manndom

Dette er bibelversene som snakker om manndom

1. Kongebok 2 : 2 – 4
2 Jeg skal nå gå den veien som alt her på jorden må gå. Vær du sterk og vis deg som en mann!
3 Hold HERREN din Guds bud så du går på hans veier og holder hans forskrifter, bud, lover og påbud, slik det står skrevet i Moseloven. Da skal du vise klokskap i alt du gjør, hvor du enn vender deg.
4 For HERREN vil holde det ordet han ga da han sa om meg: «Dersom dine sønner akter på sin ferd og vandrer i troskap for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.»

1. Korinter 16 : 13 – 14
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke!
14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.

Ordspråkene 16 : 9
9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans.

1. Peter 3 : 7
7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er en svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.

Efeserne 5 : 21
21 [20] Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!

Salmene 1 : 1 – 6
1 [1] Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,
2 [2] men har sin glede i HERRENS lov og grunner på hans lov dag og natt.
3 Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.
4 [3] Slik er det ikke med de lovløse. De er lik agner som spres for vinden.
5 Derfor kan ingen skyldige bli stående i dommen, ingen syndere i flokken av rettferdige.
6 For HERREN kjenner veien de rettferdige går, men de urettferdiges vei fører vill.

Efeserne 5 : 1 – 33
1 Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
2 [19] Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
3 Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige.
4 Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende. Si heller takk til Gud!
5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i urenhet eller er grådig, skal arve Kristi og Guds rike. Dette er jo avgudsdyrkelse.
6 La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
7 Gjør ikke felles sak med dem!
8 En gang var dere selv mørke, men nå — i Herren — er dere lys. Lev da som lysets barn!
9 Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.
10 Prøv hva som er til glede for Herren!
11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne.
13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset,
14 og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.
15 Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
16 så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde.
17 Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
18 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden
19 og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.
20 Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
21 [20] Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus!
22 [21] Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv.
23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp.
24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.
28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv.
29 Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken.
30 [22] For vi er lemmer på hans kropp.
31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.
32 Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.
33 Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.

Mika 6 : 8
8 Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever HERREN av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

Romerne 13 : 13 – 14
13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse.
14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.

2. Timoteus 2 : 15
15 Sett alt inn på å stå din prøve overfor Gud! Vær en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men som legger fram sannhetens ord på rett måte.

1. Tessaloniker 4 : 3 – 5
3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.
4 [10] Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære,
5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

Efeserne 5 : 25 – 27
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den,
26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord.
27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være.

1. Mosebok 1 : 26 – 27
26 [4] Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»
27 [5] Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.

