nasjoner

Dette er bibelversene som snakker om nasjoner

Salmene 33 : 12
12 Salig er det folk som har HERREN til Gud, det folk han har valgt til sin eiendom!

Jesaja 60 : 12
12 For det folkeslag eller kongerike som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne, og folkeslagene skal ryddes ut.

Matteus 28 : 18 – 19
18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn

2. Krønikebok 7 : 14
14 Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.

Ordspråkene 14 : 34
34 Rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folkene.

1. Mosebok 12 : 2
2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

Mika 4 : 3
3 Han skal dømme mellom mange folk, skifte rett for mektige folkeslag, også for dem som er langt borte. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig,

Sefanja 3 : 8
8 Derfor, vent på meg, sier HERREN, til den dagen jeg står fram som vitne. For det er min rett å samle folkeslag og føre kongeriker sammen for å øse ut min harme over dem, all min brennende vrede. For i ilden fra min lidenskap skal hele jorden fortæres.

1. Timoteus 2 : 1
1 Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker.

Jesaja 60 : 18
18 Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang.

1. Mosebok 35 : 11
11 Så sa Gud til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja, mange folkeslag skal stamme fra deg, det skal være konger blant dine etterkommere.

Joel 2 : 12
12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage.

Daniel 9 : 3 – 21
3 Jeg vendte meg til Herren Gud for å søke ham med bønn og rop om nåde, for å faste i sekk og aske.
4 Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: «Å, Herre, du store og skremmende Gud, som holder pakten og er trofast mot alle som elsker deg og holder dine bud!
5 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer.
6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet.
7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen. Slik er det i dag med mennene i Juda og dem som bor i Jerusalem og i hele Israel, fjern og nær, i alle land du drev dem bort til, fordi de hadde vært troløse mot deg.
8 Ja, HERRE, oss tilhører skammen, oss og kongene våre, stormennene og fedrene, for vi har syndet mot deg.
9 Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse; vi har gjort opprør mot ham.
10 Vi hørte ikke på HERREN vår Gud og fulgte ikke hans lover, som han ga oss ved sine tjenere profetene.
11 Hele Israel brøt din lov, vendte seg bort og hørte ikke på deg. Derfor har den forbannelseseden som er beskrevet i loven til Guds tjener Moses, kommet over oss. For vi har syndet mot ham.
12 Han har satt i verk det ordet han talte mot oss og mot styrerne som styrte over oss. Han har ført over oss en ulykke så stor at det ikke finnes et sted under himmelen der det har hendt noe slikt som i Jerusalem.
13 Etter det som er skrevet i Moseloven, kom all denne ulykken over oss. Men vi prøvde ikke å vinne velvilje for HERREN vår Guds ansikt, vi vendte ikke om fra vår synd og prøvde ikke å forstå din sannhet.
14 Derfor hadde HERREN stadig ulykken for øye og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alt han gjør, men vi hørte ikke på ham.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte folket ditt ut av Egypt med sterk hånd og vant deg et navn som består selv i dag, vi har syndet og gjort urett.
16 Herre, du som alltid er rettferdig, vend vreden og harmen bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell! Fordi vi har syndet og fedrene våre har handlet galt, er Jerusalem og folket ditt blitt til spott for alle omkring oss.
17 Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld.
18 Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet.
19 Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»
20 Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min egen synd og synden til Israel, mitt folk, mens jeg bar fram for HERREN min Gud en bønn for min Guds hellige fjell,
21 [26] ja, mens jeg ennå ba min bønn, fløy Gabriel, den mannen jeg tidligere hadde sett i et syn, helt fram til meg. Det var ved tiden for kveldsofferet.

1. Mosebok 10 : 1
1 Dette er slektshistorien til Noahs sønner, Sem, Ham og Jafet. De fikk sønner etter storflommen.

Sefanja 3 : 6
6 Jeg har utryddet folkeslag, borgtårnene deres ligger i grus. Jeg har lagt gatene øde, ingen ferdes på dem. Byene deres er herjet og folketomme, ingen bor der lenger.

Jesaja 2 : 4
4 Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.

1. Mosebok 11 : 1 – 8
1 Hele jorden hadde samme språk og samme ord.
2 [50] Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der.
3 [51] De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.
4 [52] Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
5 Da steg HERREN ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
6 HERREN sa: «Se, de er ett folk, og ett språk har de alle. Og dette er det første de gjør! Nå vil ingen ting være umulig for dem, uansett hva de bestemmer seg for å gjøre.
7 Kom, la oss stige ned og forvirre språket deres så den ene ikke forstår den andre!»
8 Så spredte HERREN dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.

1. Mosebok 17 : 3 – 5
3 Da kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham:
4 «Se, dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
5 [75] Du skal ikke lenger kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.

Joel 1 : 1 – 20
1 HERRENS ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
2 Hør dette, dere eldste, og lytt, alle som bor i landet! Har slikt hendt før i deres dager eller i deres fedres dager?
3 Dette skal dere fortelle til barna deres og de til barna sine og deres barn til etterslekten.
4 [1] Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen, åt den svermende, det som var igjen etter den svermende, åt den hoppende, det som var igjen etter den hoppende, åt den gnagende gresshoppen opp.
5 Våkn opp, dere drukne, og gråt! Klag, alle dere som drikker vin, over druesaft munnen ikke fikk smake.
6 For et folk har dratt opp mot mitt land, mektig og uten tall. Tenner har de som en løve og kjever som en løvinne.
7 De ødela vinstokkene mine og knekket fikentrærne, flekket av, slengte bort, greinene ble hvite.
8 Klag som en sørgekledd jomfru klager over sin ungdoms brudgom.
9 Grødeoffer og drikkoffer finnes ikke lenger i HERRENS hus, prestene, HERRENS tjenere, sørger.
10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger, for kornet er ødelagt, vinen tørket inn, oljen er borte.
11 Bøndene blir til skamme, og vindyrkerne klager over hvete og bygg, for grøden på åkeren er tapt.
12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet, granateple, palme og apal, hvert tre på marken er tørt. Blant menneskene er gleden tørket inn.
13 [2] Kle dere til klage, prester! Skrik, dere som tjener ved alteret! Gå inn og våk i sekkestrie, dere som tjener min Gud. For grødeoffer og drikkoffer holdes borte fra deres Guds hus.
14 Rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall sammen de eldste, alle som bor i landet, i HERREN deres Guds hus og rop til HERREN!
15 Å, for en dag! Ja, nær er HERRENS dag, den kommer med vold fra Den veldige.
16 Ble ikke maten borte for øynene på oss, glede og jubel fra vår Guds hus?
17 Såkornet har tørket under jordskorpen, bingene er tomme, låvene revet, for kornet er tørket inn.
18 Som buskapen rauter! Bølinger streifer omkring, for de har ikke beite. Selv saueflokkene må lide.
19 Til deg, HERRE, roper jeg. For ild har fortært beitene i ødemarken, flammer har svidd av hvert tre på marken.
20 Selv villdyrene skriker til deg, for bekkefarene er tørket ut og ild har fortært beitene i ødemarken.