnet blod fra profeter og hellige, fra alle dem på jorden som er blitt slaktet ned.»

1. Mosebok 10 : 10
10 Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.

1. Mosebok 10 : 11
11 Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah

Jeremia 10 : 2 – 5
2 Så sier HERREN: Dere skal ikke lære dere å gå folkeslagenes veier og ikke frykte tegnene på himmelen selv om folkeslagene frykter dem.
3 For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks,
4 de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.
5 De er som fugleskremslene på en agurkmark, ikke kan de snakke, og de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd dem! De gjør ikke noen skade, men de kan heller ikke gjøre noe godt.

1. Mosebok 10 : 1 – 32
1 Dette er slektshistorien til Noahs sønner, Sem, Ham og Jafet. De fikk sønner etter storflommen.
2 [37] Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.
3 Gomers sønner var Asjkenas, Rifat og Togarma.
4 [38] Javans sønner var Elisja, Tarsis, Kittim og Rodanim.
5 Fra dem har folkeslagene på fjerne kyster bredt seg ut i sine land, hvert med sitt språk, slekt for slekt, folkeslag etter folkeslag.
6 [39] Hams sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.
7 [40] Kusj hadde sønnene Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Rama hadde sønnene Saba og Dedan.
8 [41] Kusj ble far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.
9 Han ble en mektig jeger for HERRENS ansikt. Derfor heter det: «Som Nimrod, en mektig jeger for HERRENS ansikt.»
10 Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.
11 Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah
12 og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen.
13 Misrajim ble far til luderne, anamerne, lehaberne, naftuherne,
14 [42] patruserne og kasluherne, de som filisterne er utgått fra, og kaftorerne.
15 [43] Kanaan ble far til Sidon, hans førstefødte, og til Het,
16 [44] og til jebusittene, amorittene og girgasjittene,
17 hevittene, arkittene og sinittene,
18 arvadittene, semarittene og hamatittene. Siden spredte kanaaneernes slekter seg videre utover.
19 [45] Kanaaneernes landområde strakte seg fra Sidon i retning av Gerar like til Gaza, og mot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim like til Lesja.
20 Dette var Hams etterkommere, slekt for slekt og språk for språk, land etter land og folkeslag etter folkeslag.
21 [46] Sem, Jafets eldste bror, fikk også barn. Han ble stamfar til alle Eber-sønnene.
22 [47] Sems sønner var Elam, Assur, Arpaksjad, Lud og Aram.
23 Arams sønner var Us, Hul, Geter og Masj.
24 Arpaksjad ble far til Sjelah, og Sjelah ble far til Eber.
25 [48] Eber fikk to sønner. Den ene het Peleg, for i hans dager ble jorden delt opp. Hans bror het Joktan.
26 Joktan ble far til Almodad, Sjelef, Hasarmavet, Jerah,
27 Hadoram, Usal, Dikla,
28 Obal, Abimael, Saba,
29 [49] Ofir, Havila og Jobab. Alle disse var sønner av Joktan.
30 De hadde sine bosteder fra Mesja bort mot Sefar, i fjellene mot øst.
31 Dette var Sems etterkommere, slekt for slekt og språk for språk, land etter land, folkeslag for folkeslag.
32 Og dette var slektene etter Noahs sønner, slektshistorie for slektshistorie, folkeslag etter folkeslag. Fra dem har folkeslagene bredt seg ut over jorden etter storflommen.