Salmene 119 : 1 – 176
1 Alef א [1] [159] Salige er de som er hele i sin ferd, de som følger HERRENS lov.
2 Salige er de som tar vare på hans lovbud, som søker ham av hele sitt hjerte.
3 De gjør ikke urett, men går på hans veier.
4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
5 La meg vandre med faste skritt så jeg holder dine forskrifter!
6 Da blir jeg ikke til skamme når jeg har alle dine bud for øye.
7 Jeg priser deg av et oppriktig hjerte når jeg lærer dine rettferdige lover.
8 Jeg vil holde dine forskrifter, du må ikke svikte meg! Bet ב
9 Hvordan holder den unge stien sin ren? Ved å ta vare på dine ord.
10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg.
12 Velsignet er du, HERRE! Lær meg dine forskrifter!
13 Leppene mine regner opp alle lovene fra din munn.
14 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom.
15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier.
16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord. Gimel ג
17 Gjør godt mot din tjener, jeg vil leve og ta vare på dine ord.
18 Åpne øynene mine så jeg kan se det underfulle i din lov!
19 Jeg er en fremmed på jorden, skjul ikke budene dine for meg!
20 Lengsel etter dine lover fortærer meg dag og natt.
21 Du refser de frekke og forbannede, som forviller seg bort fra dine bud.
22 Ta spott og forakt bort fra meg, for jeg tar vare på dine lovbud.
23 Selv når stormenn sitter og snakker om meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24 Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd. Dalet ד
25 Jeg ligger presset mot støvet. Gi meg liv slik du har sagt!
26 Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27 La meg forstå den veien dine påbud viser! Jeg vil grunne på dine under.
28 Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt!
29 Hold løgnens vei borte fra meg, gi meg i nåde din lov!
30 Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.
31 Jeg holder fast på dine lovbud. HERRE, la meg ikke bli til skamme!
32 Jeg vil løpe den veien dine bud viser, for du gjør mitt hjerte stort. He ה
33 HERRE, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den!
34 Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte!
35 Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.
36 Bøy mitt hjerte mot dine lovbud og ikke mot egen vinning!
37 Vend blikket mitt bort fra tomhet, gi meg liv på din vei!
38 La ditt ord til din tjener stå fast så jeg kan frykte deg.
39 Ta bort spotten jeg frykter, for dine lover er gode!
40 Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Waw ו
41 HERRE, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!
42 Da kan jeg gi spotteren svar, for jeg stoler på ditt ord.
43 Riv ikke sannhetens ord ut av min munn, for jeg venter på dine lover.
44 Da vil jeg stadig holde din lov, for evig og alltid.
45 La meg ferdes i åpent land, for jeg spør etter dine påbud!
46 Jeg vil tale for konger om dine lovbud, og jeg skal ikke bli til skamme.
47 Jeg fryder meg over dine bud, som jeg elsker.
48 Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker, og grunner på dine forskrifter. Zajin ז
49 Husk ditt ord til din tjener. Gjennom det har du gitt meg håp.
50 Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.
51 De frekke håner meg grovt, men jeg har ikke bøyd av fra din lov.
52 Jeg minnes dine lover fra gammel tid, HERRE, da finner jeg trøst.
53 Jeg blir grepet av harme over de lovløse, de som går bort fra din lov.
54 Dine forskrifter er mine sanger hvor jeg enn holder til.
55 HERRE, jeg minnes navnet ditt om natten, og jeg holder din lov.
56 Slik er det med meg, for jeg tar vare på dine påbud. Het ח
57 HERREN er min arvedel, jeg lover å holde dine ord.
58 Av hele mitt hjerte ber jeg om velvilje for ditt ansikt. Vær meg nådig slik du har sagt!
59 Jeg har tenkt over mine veier, jeg vil vende tilbake til dine lovbud.
60 Jeg skynder meg, jeg drøyer ikke med å holde dine bud.
61 Lovløses bånd slynger seg om meg, men jeg glemmer ikke din lov.
62 Midt på natten står jeg opp og priser deg for dine rettferdige lover.
