Dette er bibelversene som snakker om legalisme
Efeserne 2 : 8
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Kolosserne 2 : 20 – 23
20 Når dere med Kristus døde bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da leve som i verden og rette dere etter slike bud som
21 «ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
22 De gjelder jo ting som er ment til å brukes og forgå. Alt dette er bare menneskers bud og lærdommer.
23 [17] Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å gjøre kjøttet tilfreds.
Titus 3 : 5
5 [12] Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd,
Romerne 10 : 4
4 [26] For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettferdig.
Galaterne 5 : 13 – 15
13 [27] Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet.
14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.
15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!
Romerne 14 : 1 – 23
1 Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.
2 [34] Én har en tro som tillater ham å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker.
3 Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham.
4 Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe.
5 [35] Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.
6 Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud.
7 For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
8 Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.
9 Det var derfor Kristus døde og ble levende igjen, for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 Men du, hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol,
11 for det står skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne Gud.
12 [36] Så skal altså hver enkelt av oss avlegge sitt eget regnskap {{for Gud}}.
13 La oss ikke lenger dømme hverandre! Døm heller slik: Ingen må få sin bror eller søster til å snuble og falle.
14 I Herren Jesus vet jeg sikkert og visst at ingenting er urent i seg selv. Men for den som mener at noe er urent, er det urent.
15 Hvis du sårer din bror eller søster med det du spiser, går du ikke fram med kjærlighet. Den som Kristus døde for, må ikke du føre i fortapelse med det du spiser.
16 La ikke det gode dere eier, bli utsatt for spott.
17 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.
18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker.
19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet.
20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall.
21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.
22 Den tro du har, skal du ha for deg selv, for Guds ansikt. Salig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger.
23 Men den som spiser med tvil, er dømt fordi det ikke skjer i tro. Alt som ikke skjer i tro, er synd.
Matteus 5 : 20 – 48
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.
21 Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’
22 [23] Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.
23 Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg,
24 så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror. Så kan du komme og bære fram offergaven din!
25 Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26 [24] Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
27 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’
28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
29 Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.
30 Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.
31 Det er sagt: ‘Den som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.’
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
33 Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke sverge falskt’ og: ‘Du skal holde det du har lovet Herren med ed’.
34 Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,
35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store kongens by.
36 Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart.
37 La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.
38 Dere har hørt det er sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’
39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også.
41 [25] Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham.
42 Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
43 Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’
44 [26] Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, {{velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,}} og be for dem som {{mishandler dere og}} forfølger dere.
45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige.
46 [27] Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme?
47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?
48 [28] Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.
2. Korinter 3 : 6
6 han som også gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
Hebreerne 11 : 6
6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
Romerne 10 : 9
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
Romerne 5 : 1 – 21
1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.
3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.
5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.
7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god.
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!
10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!
11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.
12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov.
14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.
15 [12] Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.
16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.
17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.
19 Slik det ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige.
20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.
21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Kolosserne 2 : 6
6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham,
Leave a Reply