1. Mosebok 11 : 1 – 32
1 Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
2 [50] Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.
3 [51] De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.
4 [52] Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
5 Da steg HERREN ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
6 HERREN sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»
8 Så spredte HERREN dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9 [53] Derfor kalte de den Babel, for der forvirret HERREN hele jordens språk. Og derfra spredte HERREN dem ut over hele jorden.
10 Dette er Sems slektshistorie. Da Sem var 100 år, fikk han sønnen Arpaksjad, to år etter storflommen.
11 Og etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han enda 500 år og fikk sønner og døtre.
12 Da Arpaksjad var 35 år, fikk han sønnen Sjelah.
13 Og etter at han hadde fått Sjelah, levde Arpaksjad enda 403 år og fikk sønner og døtre.
14 Da Sjelah var 30 år, fikk han sønnen Eber.
15 Og etter at han hadde fått Eber, levde Sjelah enda 403 år og fikk sønner og døtre.
16 Da Eber var 34 år, fikk han sønnen Peleg.
17 Og etter at han hadde fått Peleg, levde Eber enda 430 år og fikk sønner og døtre.
18 Da Peleg var 30 år, fikk han sønnen Re’u.
19 Og etter at han hadde fått Re’u, levde Peleg enda 209 år og fikk sønner og døtre.
20 Da Re’u var 32 år, fikk han sønnen Serug.
21 Og etter at han hadde fått Serug, levde Re’u enda 207 år og fikk sønner og døtre.
22 Da Serug var 30 år, fikk han sønnen Nahor.
23 Og etter at han hadde fått Nahor, levde Serug enda 200 år og fikk sønner og døtre.
24 Da Nahor var 29 år, fikk han sønnen Tarah.
25 Og etter at han hadde fått Tarah, levde Nahor enda 119 år og fikk sønner og døtre.
26 [54] Da Tarah var 70 år, fikk han sønnene Abram, Nahor og Haran.
27 Dette er Tarahs slektshistorie. Tarah fikk sønnene Abram, Nahor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
28 [55] Haran døde hos sin far Tarah, i sitt fedreland Ur i Kaldea.
29 [56] Abram og Nahor tok seg koner. Abrams kone het Sarai. Nahors kone het Milka og var datter av Haran, far til Milka og Jiska.
30 Sarai var barnløs, hun kunne ikke få barn.
31 [57] Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der.
32 Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Harran.

1. Mosebok 10 : 6 – 20
6 [39] Hams sønner var Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.
7 [40] Kusj hadde sønnene Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Rama hadde sønnene Saba og Dedan.
8 [41] Kusj ble far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.
9 Han ble en mektig jeger for HERRENS ansikt. Derfor heter det: «Som Nimrod, en mektig jeger for HERRENS ansikt.»
10 Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.
11 Fra dette landet dro han til Assur og bygde Ninive, Rehobot-Ir og Kalah
12 og Resen mellom Ninive og Kalah, det er den store byen.
13 Misrajim ble far til luderne, anamerne, lehaberne, naftuherne,
14 [42] patruserne og kasluherne, de som filisterne er utgått fra, og kaftorerne.
15 [43] Kanaan ble far til Sidon, hans førstefødte, og til Het,
16 [44] og til jebusittene, amorittene og girgasjittene,
17 hevittene, arkittene og sinittene,
18 arvadittene, semarittene og hamatittene. Siden spredte kanaaneernes slekter seg videre utover.
19 [45] Kanaaneernes landområde strakte seg fra Sidon i retning av Gerar like til Gaza, og mot Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim like til Lesja.
20 Dette var Hams etterkommere, slekt for slekt og språk for språk, land etter land og folkeslag etter folkeslag.

Kolosserne 1 : 1 – 29
1 [1] Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus
2 [2] hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.
4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige
5 [3] på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet
6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.
7 [4] Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.
8 Han har også fortalt oss om kjærligheten dere har i Ånden.
9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.
10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede
12 skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
14 [5] I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
15 [6] Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter — alt er skapt ved ham og til ham.
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
18 [8] Han er hodet for kroppen, som er kirken. Han er opphavet, den førstefødte fra de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres.
22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.
23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er kirken.
25 Jeg er blitt en tjener for kirken i kraft av den forvalteroppgaven Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.
27 [9] Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten!
28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.
29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.

Apostlenes gjerninger 17 : 26
26 Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.

Johannes’ åpenbaring 18 : 19
19 [49] Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip på havet, er blitt rike av hennes overflod! På en eneste time ble hun lagt øde.»

