legge fortiden bak seg

Dette er bibelversene som snakker om legge fortiden bak seg

Filipperne 3 : 13 – 14
13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran,
14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

2. Korinter 5 : 17
17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Galaterne 2 : 20
20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Filipperne 3 : 13
13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran,

2. Korinter 5 : 17 – 18
17 Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!
18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.

1. Johannes 1 : 9
9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.

Filipperne 3 : 14
14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Johannes 5 : 16 – 18
16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham.
17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»
18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.

Johannes 3 : 3
3 [18] Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»

Jesaja 24 : 1 – 23
1 Se, HERREN herjer jorden og legger den øde, fordreier ansiktet på den og sprer dem som bor der.
2 Da går det folk som prest, slave som herre, slavekvinne som husfrue, kjøper som selger, långiver som låntaker, innkrever som skyldner.
3 Herjes, herjes skal jorden og plyndres, plyndres, for dette ordet har HERREN talt.
4 Jorden sørger og visner, verden tørker bort og visner, både jorden og det høye tørker bort.
5 Jorden er vanhelliget av dem som bor der. For de har overtrådt lover, forandret forskrifter, brutt den evige pakt.
6 Derfor blir jorden fortært av forbannelse. De som bor der, må bøte for sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, bare en liten rest blir tilbake.
7 Den nye vinen sørger, vinstokken tørker bort, alle som var glade i hjertet, må sukke.
8 Trommenes glede tar slutt, lyden av jubel stilner, lyrens glede tar slutt.
9 Folk drikker ikke vin til sang, det sterke smaker bittert for den som drikker.
10 Knust er den øde byen, stengt er hvert hus, ingen slipper inn.
11 I gatene er det klagerop, de har ikke vin, all glede har mørknet, fryd er forvist fra landet.
12 Byen er lagt øde, porten er knust.
13 For blant folkene på jorden skal det bli som når en slår ned oliven, som når de siste druene plukkes.
14 De roper høyt og jubler over HERRENS velde. De roper av glede i vest.
15 «Så gi ære til HERREN i øst, til HERREN Israels Guds navn ved kystene i vest!»
16 Fra jordens ende hører vi sanger til Den rettferdiges pris. Men jeg må si: Det er ute med meg, ute med meg, ve meg! Svikere sviker! Svik! Svikere sviker!
17 Det blir gru og grav og garn for deg som bor på jorden!
18 Den som flykter fra gru, skal falle i grav, kommer han seg opp av graven, skal han fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19 Jorden revner og rister, jorden vakler og vingler, jorden skjelver og skaker.
20 Jorden sjangler som en drukken og svaier som et skur. Synden ligger tungt på den, den faller og reiser seg ikke mer.
21 Den dagen skal HERREN straffe den høye hær i det høye og jordens konger på jorden.
22 De skal samles som fanger i et hull, stenges inne i et fengsel og langt om lenge få sin straff.
23 Da skal månen bli til spott og solen til skamme. For HERREN over hærskarene er konge på Sion-fjellet og i Jerusalem. Hans eldste skal se hans herlighet.

Johannes 21 : 15 – 25
15 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!»
16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!»
17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!
18 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.»
19 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: «Følg meg!»
20 Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?»
21 Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal skje med ham?»
22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!»
23 Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?»
24 [96] Det er denne disippelen som vitner om alt dette og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitneutsagn er sant.
25 Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives.

Romerne 12 : 3
3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

Salmene 37 : 1 – 40
1 [54] Av David. Alef א Bli ikke sint på voldsmenn, misunn ikke dem som gjør urett!
2 Som gresset visner de fort, som grønne vekster tørker de inn. Bet ב
3 Stol på HERREN og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap!
4 Ha din lyst og glede i HERREN, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Gimel ג
5 Legg din vei i HERRENS hånd! Stol på ham, så griper han inn.
6 Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys dag. Dalet ד
7 Vær stille for HERREN og vent på ham! Bli ikke sint på den som lykkes med sin vei, den som setter i verk onde planer! He ה
8 Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde.
9 For voldsmenn skal utryddes, men de som venter på HERREN, skal arve landet. Waw ו
10 [55] Om en liten stund er den lovløse borte. Ser du etter ham der han var, er han ikke der.
11 Men de hjelpeløse skal arve landet og glede seg over varig fred. Zajin ז
12 Den urettferdige legger onde planer mot den rettferdige og skjærer tenner mot ham.
13 Herren ler av ham, for han ser at hans dag skal komme. Het ח
14 De lovløse drar sverdet og spenner buen. De vil felle den hjelpeløse og fattige, slakte ned den som går på rett vei.
15 Sverdet skal ramme deres eget hjerte, buene skal brytes i stykker. Tet ט
16 Det lille den rettferdige har, er bedre enn de urettferdiges store rikdom.
17 For de urettferdiges armer skal brytes, men HERREN holder de rettferdige oppe. Jod י
18 HERREN kjenner de helhjertedes dager, deres arv skal vare til evig tid.
19 De blir ikke til skamme i onde tider, når det er hungersnød, får de spise seg mette. Kaf כ
20 Men de lovløse går til grunne. HERRENS fiender forsvinner som blomsterprakten på marken, de blir borte som røyk. Lamed ל
21 Den urettferdige låner og betaler ikke, den rettferdige er barmhjertig og gavmild.
22 De HERREN velsigner, skal arve landet, de han forbanner, skal ryddes ut. Mem מ
23 HERREN gjør mannens steg faste og gleder seg over hans vei.
24 Om han faller, går han ikke over ende, for HERREN holder hans hånd. Nun נ
25 Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, aldri har jeg sett en rettferdig forlatt eller hans barn be om brød.
26 Han er alltid barmhjertig og låner ut, hans barn blir en velsignelse. Samek ס
27 Vend deg bort fra det onde og gjør det gode, så skal du bo trygt for alltid.
28 For HERREN elsker det som er rett, sine trofaste vil han ikke forlate. Ajin ע De blir bevart til evig tid, men barn av urettferdige blir utryddet.
29 De rettferdige skal arve landet og alltid få bo i det. Pe פ
30 I den rettferdiges munn er visdom, hans tunge taler rett.
31 Guds lov er i hans hjerte. Hans fot skal aldri vakle. Tsade צ
32 Den urettferdige vokter på den rettferdige og prøver å ta hans liv.
33 HERREN overgir ham ikke i den urettferdiges hånd og dømmer ham ikke skyldig i retten. Qof ק
34 Vent på HERREN og hold deg til hans vei! Han løfter deg opp så du arver landet. Du får se at de lovløse blir utryddet. Resj ר
35 Jeg så en lovløs voldsmann. Han brisket seg som en frodig seder.
36 Siden kom jeg forbi, da var han borte! Jeg lette, han var ikke å finne. Sjin ש
37 Legg merke til den som er helhjertet. Se på den som er oppriktig! Det er fremtid for den som skaper fred.
38 Men lovbrytere går alle til grunne, de lovløse får sin fremtid hugget av. Taw ת
39 De rettferdige får sin hjelp fra HERREN, han er deres vern i trengselens tider.
40 HERREN hjelper dem og berger dem. Han berger dem fra de urettferdige og frelser dem, for de søker tilflukt hos ham.

Romerne 6 : 1 – 6
1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?
2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?
3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?
4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.
5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.
6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.