Dette er bibelversene som snakker om mangfold
Jakob 2 : 1 – 26
1 Mine søsken! Dere kan ikke tro på vår Herre Jesus Kristus, herlighetens Herre, og samtidig gjøre forskjell på folk.
2 [5] Sett at det kommer to menn inn i forsamlingen deres, den ene i staselige klær og med gullring på fingeren, den andre fattig og i skitne klær.
3 Så legger dere merke til ham med de staselige klærne og sier: «Vær så god, her er en god plass», men til den fattige: «Du kan stå der!» eller: «Sett deg her ved føttene mine!»
4 Har dere ikke da skapt et skille blant dere? Er dere ikke blitt dommere med onde tanker?
5 Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem som elsker ham?
6 Men dere har foraktet den fattige! Er det ikke de rike som undertrykker dere og drar dere fram for retten?
7 Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere?
8 Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett.
9 Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere.
10 For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter.
12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle.
13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.
14 Hva hjelper det, søsken, om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?
15 Sett at en bror eller søster ikke har klær og mangler mat for dagen,
16 og en av dere sier til dem: «Gå i fred, hold dere varme og spis dere mette» — hva hjelper det, dersom dere ikke gir dem det kroppen trenger?
17 Slik er det også med troen: i seg selv, uten gjerninger, er den død.
18 Kanskje vil noen si: «Du har tro, jeg har gjerninger.» Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg ut fra gjerningene vise deg min tro.
19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde åndene tror det — og skjelver!
20 Du tankeløse menneske, vil du ikke innse at tro uten gjerninger er til ingen nytte?
21 Var det ikke på grunn av gjerninger at vår far Abraham ble kjent rettferdig da han bar fram Isak, sønnen sin, som offer på alteret?
22 Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
23 Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig, og han ble kalt «Guds venn».
24 Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro.
25 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei.
26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.
Johannes’ åpenbaring 7 : 9
9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Kolosserne 1 : 16 – 17
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter — alt er skapt ved ham og til ham.
17 [7] Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
Romerne 14 : 1 – 23
1 Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.
2 [34] Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.
3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 [35] Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol,
11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.
12 [36] Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap {{for Gud}}.
13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.
14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.
15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser.
16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott.
17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.
19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.
20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall.
21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.
23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.
Matteus 28 : 19
19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
Malaki 2 : 10
10 Har vi ikke alle én far, har ikke den ene Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt?
Johannes 4 : 4 – 26
4 Han måtte reise gjennom Samaria,
5 og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef.
6 [23] Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
7 Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.»
8 Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.
10 Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
11 «Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra?
12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.»
13 Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen.
14 Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
15 Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
16 Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.»
17 «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus.
18 «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.»
19 «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen.
20 [24] «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»
21 Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.
22 Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23 Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.
24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25 «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen — Messias er det samme som Kristus — «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»
26 [25] Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
Leave a Reply