Jeremia 50 : 1 – 46
1 Dette ordet talte HERREN gjennom profeten Jeremia om Babel, landet til kaldeerne:
2 [111] Kunngjør det blant folkeslagene, la det høres! Løft banneret, la det høres! Skjul det ikke, men si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, og Marduk er slått av skrekk. Gudebildene er blitt til skamme, avgudene er slått av skrekk.
3 For et folkeslag fra nord rykker fram og gjør landet til ødemark så ingen kan bo der; både mennesker og dyr flykter og drar bort.
4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal israelittene komme og judeerne sammen med dem. Gråtende skal de gå og søke HERREN sin Gud.
5 De spør etter Sion, dit vender de ansiktet: «Kom, la oss slutte oss til HERREN i en evig pakt som aldri blir glemt!»
6 Folket mitt var bortkomne sauer, gjeterne førte dem vill, på avveier i fjellene. De gikk fra fjell til haug og glemte hvor de skulle hvile.
7 Alle som traff dem, ville fortære dem. Fienden sa: «Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot HERREN, han som er deres rette beitemark, HERREN, fedrenes håp.»
8 Flykt bort fra Babel, dra ut av kaldeernes land, gå som bukker foran flokken.
9 For se, jeg vekker en stor forsamling av folkeslag fra landet i nord og fører dem opp mot Babel. De stiller opp til strid mot byen og inntar den. De skyter piler som en dyktig kriger, en som aldri vender tomhendt tilbake.
10 Kaldeernes land blir til krigsbytte, alle som plyndrer det, blir mette, sier HERREN.
11 Nå kan dere være glade, nå kan dere juble, dere som plyndret min eiendom. Dere hopper som kalver i gresset og vrinsker som sterke hingster.
12 Deres mor står med dyp skam, hun som fødte dere, blir til spott. Se, hun er sist av folkeslagene, en ørken, tørt land, en ødemark.
13 Fordi HERREN er harm, skal ingen bo der, hele landet skal bli til en ørken. Alle som går forbi Babel, skal grøsse og plystre hånlig over sårene hun har fått.
14 Still dere opp rundt Babel, alle bueskyttere! Skyt mot henne, spar ikke på pilene, for hun har syndet mot HERREN.
15 Løft hærrop mot henne fra alle kanter! Hun overgir seg! Støttene hennes er falt, murene brutt ned. For dette er HERRENS hevn. Hevn dere på henne, gjør med henne slik hun selv har gjort!
16 Utrydd av Babel den som sår, og den som svinger sigden når det er tid for å høste. Fra sverdet som herjer, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
17 Israel var en sau som gikk vill, løver hadde drevet ham på flukt. Først åt Assurs konge ham opp, så har kong Nebukadnesar av Babel gnagd av beina.
18 Derfor sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil straffe kongen av Babel og landet hans slik jeg straffet kongen av Assur.
19 Så fører jeg Israel tilbake til beitemarkene hans. Han skal beite på Karmel og i Basan, på Efraims fjell og i Gilead skal han bli mett.
20 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal de lete etter Israels skyld, men den er ikke der, etter Judas synd, men den finnes ikke. For jeg tilgir dem jeg lar bli igjen.
21 [112] Dra opp mot Meratajim-landet og gå til angrep på det! Gå mot dem som bor i Pekod, forfølg dem med sverd og slå dem med bann! Gjør alt det jeg befaler deg, sier HERREN.
22 Det er krigslarm i landet, et stort sammenbrudd.
23 Knust og knekket er hele verdens hammer. En ødemark blant folkeslagene er Babel blitt.
24 Jeg satte snarer for deg, Babel, og før du visste av det, var du fanget. Du ble funnet og grepet fordi du gikk til strid mot HERREN.
25 HERREN har åpnet våpenlageret og tatt fram sin harmes våpen, for Herren, hærskarenes GUD, har arbeid å gjøre i kaldeernes land.
26 Rykk fram mot landet fra alle kanter! Lukk opp kornkamrene, kast kornet opp i hauger, slå det med bann og ødelegg det, la ingenting bli igjen!
27 Hugg alle oksene deres med sverd, send dem til slakting. Ve dem! Deres dag er kommet, tiden da de kreves til regnskap.
28 Hør, de flykter og kommer seg bort fra Babel for å fortelle i Sion at HERREN vår Gud har tatt hevn, hevn for sitt tempel.
29 Kall bueskytterne sammen mot Babel, alle som kan spenne en bue. Omring byen fra alle kanter, la ingen slippe unna! La Babel få igjen for sine gjerninger, gjør mot henne som hun selv har gjort. For hun har handlet i overmot mot HERREN, mot Israels Hellige.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på torgene, alle krigerne hennes skal omkomme den dagen, sier HERREN.
31 Jeg kommer over deg, du overmodige, sier Herren, hærskarenes GUD. For nå er dagen kommet for deg, tiden da jeg krever deg til regnskap.
32 Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt omkring.
33 Så sier HERREN over hærskarene: Israelittene er undertrykt, judeerne også. Alle som førte dem i fangenskap, holder dem fast, de nekter å slippe dem fri.
34 Men han som løser dem ut, er sterk, HERREN over hærskarene er hans navn. Han skal føre saken deres og gi jorden ro, men uroe dem som bor i Babel.
35 Sverd mot kaldeerne! sier HERREN. Sverd mot dem som bor i Babel, mot hennes stormenn og vismenn!
36 Sverd mot orakelprestene! De er tåpelige. Sverd mot krigerne! De skal bli slått av skrekk.
37 Sverd mot hester og vogner, mot alt blandingsfolket der! De blir som kvinner. Sverd mot skattkamrene! De blir plyndret.
38 [113] Tørke mot vannet! Det tørker bort. For dette er gudebildenes land. De blir gale av skrekkbildene sine.
39 Derfor: Ørkendyr og hyener skal slå seg ned, og strutser skal holde til der. Aldri skal byen bygges mer, fra slekt til slekt skal ingen bo der.
40 Det skal gå som da Gud ødela Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier HERREN. Ingen skal bo der, ikke et menneske slå seg ned.
41 Se, det kommer et folk fra nord, et stort folkeslag og mange konger bryter opp fra jordens ytterste ende.
42 De har bue og sabel i hånden, de er grusomme og viser ingen nåde. Larmen drønner som havet. På hester kommer de ridende, rustet til krig mot deg, datter Babel.
43 Da kongen av Babel hørte ryktet om dem, ble hendene hans slappe. Trengsel grep ham, rier som hos en fødende kvinne.
44 Se, lik løven som kommer opp fra den tette Jordan-skogen til sletten som alltid er grønn, slik skal jeg på et øyeblikk jage dem bort fra landet. Hvem er den utvalgte som jeg skal sette over det? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvem er den gjeteren som kan stå for mitt ansikt?
45 Derfor, hør hvilken beslutning HERREN har fattet om Babel, hvilken plan han har lagt mot kaldeernes land. Sannelig, de minste av sauene skal slepes bort, og beitemarkene deres skal bli øde.
46 Ropet «Babel er tatt!» får jorden til å skjelve, og skriket skal høres blant folkeslagene.