63 Jeg er venn med alle som frykter deg, med dem som holder dine påbud.
64 HERRE, jorden er full av din godhet. Lær meg dine forskrifter! Tet ט
65 HERRE, du gjør vel mot din tjener slik som du har sagt.
66 Gi meg kunnskap og god forstand, jeg stoler på dine bud!
67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.
68 Du er god, og det du gjør, er godt. Lær meg dine forskrifter!
69 De frekke sverter meg med løgn, jeg tar vare på dine påbud av hele mitt hjerte.
70 Deres hjerte er sløvt av fett, men jeg fryder meg over din lov.
71 Det var godt for meg å bli ydmyket så jeg kunne lære dine forskrifter.
72 Loven fra din munn er bedre for meg enn mengder av gull og sølv. Jod י
73 Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer dine bud!
74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.
75 HERRE, jeg vet at lovene dine er rettferdige, at du var trofast da du ydmyket meg.
76 La din godhet være min trøst slik du har sagt til din tjener!
77 La din barmhjertighet komme til meg, så jeg kan leve, for jeg fryder meg over din lov.
78 La de frekke bli til skamme, de som krenker meg med løgn. Jeg grunner på dine påbud.
79 La dem som frykter deg, komme tilbake, la dem som kjenner dine lovbud, komme til meg.
80 La meg følge dine forskrifter med helt hjerte så jeg ikke blir til skamme. Kaf כ
81 Jeg tæres bort av lengsel etter din frelse, jeg venter på ditt ord.
82 Øynene slukner, jeg venter på dine ord, jeg spør: «Når vil du trøste meg?»
83 Jeg er blitt som en skinnsekk i røyk, likevel glemmer jeg ikke dine forskrifter.
84 Hvor mange dager har din tjener igjen? Når vil du felle dom over dem som jager meg?
85 De frekke graver fallgraver for meg i strid med din lov.
86 Pålitelige er alle dine bud. Hjelp meg! De jager meg med løgn.
87 De har nesten gjort ende på meg her på jorden, men jeg forlater ikke dine påbud.
88 Gi meg liv i din godhet, så vil jeg holde lovbudet fra din munn. Lamed ל
89 I evighet, HERRE, står ditt ord fast i himmelen.
90 Din trofasthet varer fra slekt til slekt, du har grunnfestet jorden, og den består.
91 Etter dine lover består de til denne dag, for alle ting må tjene deg.
92 Hvis jeg ikke fryder meg over din lov, går jeg til grunne i min nød.
93 Jeg glemmer aldri dine påbud, ved dem gir du meg liv.
94 Frels meg, for jeg er din! Jeg spør etter dine påbud.
95 De lovløse venter på å ødelegge meg, jeg tenker på dine lovbud.
96 Jeg ser at alt som er fullkomment, har en grense, men ditt bud når uendelig vidt. Mem מ
97 Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.
98 Ditt bud gjør meg mer vis enn mine fiender. Det er alltid hos meg.
99 Jeg skjønner mer enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud.
100 Jeg har mer innsikt enn de gamle, for jeg tar vare på dine påbud.
101 Jeg holder føttene borte fra onde veier så jeg kan ta vare på ditt ord.
102 Jeg viker ikke fra dine lover, for du veileder meg.
103 Hvor søte dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen.
104 Jeg får innsikt av dine påbud, derfor hater jeg falske veier. Nun נ
105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har sverget, og det står jeg ved, at jeg vil holde dine rettferdige lover.
107 Jeg er dypt nedbøyd. HERRE, gi meg liv slik du har sagt!
108 HERRE, ta imot gaven fra min munn og lær meg dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men glemmer ikke din lov.
110 De lovløse satte en snare for meg, men jeg går meg ikke vill, bort fra dine påbud.
111 Dine lovbud er min eiendom for alltid, de gleder mitt hjerte.
112 Jeg bøyer hjertet mot dine forskrifter for alltid, til evig tid. Samek ס
113 Jeg hater dem som har et delt hjerte, men jeg elsker din lov.
114 Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115 Vik fra meg, voldsmenn! Jeg vil ta vare på budene fra min Gud.
116 Hold meg oppe slik du har sagt, så jeg kan leve. La ikke mitt håp bli til skamme!
117 Støtt meg så jeg blir berget og alltid har dine forskrifter for øye.
118 Alle som forviller seg bort fra dine forskrifter, vraker du, for de farer med svik og løgn.
