miste din frelse

Dette er bibelversene som snakker om miste din frelse

Matteus 7 : 21 – 23
21 Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
22 Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’
23 Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’

Hebreerne 6 : 4 – 6
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,
5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.

2. Timoteus 2 : 11 – 12
11 Dette er et troverdig ord: Døde vi med ham, skal vi også leve med ham.
12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham. Fornekter vi, skal han fornekte oss.

Esekiel 18 : 24 – 26
24 Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, alt avskyelig som den urettferdige gjør, skulle han da få leve? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. For sin troløshet og for sin synd skal han dø.
25 Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Hør da, Israels hus! Er det jeg som ikke går fram på rett vis? Er det ikke dere som gjør urett?
26 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For sin egen urett skal han dø.

1. Johannes 2 : 3 – 4
3 [3] På dette vet vi at vi kjenner ham: at vi holder hans bud.
4 Den som sier: «Jeg kjenner ham», men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.

Romerne 2 : 6 – 8
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort:
7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv.
8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente.

Hebreerne 10 : 26 – 28
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
27 Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.
28 Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.

2. Peter 2 : 20 – 22
20 For når noen er kommet fri fra det urene i verden og har lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og de så igjen blir fanget av det urene og ligger under for det, da står det verre til med dem enn før.
21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne rettferdighetens vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.
22 Da er det gått med dem som det så treffende heter i ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy» og: «Ikke før er grisen vasket, så velter den seg i søla».

Romerne 11 : 22
22 Så ser du at Gud er både god og streng — streng mot dem som er falt, men god mot deg dersom du holder fast på hans godhet. Ellers blir også du hugget av.

Hebreerne 6 : 1 – 20
1 Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet. Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Slik skal vi gå videre, om Gud vil.
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,
5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.
7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud.
8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
9 Men når det gjelder dere, mine kjære, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.
10 For Gud er ikke urettferdig så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å tjene de hellige, nå som før.
11 Vi ønsker bare at hver og en av dere helt til det siste må vise like stor iver etter å bevare håpets fulle overbevisning.
12 Da må dere ikke være likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.
13 Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.
16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres — og Gud kan ikke lyve — skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 [10] Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Johannes 3 : 18
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Johannes 10 : 28
28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

Johannes 6 : 50 – 71
50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør.
51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»
52 Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sin kropp å spise?»
53 Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere.
54 Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
55 For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk.
56 Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.
57 Slik den levende Far har sendt meg og jeg lever ved ham, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg.
58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det som fedrene spiste, de som døde. Den som spiser dette brødet, skal leve i all evighet.»
59 Dette sa han da han underviste folket i synagogen i Kapernaum.
60 Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»
61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans murret på grunn av dette, og han sa: «Gjør dette at dere faller fra?
62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før?
63 [37] Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.
64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
65 Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»
66 Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.
67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?»
68 Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
69 [38] og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»
70 Da sa Jesus til dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Og en av dere er en djevel!»
71 Han sa dette om Judas, sønn av Simon Iskariot. For han skulle forråde Jesus, og han var en av de tolv.