måten vi kler oss på

Dette er bibelversene som snakker om måten vi kler oss på

1. Timoteus 2 : 9 – 10
9 På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær,
10 men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som vil leve gudfryktig.

3. Mosebok 19 : 28
28 Dere skal ikke rispe dere opp på kroppen i sorg over en som er død, og ikke brenne inn skrifttegn på dere. Jeg er HERREN.

5. Mosebok 22 : 5
5 En kvinne skal ikke bære mannsklær, og en mann skal ikke kle seg i kvinneklær. For HERREN din Gud har avsky for hver den som gjør dette.

1. Timoteus 2 : 9
9 På samme måte vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremferd. De skal smykke seg med måte og forstand, ikke med alle slags fletninger, gullsmykker, perler eller dyre klær,

1. Korinter 6 : 19 – 20
19 Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
20 [25] Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!

Ordspråkene 31 : 30
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. Taw ת

Romerne 12 : 2
2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Romerne 12 : 1
1 [31] Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

1. Peter 3 : 3
3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,

Matteus 5 : 28
28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

Ordspråkene 7 : 10
10 Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte.

Romerne 14 : 21
21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

1. Korinter 14 : 20 – 40
20 Mine søsken, vær ikke uforstandige som barn! Vær små i ondskap, men fullvoksne i forstand.
21 Det står skrevet i loven: På andre språk og med fremmede tungemål skal jeg tale til dette folket, men enda vil de ikke høre på meg, sier Herren.
22 Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Og den profetiske tale er ikke for dem som ikke tror, men for de troende.
23 Om nå hele menigheten kommer og er samlet og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?
24 Men hvis alle taler profetisk når en av disse kommer inn, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;
25 hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil kaste seg ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig blant dere!
26 Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp.
27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28 Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud.
29 La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.
30 Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31 For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32 Enhver profet har herredømme over sin profetånd,
33 for Gud vil ikke uorden, men fred. Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg, slik også loven sier.
35 Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
36 Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? Er det bare til dere ordet er kommet?
37 Hvis noen mener seg å være profet eller ha åndsgaver, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.
38 [44] Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
39 Derfor, mine søsken: Vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke tungetale.
40 Men la alt gå sømmelig og ordentlig for seg!

1. Peter 3 : 1 – 14
1 På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet — ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel,
2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.
3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,
4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud.
5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn,
6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.
8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.
9 [8] Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
10 Den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale.
11 Han må vende seg bort fra det onde og gjøre det gode, søke fred og jage etter den.
12 For Herrens øyne følger de rettferdige, og hans øre lytter til deres bønn. Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode?
14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme,

Hebreerne 13 : 4
4 La ekteskapet holdes i ære av alle, og la ektesengen bevares ren. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

Jakob 3 : 6
6 [6] Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.

Romerne 13 : 14
14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.

Jesaja 3 : 16 – 26
16 HERREN har sagt: Fordi Sions døtre er stolte og går med kneisende nakke, blunker med øynene, tripper omkring og klirrer med fotringene sine,
17 vil Herren la Sions døtre få hodet fullt av skurv, og HERREN vil snaue skallene deres.
18 Den dagen skal Herren ta fra dem all stas: fotringene, solsmykkene og halvmånene,
19 øredobbene, armbåndene og slørene,
20 turbanene, fotkjedene og beltene, amulettene og talismanene,
21 fingerringene og neseringene,
22 festklærne, kåpene, sjalene og veskene,
23 speilene, linskjortene, hodeplaggene og skjerfene.
24 Da blir det stank i stedet for godlukt, reip i stedet for belte, flintskalle i stedet for frisyre, sekkestrie i stedet for stasklær, svimerke i stedet for skjønnhet.
25 Mennene dine skal falle for sverd, hæren skal falle i krig.
26 Sions porter skal sørge og klage, hun sitter forlatt på jorden.

Johannes 3 : 1 – 36
1 Det var en mann som het Nikodemus. Han var fariseer og en av jødenes rådsherrer.
2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.»
3 [18] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?»
5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.
7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere må bli født på ny.’
8 [19] Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus.
10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?
11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn.
12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?
13 [20] Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, {{som er i himmelen}}.
14 [21] Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.
16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
19 Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde.
20 For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»
22 Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte.
23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt.
24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel.
25 Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»
27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.
28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.
29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt.
30 Han skal vokse, jeg skal avta.
31 Den som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.
32 Han vitner om det han har sett og hørt, likevel tar ingen imot hans vitneutsagn.
33 Men den som tar imot hans vitneutsagn, har skrevet under på at Gud taler sant.
34 Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.
35 Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd.
36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»