119 Alle de lovløse i landet fjerner du som slagg, derfor elsker jeg dine lovbud.
120 Kroppen skjelver av redsel for deg, jeg frykter dine lover. Ajin ע
121 Jeg har gjort det som er rett og rettferdig. Overlat meg ikke til dem som vil undertrykke meg!
122 Gå god for din tjener så det går ham vel. La ikke de frekke undertrykke meg!
123 Øynene slukner, jeg venter på din frelse og på ditt rettferdige ord.
124 Vis godhet mot din tjener, lær meg dine forskrifter!
125 Jeg er din tjener, gi meg innsikt så jeg kan kjenne dine lovbud!
126 Det er tid for å gripe inn, HERRE, for de har brutt din lov.
127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull.
128 Derfor retter jeg meg etter alle dine påbud, jeg hater alle falske veier. Pe פ
129 Underfulle er dine lovbud, derfor tar jeg vare på dem.
130 Dine ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt.
131 Med lengsel åpner jeg munnen, for jeg tørster etter dine bud.
132 Vend deg til meg og vær meg nådig! Det er rett mot dem som elsker ditt navn.
133 Gjør mine fottrinn faste slik du har sagt, la ingen urett få makt over meg!
134 Fri meg fra dem som bruker vold, så vil jeg holde dine påbud!
135 [160] La ditt ansikt lyse over din tjener, lær meg dine forskrifter!
136 Tårene strømmer fra mine øyne på grunn av dem som ikke holder din lov. Tsade צ
137 Du er rettferdig, HERRE, dine lover er rette.
138 Du gir dine lovbud i rettferd og i din store troskap.
139 Min lidenskap gjør ende på meg, for motstanderne mine har glemt dine ord.
140 Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det.
141 Jeg er ung og foraktet, men jeg glemmer ikke dine påbud.
142 Din rettferd er alltid rett, din lov er sannhet.
143 Nød og trengsel er kommet over meg, men jeg fryder meg over dine bud.
144 Dine lovbud er alltid rette. Gi meg innsikt så jeg kan leve! Qof ק
145 Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, HERRE! Dine forskrifter vil jeg ta vare på.
146 Jeg roper til deg, frels meg så jeg kan holde dine lovbud!
147 Før morgengry roper jeg. Jeg venter på ditt ord.
148 Med øynene åpne går jeg inn i hver nattevakt for å grunne på ditt ord.
149 Hør meg i din miskunn, HERRE, gi meg liv etter dine lover!
150 De som skamløst jager meg, er nær, de er langt borte fra din lov.
151 HERRE, du er nær, alle dine bud er sannhet.
152 Av dine lovbud har jeg lenge skjønt at du har grunnlagt dem for evig. Resj ר
153 Se min nød og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154 Før min sak og kjøp meg fri, gi meg liv etter ditt ord!
155 For de lovløse er hjelpen langt borte, de spør ikke etter dine forskrifter.
156 HERRE, din barmhjertighet er stor, gi meg liv etter dine lover!
157 Det er mange som jager meg og står meg imot, men jeg bøyer ikke av fra dine lovbud.
158 Jeg ser de troløse og kjenner avsky, de tar ikke vare på ditt ord.
159 Se, jeg elsker dine påbud! HERRE, gi meg liv i din miskunn!
160 Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. Sjin ש
161 Stormenn jager meg uten grunn, men i hjertet frykter jeg ditt ord.
162 Jeg gleder meg over ditt ord lik en som vinner stort krigsbytte.
163 Jeg hater og avskyr løgn, men jeg elsker din lov.
164 Sju ganger om dagen lovsynger jeg deg for dine rettferdige lover.
165 Stor fred har de som elsker din lov, ingen ting får dem til å snuble.
166 HERRE, jeg venter på din frelse, jeg følger dine bud.
167 Jeg tar vare på dine lovbud, og jeg elsker dem høyt.
168 Jeg har holdt dine bud og påbud, du kjenner alle mine veier. Taw ת
169 HERRE, la ropet mitt nå fram til deg, gi meg innsikt etter ditt ord!
170 La min bønn komme fram for deg, berg meg, som du har sagt!
171 La leppene strømme over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172 La tungen synge ut ditt ord, for alle dine bud er rettferdige.
173 La din hånd komme meg til hjelp, for jeg har valgt dine påbud.
174 HERRE, jeg lengter etter din frelse, jeg fryder meg over din lov.
175 La meg leve og lovsynge deg, la dine lover være min hjelp!
176 Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, jeg har ikke glemt dine bud.