1. Mosebok 6 : 1 – 22
1 Nå begynte menneskene å bli mange på jorden, og de hadde fått døtre.
2 Da så gudesønnene at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.
3 [25]HERREN sa: «Min ånd skal ikke for alltid bli værende i menneskene, for de er av kjøtt og blod. Deres levetid skal være 120 år.»
4 Det var kjemper på jorden i de dager, og siden også. For gudesønnene gikk inn til menneskedøtrene, som fødte dem barn. Dette er de mektige fra eldgammel tid, de navngjetne.
5 HERREN så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
6 Da angret HERREN at han hadde laget mennesker på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.
7 Og HERREN sa: «Jeg vil utslette menneskene som jeg har skapt, fra jorden, alt fra mennesker til fe, kryp og fugler under himmelen. For jeg angrer at jeg har laget dem.»
8 Men Noah fant nåde for HERRENS øyne.
9 Dette er Noahs slektshistorie. Noah var en rettferdig mann, en helstøpt mann i sin tid. Noah vandret med Gud.
10 Han fikk tre sønner: Sem, Ham og Jafet.
11 Men jorden ble fordervet for Guds ansikt. Den ble full av vold.
12 Gud så på jorden, og se, den var blitt fordervet, for alt det som menneskene hadde gjort på jorden, førte til ødeleggelse.
13 Da sa Gud til Noah: «Jeg vil gjøre ende på alt kjøtt og blod. For jorden er blitt full av vold på grunn av dem, og se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
14 [26] Lag deg en ark av gofertre. Du skal lage flere små rom i arken og tjærebre den innvendig og utvendig.
15 [27] Slik skal du lage den: Arken skal være 300 alen lang, 50 alen bred og 30 alen høy.
16 [28] Du skal lage en åpning for dagslyset og avslutte den en alen fra toppen av arken. Du skal sette døren til arken på den ene siden og så lage et nedre, et andre og et tredje dekk.
17 [29] Jeg skal nå la storflommen komme over jorden og ødelegge alt kjøtt og blod, alt som det er livsånde i under himmelen. Alt som er på jorden, skal omkomme.
18 [30] Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg.
19 Av alt levende, alt kjøtt og blod, skal du føre to av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal de være.
20 Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på marken skal to av hvert slag komme inn til deg, så de kan berge livet.
21 Du skal ta noe av alt som kan spises, og samle det hos deg. Det skal du og de andre ha å spise.»
22 Og Noah gjorde dette. Alt som Gud hadde pålagt ham, det gjorde han.