Klagesangene 3 : 27
27 Det er godt for en mann å bære åk mens han er ung. Jod י

1. Korinter 13 : 11
11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

5. Mosebok 28 : 1 – 68
1 Hvis du nå vil adlyde HERREN din Guds røst og trofast følge alle hans bud som jeg gir deg i dag, da skal HERREN din Gud sette deg høyt over alle folkeslag på jorden,
2 og alle disse velsignelsene skal komme over deg og nå deg, så sant du er lydig mot HERREN din Gud:
3 Velsignet er du i byen og velsignet ute på marken!
4 Velsignet er frukten av ditt morsliv, frukten av din åkerjord og frukten av din buskap, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!
5 Velsignet er din kurv og ditt bakstetrau!
6 Velsignet er du når du går inn, og velsignet er du når du går ut!
7 Når fiender angriper deg, skal HERREN gjøre det slik at du beseirer dem. Om de kommer mot deg på én vei, skal de flykte for deg på sju.
8 HERREN skal befale velsignelse over deg, over din matbod og i alt ditt arbeid. Ja, HERREN din Gud skal velsigne deg i det landet som han gir deg.
9 Dersom du holder budene fra HERREN din Gud og går på hans veier, vil HERREN gjøre deg til sitt hellige folk, slik han med ed har lovet deg.
10 [49] Da skal alle folk på jorden få se at HERRENS navn er ropt ut over deg, og de skal frykte deg.
11 HERREN skal gi deg rikelig av det som godt er, både frukt av ditt morsliv og frukt av din buskap og frukt av din åkerjord, på den jorden HERREN med ed lovet dine fedre at han ville gi deg.
12 HERREN skal åpne sitt velfylte forrådskammer, himmelen, for deg. Han skal gi landet regn i rett tid og velsigne alt dine hender gjør. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv trenger du ikke å låne.
13 [50]HERREN vil gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid komme høyere, aldri lavere, så sant du lyder budene fra HERREN din Gud som jeg gir deg i dag, så du holder dem og gjør etter dem.
14 Du skal ikke vike av fra noen av de budene jeg gir deg i dag, verken til høyre eller venstre, ikke følge andre guder og ikke dyrke dem.
15 Men hvis du ikke adlyder HERREN din Guds røst, ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, og ikke gjør etter dem, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg:
16 Forbannet er du i byen og forbannet ute på marken!
17 Forbannet er din kurv og ditt bakstetrau!
18 Forbannet er frukten av ditt morsliv og frukten av din åkerjord, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe!
19 Forbannet er du når du går inn, og forbannet når du går ut!
20 HERREN skal sende forbannelse, forvirring og plage over deg og over alt dine hender gjør, til du blir utryddet og brått går til grunne, fordi du gjorde det onde og forlot meg.
21 HERREN skal la pesten bli hengende ved deg til den gjør ende på deg i det landet du nå går inn i for å legge det under deg.
22 [51]HERREN skal slå deg med tæring og betennelse, med frysninger og feber, med tørke, kornsot og svartrust, og det skal forfølge deg til du går til grunne.
23 Himmelen over hodet ditt skal bli til bronse og jorden under deg til jern.
24 HERREN skal forvandle regnet over landet ditt til sand og støv. Fra himmelen skal det falle ned over deg til du blir utryddet.
25 HERREN skal gjøre det slik at du beseires av dine fiender. Drar du ut mot dem på én vei, skal du flykte for dem på sju. Du skal bli til skrekk for alle riker på jorden.
26 Likene av dere skal bli til føde for alle fugler under himmelen og for dyrene på marken, og ingen skal skremme dem bort.
27 HERREN skal slå deg med Egypts verkebyller, med byller, skabb og skurv som ikke kan helbredes.
28 HERREN skal slå deg med vanvidd, blindhet og sinnsforvirring.
29 Midt på dagen skal du famle deg fram som den blinde famler i mørke. Du skal ikke lykkes på din vei. Du blir undertrykt og utplyndret dag etter dag, og det er ingen som hjelper.
30 Binder du deg til en kvinne, skal en annen mann voldta henne. Bygger du et hus, får du ikke bo i det. Planter du en vinmark, får du ikke ta den i bruk.
31 Oksen din skal slaktes mens du ser på, og du får ikke spise kjøttet. Eselet ditt skal røves rett for øynene på deg og kommer aldri tilbake til deg. Småfeet ditt skal fiendene få, og det er ingen som hjelper deg.
32 Sønnene og døtrene dine skal overgis til et fremmed folk. Du skal se og lengte etter dem hele tiden, men forgjeves, for du er maktesløs.
33 Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av jorden din og det du har vunnet med alt ditt strev. Du blir undertrykt og tråkket på, dag etter dag.
34 Du skal bli gal av det synet du får se.
35 HERREN skal slå deg på knærne og på lårene med ondartede verkebyller som ikke kan helbredes; de skal bre seg fra hode til hæl.
36 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein.
37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.
38 Mye korn skal du så i åkeren, men lite får du høste inn, for gresshoppene eter det opp.
39 Vinmarker skal du plante og dyrke, men du får verken drikke eller lagre vin, for marken eter dem opp.
40 Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men du får ikke salve deg med olje, for olivenfrukten faller ned.
41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke tilhøre deg, for de må gå i fangenskap.
42 Alle trærne dine og grøden på jorden din skal gresshoppene ta.
43 Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere.
44 Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg. De skal forfølge deg og nå deg igjen til du blir utryddet, fordi du ikke adlød HERREN din Gud og ikke holdt de budene og forskriftene som han har gitt deg.
46 De skal være tegn og varsel for deg og etterkommerne dine til alle tider.
47 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod,
48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg, og være sulten, tørst og naken og mangle alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, helt til han har utryddet deg.
49 HERREN skal sende over deg et folkeslag fra det fjerne, fra jordens ende, som en stupende ørn, et folk med et språk som du ikke forstår,
50 et folkeslag med harde ansikter, som ikke tar hensyn til de gamle og ikke er nådig mot de unge.
51 De skal ete opp frukten av buskapen din og frukten av åkerjorden, til du blir utryddet. De lar verken korn, ny vin eller fin olje være igjen til deg, verken avkommet av storfeet ditt eller tilveksten til småfeet. De fortsetter til de har utryddet deg.
52 De skal omringe deg i alle byene dine, helt til de styrter ned, de høye festningsmurene som du stolte på overalt i landet ditt. De skal omringe deg i alle byene i hele landet som HERREN din Gud gir deg.
53 Og i den trengsel og nød som fienden fører over deg, skal du spise dine egne barn, kjøttet av sønnene og døtrene som HERREN din Gud har gitt deg.
54 Den fineste og mest bortskjemte mann hos deg vil være så ond mot sin bror og sin egen kone og mot de barna han ennå har tilbake,
55 at han ikke unner en eneste av dem å få kjøtt av barna han spiser. For han har ikke noe annet igjen i den trengsel og nød som fienden fører over deg i alle byene dine.
56 Og den fineste og mest bortskjemte kvinne, som aldri har prøvd å sette foten på jorden, så fin og bortskjemt som hun var, skal ikke unne sin egen mann og sin sønn og datter
57 etterbyrden som kommer ut mellom beina hennes, eller barna hun har født. Fordi hun mangler alt, spiser hun dem i hemmelighet, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i byene dine.
58 Dersom du ikke trofast følger hvert ord i denne loven som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette ærerike og skremmende navnet, HERREN din Gud,
59 da skal HERREN sende ufattelige plager over deg og dine etterkommere, store plager og onde sykdommer som ingen ende vil ta.
60 Han skal igjen sende over deg alle Egypts smittsomme sykdommer som du gruer for, og de skal bli hengende ved deg.
61 Også alle de sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal HERREN sende over deg, helt til du blir utryddet.
62 Bare en liten flokk skal bli igjen av dere som før var tallrike som stjernene på himmelen. For du adlød ikke HERREN din Gud.
63 Slik HERREN før gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere tallrike, skal han nå glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og skal legge under deg.
64 HERREN skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du dyrke andre guder som verken du eller dine fedre har kjent: stokk og stein.
65 Blant disse folkeslagene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal HERREN gi deg et urolig hjerte, et sviktende syn og et motløst sinn.
66 Livet ditt skal henge i en tråd. Dag og natt skal du leve i frykt og aldri være trygg for ditt liv.
67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik frykt skal du kjenne i ditt hjerte, og så redselsfullt er det du får se.
68 HERREN skal føre deg på skip tilbake til Egypt, den veien jeg sa at du aldri mer skulle se. Der skal dere by dere fram til å bli solgt til fiendene som slaver og slavekvinner, men ingen vil kjøpe.