1. Mosebok 10 : 8
8 [41] Kusj ble far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden.

1. Mosebok 11 : 31
31 [57] Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, hans sønn Abrams kone. Sammen forlot de Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der.

Daniel 7 : 1 – 28
1 I det første året Belsasar var konge i Babel, hadde Daniel en drøm, og syner gikk gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Etterpå skrev han ned drømmen. Her begynner fortellingen.
2 Daniel fortalte: Jeg så i et syn om natten, og se! — himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
3 [15] Fire store dyr steg opp av havet, det ene forskjellig fra det andre.
4 Det første dyret var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av, det ble løftet opp fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5 Og se! — et dyr til, det andre. Det lignet en bjørn og ble løftet opp på den ene siden. Det hadde tre ribbein i gapet, mellom tennene, og det ble sagt til det: «Reis deg og ét mye kjøtt!»
6 Deretter så jeg, og se! — ett til. Det var som en leopard. Dyret hadde fire fuglevinger på ryggen, og det hadde fire hoder. Det fikk herskermakt.
7 Deretter så jeg i nattsynene, og se! — et fjerde dyr, fryktelig og skremmende og veldig sterkt. Det hadde store jerntenner og åt og knuste; og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var forskjellig fra alle de andre dyrene og hadde ti horn.
8 Jeg betraktet hornene, og se! — enda et horn. Et lite horn skjøt opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord.
9 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild.
10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes.
12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time.
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! — med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham.
14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.
15 Jeg, Daniel, ble urolig i kropp og sjel. Synene som gikk gjennom hodet mitt, skremte meg.
16 Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og ba ham om en pålitelig forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte meg hva synene betydde:
17 «Disse store dyrene, fire i tallet, betegner fire konger som skal stå fram på jorden.
18 Men Den høyestes hellige skal motta kongeriket og beholde det til evig tid, i evigheters evighet.»
19 Da ønsket jeg å få en pålitelig forklaring på det fjerde dyret. Det var forskjellig fra alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern og klør av bronse. Det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene.
20 Jeg ønsket også en forklaring på de ti hornene det hadde på hodet, det nye hornet som skjøt opp, og de tre andre hornene som falt av så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og det så større ut enn de andre.
21 Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
22 inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige tok over riket.
23 Dette sa han: «Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden, et som er forskjellig fra alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger fra dette riket. Og etter dem skal det stå fram enda en konge, som er forskjellig fra de andre. Han skal tvinge under seg tre konger.
25 Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid.
26 Da skal retten bli satt. Herskermakten skal tas fra ham, bli ødelagt og gå under for alltid.
27 Riket, herredømmet og makten over rikene under himmelen skal bli gitt til folket av Den høyestes hellige. Riket deres skal være et evig rike, og alle herskermakter skal tjene og lyde dem.»
28 Her slutter fortellingen. Jeg, Daniel, ble skrekkslagen av tankene mine, og ansiktet mitt bleknet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.

Johannes’ åpenbaring 12 : 10
10 Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken for vår Guds ansikt.